kropping

[Gjest en bekymret datter]

hei! jeg har en mor som sliter med angst og dårlige nerver. hun har de siste årene kroppet seg mye i ansiktet me pinsett og laget mange sår og arr. da jeg kom hjem i kveld kom hun og viste meg et stort sår på magen midt på keisersnittarret sitt som hun hadde kroppet,da rant begert over for meg og jeg forsto hvor ille det egentlig er. hun har gått til psykolog tidligere men sluttet fordi hun mente at det ikke hadde noen effekt men jeg tror at hun ikke ville at det skulle hjelpe heller.hennes IDIOTISKE fastlege sa bare til henne at det var vanlig,noen kroppet seg og noen rev av seg håret og skrev bare ut enda mer beroligende medisin til henne.hun bestiller dyre hudprodukt til tusener av kroner for at det skal hjelpe henne,men for at det skal hjelpe må hun først slutte å kroppe seg,det verken forstår eller vil hun forstå. jeg vil hjelpe henne å søke hjelp,for hun trenger det virkelig,men hun er ikke interesert.jeg prøver å være forståelsesfull og snakke med henne om problemet,mens min far og mine søsken hele tiden påpeker det og kritserer henne.jeg forstår at det ikke bare er å legge fra seg pinsetten og slutte,har du et godt råd for hvordan jeg går frem? mvh en meget bekymret datter