Forvirret

[Gjest Stillheten]

Alt skulle vært så bra nå. Sommeren er her, og det jeg har grudd for i mange år er nå over. og alt skulle jo vært i orden nå, men hvorfor er jeg ikke glad. Går på Seroquel, som jeg nå¨velger og trappe ned, og etterhvert trapper jeg ned cipralex'en. For nå er jo alt over og jeg har ingen grunn til og være deppa og lei. Har slitt i mange år men det er over nå. Foreldrene mine mener at nå må jeg kunne slutte med medisin, føler meg presset. Psykologen har bedt meg vente og mener at jeg har vært utsatt for press i så mange¨år, at det er ikke bare og viske ut. Fortvilet, og forvirret over meg selv og mine tanker og følelser.

Dette ble noe rotete men ingen forstår meg og jeg forstå ikke meg selv en gang. Lyst til og sove, og at alt skal være bra når jeg våkner. Kaos i tankene

[mbf]

Ting er ikke gjort over natten, heller ikke på 1 uke eller 1 måned. Tiden jobber for oss. Den bedringen du venter på må komme naturlig, ikke fordi du går og venter at NÅ skal det skje; at du er bra igjen.

Dette er en omstillingsprosess, og jo lengre du har vært utsatt for press, jo lengre tid tar det før alt er godt og fint igjen. Følelsen av å ha vært presset vil nok sitte i deg en god stund enda.