Forelska

[Gjest i han]

Må bare skrive dette ned, for å få det litt ut..

Jeg har jobbet med en mann i et år nå, vi har hatt en bra, flørtende tone hele tiden, og jeg synes han er kjempesøt.. Jeg har hele tiden trodd at han var gift, kun fordi han har snakket mye om ungene sine. Vi var på en jobbreise, og jeg fant ut at han var skilt. Resultatet var 2 utrolig deilige netter sammen (ja jeg vet, kjempesmart).

Rett etter dette var det jo ferie, og nye jobb sammensetninger (vi bor egentlig ikke i samme by, faktisk 5 timer fra hverandre). Så jeg så han ikke på 5 uker. Første uka ringte han et par ganger. Og etter det sendte han meldinger av og til, han ville finne på noe når vi igjen jobbet i samme by. Dette jobbgreiene ble hele tiden utsatt, og i mellomtiden traff jeg en annen, så det var ikke så mye et tema. Ut av syn ut av sinn... Men så møttes vi igjen da, og jeg ble så rar. Klarte ikke la være å tenke på han, fikk vondt i magen når jeg så han, forelska nesten. Har så sinnsykt lyst på han. Han sendte meg en mld, om jeg ville komme på besøk, den dagen var det helt umulig for meg, han sendte en mld til, ville bare gi meg en klem (så søtt). Problemet er at den siste mld så jeg ikke før dagen etter (skjedde noe med tlf), så han fikk ikke svar på den engang.. Nå er det sånn at jeg aldri kommer til å se han i jobbsammenheng igjen. Jeg tør ikke ringe han.. Er det mulig at det er noe her, eller vil han bare ha en natt til? Hva skal jeg si til han, er bare nødt til å finne ut av dette.

Det hører med til historien at jeg er 10 år yngre enn han, han har 4 unger og vil ikke ha flere (han tror sikkert at jeg vil ha barn), vi bor ikke samme sted, han reiser 300 dager i året.. Og jeg kan ikke spørre han om noe superseriøst, for da skremmer jeg han hvertfall, men vil vite hvor han står, om han liker meg, om jeg får treffe han igjen...

[Shadow 650]

Han er nok interessert i deg, ja. Men hvis du ønsker deg barn i fremtiden, er kanskje ikke dette rette karen for deg?

[barbera]

Det er jo ofte sånn at tid og sted ikke harmonerer med den utkåredes! Og det høres jo unektelig ut som om det er noen hindre i veien her. Hvis du fortsatt tenker på ham og føler deg rar, er det like greit å ta sjansen på at det er noe der, spør du meg. Det er ikke ofte man faller sånn for noen, og da er det verdt å finne ut av det. Jeg hadde tatt sjansen på å ringe ham, selv om jeg hadde freaket helt ut hvis jeg skulle gjort det selv. Det er en tøff ting å gjøre, men nå har jo han ringt deg først I verste fall var det ikke ment for å være annet enn en heftig todagers opplevelse, men da vet du i hvertfall det. Siden har bor så langt unna deg risikerer du ikke at han dukker opp overalt og gjør det vanskeligere for deg å komme over ham. Men det er jo i verste fall at dette blir en problemstilling. Og apropos dette med barn - vi har vel alle kjennskap til forhold der den ene parten allerede har barn og ombestemmer seg underveis?

[Babette]

Jeg tror du må være bra forelska hvis du vil ha en mann som reiser 300 dager i året og har 4 barn. For hvis det blir alvor og dere blir samboere, er det vel ikke til å unngå at du må ta deg av ungene hans alene i perioder. Og alle de reisedøgnene er jo ille nok i seg selv også.

[Lillemus]

Jeg er enig med Babette. En mann med 4 unger og 300 reisedøgn i året hadde jeg skygget laaaaangt og lenger enn langt unna. Du vil jo aldri få se ham!