NHD-Er det vanlig at..?

[Gjest (Anonymous)]

Til NHD!

..en psykiater leverer ut bøker til en pasient slik at denne skal få lese om diagnostikk? Jeg snakker om lærebøker vedkommende selv har hatt i sin studietid, og ikke f. eks. anbefalt lesning for å få visshet over egen tilstand. Jeg har en bekjent som har gått i psykiatrisk behandling over 5 år, først til psykolog ,deretter til psykiater.Vvedkommede har vært så dårlig at det har vært lang sykemeldig, likså er det snakk om kronisk tilstand slik at trygdekontor har godkjent sykepenger fra første fraværsdag. Det som imidlertid skjer med denne tannlegeutdannede personen, er at vedkommende har satt diagnose på både pårørende i egen familie og på inngift familie. Vedkommende "misbruker" , tror jeg, den tilliten, via gode talegaver, og at det blir fokusert at det er til eget personlig nytte bare for å forstå deg selv. Synes det er rart å finne universitetsbøker liggende på arbeidsplassen og få høre at det og det harvedkommende nå greie på, for det har vedkommende studert. Hvordan diskutere med vedkommende som mener å sammenligne seg med en utdannet person, etterhvert? Ingen kan vel svare faglig og gå god for det uten å ha godkjenning?

Men det kan ikke være farlig å svare meg på om det er vanlig praksis å dele ut bøker til pasienter slik? Er det trolig at behandler ikke kjenner til hva som skjer utenfor kontoret sitt? Er det vanlig at behandler og pasient blir så fortrolig at det er helt vanlig å ta med kaffe på bahanldlingene? Skjønner at tonen mellom de er god, og det føles godt at vedkommende får hjelp ut av floken sin, men skjer det aldri OVERHODET at behandler blir manipulert slik som kan skje overalt ellers i samfunnet?

Sikkert ikke de mest stillte spøsmål dette, men at jeg lurer fælt på dette, det skal jeg herved skrive under på!

På forhånd takk!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Kunnskapsoverføring/opplysning om sykdom er en av legens viktigste oppgaver. Det å låne bort en lærebok må sies å være helt i orden.

Det at vedkommende misbruker sin kunnskap og har liten selvkritikk, er en annen sak. Bøkene kan kjøpes i alle bokhandler, og informasjon kan også finnes på internett.

Det er intet som hindrer familien i å ta en telefon til psykiateren for å fortelle om "bivirkningene".

2. Kaffedrikking i timene er en uskikk og vitner om uprofesjonalitet.

3. Det hender ofte at behandlere blir manipulerte. Dette skyldes vanligvis enten uerfarenhet eller misforstått "humanisme" der en er blåøyd og benekter menneskets alle negative sider. Det krves en god del kynisme for å være en god behandler.

[moren]

1. Kunnskapsoverføring/opplysning om sykdom er en av legens viktigste oppgaver. Det å låne bort en lærebok må sies å være helt i orden.

Det at vedkommende misbruker sin kunnskap og har liten selvkritikk, er en annen sak. Bøkene kan kjøpes i alle bokhandler, og informasjon kan også finnes på internett.

Det er intet som hindrer familien i å ta en telefon til psykiateren for å fortelle om "bivirkningene".

2. Kaffedrikking i timene er en uskikk og vitner om uprofesjonalitet.

3. Det hender ofte at behandlere blir manipulerte. Dette skyldes vanligvis enten uerfarenhet eller misforstått "humanisme" der en er blåøyd og benekter menneskets alle negative sider. Det krves en god del kynisme for å være en god behandler.

Har gått til psykolog i flere år, og fått veldig profesjonell hjelp til å leve videre. Uten denne behandlingen ville jeg ikke vært her hos familien min og taklet livet. Alt har vært så profesjonelt og jeg er så glad for det. Aldri en kaffekopp, aldri noe "klissent" i oppførsel eller ord, aldri har psykologen uttrykt personlige meninger om meg, uten de som har vært nødvendige i behandlingen. Etter mange år med overgrep har jeg møtt ETT menneske som jeg tør snakke med, og som har vist en enorm respekt. Likevel oppståe dilemmaet; har lyst å si takk på en eller annen måte når behandlingen avsluttes, det er jo redningsmannen, på en måte. Hvordan kan det gjøres på en profesjonell måte? Hva er rett og galt så det ikke blir forlegent for terapeuten?? Ønsker virkelig svar.-

[Gjest huva]

1. Kunnskapsoverføring/opplysning om sykdom er en av legens viktigste oppgaver. Det å låne bort en lærebok må sies å være helt i orden.

Det at vedkommende misbruker sin kunnskap og har liten selvkritikk, er en annen sak. Bøkene kan kjøpes i alle bokhandler, og informasjon kan også finnes på internett.

Det er intet som hindrer familien i å ta en telefon til psykiateren for å fortelle om "bivirkningene".

2. Kaffedrikking i timene er en uskikk og vitner om uprofesjonalitet.

3. Det hender ofte at behandlere blir manipulerte. Dette skyldes vanligvis enten uerfarenhet eller misforstått "humanisme" der en er blåøyd og benekter menneskets alle negative sider. Det krves en god del kynisme for å være en god behandler.

Hvorfor er kaffedrikking i timene en uting og vitner om uprefesjonaliteten, egentlig....?

Bare lurer..Er det ikke mulig at det i noen tilfeller kunne "lette litt på stemninga2?