Kan en asperger kjenne igjen sin lidelse ?

[Gjest Kanskje mamma'n til en]

Hvis en asperger leser om sin lidelse, vil vedkommende da skjønne at det er det vedk lider av?

Er det noen spesielle spørsmål en kan stille voksne mennesker for å få en ide om de kan ha asperger? At de svarer på en bestemt måte eller ikke skjønner spørsmålet eller noe slikt, tenkte jeg på.

Kan du, hvis du får besøk av en per som har sosiale problemer, klare å stille en eventuell aspergerdiagnose utifra samtale med vedkommende, eller må du ha innspill fra folk som kjenner vedkommende også?

Hvis en kjenner noen som sannsynligvis har asperger, men som selv sier de har det helt fint og ikke trenger forandring i livet, at de ikke gjør noe av sosial isolasjon, og ikke vil til psykolog. Vil det da være til hjelp eller skade for vedkommende om en foreslår for vedk å lese på nettet om asperger, med forsiktig hentydning til om vedk kan kjenne seg igjen? Er så redd for å gjøre ting enda vanskeligere. I vedk øyne er det jo ingen vanskelig situasjon, men for alle andre ser den totalt 'unormal' ut.

Vanskelige saker...

[double]

''Hvis en asperger leser om sin lidelse, vil vedkommende da skjønne at det er det vedk lider av?''

Ja, helt klart. Da jeg fikk beksjed om å lese alt jeg kom over av informasjon om autisme/asperger, føltes det som å endelig "komme hjem" på en måte. Hadde alltid trodd jeg var alene om å tenke, føle og ha det sånn som jeg har det. Hadde heller ingen anelse om at min anderledeshet var normalt for meg eller at det hadde noe navn.

At det faktisk fantes mange andre mennesker, som var som meg var en enorm lettelse og en stor oppdagelse.

Jeg vil ikke kalle asperger for en lidelse. Det ordet får meg til å tenke på at en lider på noen måte, men jeg føler absolutt ikke at jeg lider. Nå når jeg vet om hvordan og hvorfor jeg ikke er som "de andre", og når omverdenen tar hensyn til mine funksjonshemminger har jeg det veldig bra.

Som mange andre med AS er jeg stolt over hvem jeg er og kan ikke forestille meg et liv uten AS. Om det hadde dukket opp en mulighet for å kunne "koble om" hjernen min så jeg ble NT, ville jeg ikke gjort det.. da ville jeg mistet meg selv.

Det finnes noen veldig gode tester på nettet som gir en god pekepinn på om en kan ha AS. Du kan f.eks bruke denne og stille han spørsmålene eller få han til å fylle ut selv: http://astest.webcust.prq.se

Det finnes desverre ingen enkel måte for å finne ut om en person har asperger, du kan ha mistanker, men for å få svaret må en gjennom en ordentlig utredning inkl samtaler med den det gjelder samt noen som kan svare på spørsmål ang barndom/oppvekst.

Skulle gjerne gitt deg bedre svar, men jeg må gå og legge meg nå

[Gjest Kanskje mamma'n til en]

''Hvis en asperger leser om sin lidelse, vil vedkommende da skjønne at det er det vedk lider av?''

Ja, helt klart. Da jeg fikk beksjed om å lese alt jeg kom over av informasjon om autisme/asperger, føltes det som å endelig "komme hjem" på en måte. Hadde alltid trodd jeg var alene om å tenke, føle og ha det sånn som jeg har det. Hadde heller ingen anelse om at min anderledeshet var normalt for meg eller at det hadde noe navn.

At det faktisk fantes mange andre mennesker, som var som meg var en enorm lettelse og en stor oppdagelse.

Jeg vil ikke kalle asperger for en lidelse. Det ordet får meg til å tenke på at en lider på noen måte, men jeg føler absolutt ikke at jeg lider. Nå når jeg vet om hvordan og hvorfor jeg ikke er som "de andre", og når omverdenen tar hensyn til mine funksjonshemminger har jeg det veldig bra.

Som mange andre med AS er jeg stolt over hvem jeg er og kan ikke forestille meg et liv uten AS. Om det hadde dukket opp en mulighet for å kunne "koble om" hjernen min så jeg ble NT, ville jeg ikke gjort det.. da ville jeg mistet meg selv.

Det finnes noen veldig gode tester på nettet som gir en god pekepinn på om en kan ha AS. Du kan f.eks bruke denne og stille han spørsmålene eller få han til å fylle ut selv: http://astest.webcust.prq.se

Det finnes desverre ingen enkel måte for å finne ut om en person har asperger, du kan ha mistanker, men for å få svaret må en gjennom en ordentlig utredning inkl samtaler med den det gjelder samt noen som kan svare på spørsmål ang barndom/oppvekst.

Skulle gjerne gitt deg bedre svar, men jeg må gå og legge meg nå

Tusen takk for nyttig svar! Nei, han lider tydeligvis ikke. Han sier det selv iallefall. Men mamma'er har jo en tendens til å bekymre seg. Lilte sosialt nettverk, ikke kjæreste. Men han har jo oss da.

Er bare redd for at han skal oppfatte det som jeg ikke synes han er 'bra nok' hvis jeg nevner det om asperger. Menjeg får nevne at både Bill Gates og Albert Einstein sannsynligvis er/var aspergere. ;-)