Utroskap

[Gjest elskerinne]

I april i år innledet jeg et forhold med en kollega. Han har en samboer og et barn som nå er 6 mnd. Før vi innledet et forholdet hadde jeg rene kryssforhøret av mannen. Jeg ga sterkt uttrykk for at jeg ønsker meg et seriøst forhold, at jeg ikke var ute etter å være elskerinne over lang tid. Jeg er 34 år og drømmer om mann og barn og har endelig jobbet meg gjennom en forferdelig kjærlighetssorg som jeg trodde skulle ta livet av meg. Han fortalte han ville forlate samboeren sin men at det var altfor tidlig å gjøre dette nå som jenta er så liten. Han kan ikke ha omsorg for henne nå annenhver helg pga ammingen og at samboeren trenger han veldig. Han og samboeren har vært til rådgiving for sine problemer men til ingen nytte. Graviditeten var heller ikke planlagt. Problemene deres startet lenge før barnet kom. De krangler mye. Jeg forstår at det er vanskelig for han å fortelle nøyaktig når han vil gå. Da vi møttes sist sa jeg at jeg kan vente på han til over jul og at han må bestemme seg for om han vil ha meg inn eller ut av livet sitt. At jeg ikke er noe leketøy. Jeg tror ikke han tok meg veldig alvorlig. Da jeg spurte om han trodde vi ville dra på ferie sammen til neste år var han veldig vag. Det kunne han ikke vite og han vil ordne opp med sin samboer på en ryddig måte slik at han kan samarbeide med henne om datteren når den tid kommer. Han syns jeg er altfor seriøs og vil jeg skal ta litt lettere på dette. Han fleiper veldig og tuller om temaet og blir tydelig ukomfortabel når jeg bringer det på bane. Nå er han på ferie og vi skal ikke ha kontakt på noen uker. Jeg fikk aldri noe direkte svar av han men sendte melding før han dro og gjentok at han må tenke seriøst over intensjonen med forholdet vårt og at jeg gjerne venter men vil vite hvor lenge og at han mener alvor. Jeg kan godt strekke meg lengere enn til over jul, men en ny sommer er helt uaktuelt. Jeg trenger bare vite at jeg ikke venter forgjeves! Hva kan jeg kreve av han, hva kan jeg forvente? Er det lettere for en mor om far flytter ut når barnet er 11/2 år enn når barnet er 1 år? De siste 6 mnd er fryktelig lenge for meg. Det store spørsmålet mitt er vel egentlig "Will he really leave her for me?"

[frosken]

Du kan vel ikke kreve noe som helst av ham, tenker jeg. Han var samboer med nyfødt barn da du ble sammen med ham, og etter min oppfatning bør han prioritere relasjonen til sin familie fremfor dine følelser.

[Gjest AveM]

Ene venninna mi ventet på en mann som var i et såkalt dårlig forhold. Han utsatte hele tiden å flytte fra kona av ulike grunner. Hun var syk, barna var syk, ene barnet skulle begynne på skolen, det var sommer, det var jul, påske osv. Da ca 5 år var gått oppdaget hun at han hadde enda ei som gikk og ventet..

Jeg vil råde deg til å gå videre i livet. Han har tatt sitt valg, han ønsker å være med familien sin. Det er jo tydelig at han ønsker deg i livet også, men kun som krydder.

[Gjest Persille]

Spørsmålet er vel egentlig hva du venter på? En mann som forlater samboer og lite barn for elskerinne over lang tid - er du sikker på at han ikke gjør det igjen?

Vil du sette deg selv i den posisjonen?

Når det er sagt; gjør det slutt - og si til ham at han kan ringe når han blir singel, inntil det dater du andre og går videre. Da finner du ut om han virkelig vil ha deg eller ikke. Enten så kommer han - eller så gjør han det ikke.

[Babette]

Dette er risikosport. Og siden du pusher på for å få ham til å gå fra kona, er det stor fare for at selv om han velger deg, vil han vippe tilbake til henne senere. I tillegg vil han gnages av dårlig samvittighet, og ekskona vil sannsynligvis ikke sitte stille og se på det som skjer.

Ønsker du virkelig å utsette deg for dette?

I følge Dr. Phil er det dessuten stor fare for at du om noen år går hjemme og vagger høygravid, mens han beiler til den nye, unge sekretæren på jobben: "If they do it with you, they`ll do it to you".

[Gjest jøjemeg]

Du skriver "Jeg ga sterkt uttrykk for at jeg ønsker meg et seriøst forhold"

Og til det valgte du en opptatt mann som i tillegg er nybakt far???

[MiLLa36]

Hei!

Det er jo temmelig tydelig at han ikke er klar for å gå fra kona. Synes som andre sier at du skal holde deg langt borte fra ham frem til han eventuellt blir singel. Du må jo spørre deg selv hva i alle dager du driver med. Vil du virkelig ha et liv sammen med ham? Tror du at du kan stole på ham om dere blir sammen?

Finn deg en annen du:) Lykke til uansett!

[teajenta]

Tror du absolutt bør bite deg merke i de rådene som er gitt her tidligere. Hva sier det han driver med om han selv? Tror neppe han der går ut av forholdet med det første, og tror enda mindre dine krav hjelper på. Er du sikker på at han vil ha et seriøst forhold? Kanskje han bare er ute etter en elskerinne?

La han bare være sier jeg. Kom deg ut og finn deg en ny! Finn deg en som er singel, så slipper du alt dette brydderiet.

Ikke for å være frekk, men jeg fatter ikke hvorfor noen går etter noen som er opptatt. Har alltid tenkt at det er den som er opptatt, som er skyld i utroskap. Men, må da kunne være mulig å ligge unna for single også!?

[Lillemus]

Det er ganske utrolig at kvinner til stadighet går i denne fella - eller tror du virkelig selv på at han kommer til å gå fra henne? Hvor mange menn tror du virkelig snakker sant når de sier at de har hatt problemer i forholdet, at kona ikke forstår ham og at han skal gå fra henne bare ungen blir litt større?

Og hva vil senere hindre ham i gå bak ryggen på deg og gjøre akkurat det samme?

Våkn opp kvinne og finn deg en som er ledig på markedet!

[Babette]

Tillegg til mitt første svar: Du skriver at du nettopp har kommet deg gjennom en forferdelig kjærlighetssorg som holdt på å ta livet av deg.

Det du nå gjør, blir som å falle av sykkelen og slå på deg hjernerystelse fordi du ikke brukte hjelm. Og så snart du er frisk igjen, legger du ut på sykkeltur igjen, også denne gangen uten hjelm.

Du skjønner vel at sjansen for å gå tapende ut er temmelig stor?

[Gjest Anne Lill2]

Jeg har vært gjennom dette for en tid tilbake. Vi møttes på et idrettsarrangement og jeg falt pladask for han. Da vi en tid senere skulle møtes på et høyfjellshotell, hadde han datteren på 10 år med seg!!!!! Tanken var nok å plassere henne på et rom mens vi var sammen. Det viste seg at han var gift og hadde tre barn hjemme. Det såret meg inderlig at han ikke hadde fortalt dette til meg før vi innledet et seksuelt forhold. Etter denne episoden vegrer jeg meg til å innlede noe nytt forhold med noen. Lurer på hvorfor menn gjør slikt mot familien sin?

[Gjest elskerinne]

Tillegg til mitt første svar: Du skriver at du nettopp har kommet deg gjennom en forferdelig kjærlighetssorg som holdt på å ta livet av deg.

Det du nå gjør, blir som å falle av sykkelen og slå på deg hjernerystelse fordi du ikke brukte hjelm. Og så snart du er frisk igjen, legger du ut på sykkeltur igjen, også denne gangen uten hjelm.

Du skjønner vel at sjansen for å gå tapende ut er temmelig stor?

Hei og takk for mange gode råd. Jeg forstår jeg ikke scorer veldig mange poeng ved å være elskerinne. Det er så sjelden jeg treffer noen jeg liker og vanskelig å sette på bremsen når responsen er så stor. Men jeg vet det ikke er spsielt pent gjort. Jeg tenker og tenker og vurderer sterkt og trekke meg fra det hele. Spesielt fordi at sjansen for at jeg skal bli lykkelig er relativt liten. Jeg kan jo gjøre slik "persille" skrev, nemlig gå videre i livet mitt og be han ta kontakt når han har ordnet opp i sitt.

Jeg er fryktelig ambivalent. Fornuft og følelser vet du...

Utover det er jeg faktisk en veldig hyggelig jente..

Flere råd tas imot med takk.

[Gjest elskerinne2]

Jeg var en gang der du er nå. Det er seks år siden. Jeg singel, ble sjekket opp av mann med dame og barn. Jeg ba ham uttallige ganger om å gjøre seg ferdig der han var, så kunne han komme. Men så ble mine følelser for sterke for ham, jeg ble forelsket. Jeg prøvde å holde meg vekk, prøvde å tenke fornuftig å alt det der...

Han var fast bestemt på å forlate henne. Men ting tar tid! Det ble vår, sommer, høst, vinter. Jeg ga ham et ultimatum, henne eller meg, det nærmet seg jul. Det kunne ikke bli verre enn denne ventinga i alle fall. Han ville feire jula med de. Greit for meg, den jula ble ryddet ut 3 januar. Han kom i slutten av januar. Å gjett, vi er enda sammen. Ingen av oss har hatt det bedre. Men du må huske at han alltid kommer til å ha kontakt med eksen sin, de har jo et barn sammen. Blir du å takle det? Det er ikke alltid bare bare.

[Gjest elskerinne]

Jeg var en gang der du er nå. Det er seks år siden. Jeg singel, ble sjekket opp av mann med dame og barn. Jeg ba ham uttallige ganger om å gjøre seg ferdig der han var, så kunne han komme. Men så ble mine følelser for sterke for ham, jeg ble forelsket. Jeg prøvde å holde meg vekk, prøvde å tenke fornuftig å alt det der...

Han var fast bestemt på å forlate henne. Men ting tar tid! Det ble vår, sommer, høst, vinter. Jeg ga ham et ultimatum, henne eller meg, det nærmet seg jul. Det kunne ikke bli verre enn denne ventinga i alle fall. Han ville feire jula med de. Greit for meg, den jula ble ryddet ut 3 januar. Han kom i slutten av januar. Å gjett, vi er enda sammen. Ingen av oss har hatt det bedre. Men du må huske at han alltid kommer til å ha kontakt med eksen sin, de har jo et barn sammen. Blir du å takle det? Det er ikke alltid bare bare.

Takk for melding. Det er altså mulig, det jeg håper på.Det er jo det vil, at det skal ordne seg. Jeg har jo følelser for mannen, hvis ikke hadde jeg aldri orket dette.

Ang kontakten med henne så tenker jeg at det problemet får vi ta når det kommer. Jeg håper aldri hun finner ut at vi har vært sammen før et evt brudd. Da håper jeg det vil bli lettere, etterhvert om ikke annet.

Men, jeg burde vel heller finne meg en pent brukt, singel mann uten barn, men det er ikke hver dag man treffer noen man liker. Jeg tenker uansett å ta en alvorlig prat med han etter ferien.

[Sofline]

Han vil ikke forlate henne for deg. 99% sikkert!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei! Nei, slik du beskriver historien din, er det lite som får meg til å tro på denne mannen annet enn som elsker for deg. Han vil som så mange andre ha både i pose og sekk. Og slike menn gjør hva det skal være for å holde elskerinnen på limpinnen. Jeg har rett og slett lyst til å advare deg mot slike dobbeltmenn. Hadde han hatt seriøse tanker med forholdet til deg, og snakket sant om avviklingen av det faste hjemme, da hadde han nok strukket seg mye lenger enn hva du ser han gjør overfor deg til nå. Han er nok bundet både til barnet sitt og til barnets mor, kanskje mer enn han innser selv. Beklager jeg tror ikke på slike menn! Solveig