Sydentur og avstandsforhold

[Gjest Lei meg og frustrert]

Kjæresten min er for tiden i syden på guttetur. Tilfeldigvis er også noen av mine beste venninner på samme sted. Jeg er hjemme og har begynt å lese igjen.

I utgangspunktet trodde jeg ikke at jeg ville ha noen problemer med at kjæresten min dro på denne turen. Vi har et godt og sterkt forhold, og jeg stoler på ham fullt og helt.

Likevel har det hele fortonet seg som et mareritt. Jeg får ikke sove om natten, har ikke klart å lese noe som helst og grått mye. Tiden har gått utrolig sakte. Hele dagen sitter jeg urolig og venter på en melding fra ham, men det kommer sjelden noe. Jeg føler nesten at han har glemt meg og at han setter alkoholen, gutta og festingen med venninnene mine (som alle sammen holder på med en av kameratene hans) foran meg. Har ikke sagt til ham hvordan jeg føler det, for jeg vil ikke ødelegge turen hans, ettersom jeg tidligere har sagt at det er helt greit.

Dette blir ikke bedre av at kjærsten min drar til en annen by for å studere om en drøy uke. Vi har hatt avstandsforhold i over ett år før, så jeg vet for så vidt hva vi går til. Selv om det gikk lett forrige gang, er jeg redd for at jeg skal reagere annerledes nå. Vi har vært sammen lenger, forholdet har blitt mer seriøst, og vi har blitt mer vant til å omgås ofte. Jeg er redd for at denne uroen og dette savnet jeg føler ikke skal gå over. Fra å ha vært svært optimistik, er jeg nå heller pessimistisk. Jeg trenger sårt noen råd om hvordan jeg kan tenke og oppmuntre meg selv, slik at dette går så smertefritt som mulig. Håper noen har noen erfaringer å dele med meg.

Tusen takk:)