Gå i begravelse til noen man ikke kjenner.

[Bookworm]

Jeg ville ha følt meg rimelig malplassert der, så jeg var bare glad til. Og noen støtte trengte han ikke.

Tror du ja... Men hva rørte seg egentlig inne i hodet hans, tror du?

[Bookworm]

Fair nok.

Når jeg tenker meg om, så var jeg ikke med i begravelsen til min samboers eldgamle bestefar. Jeg hadde bare møtt ham en gang, og begravelsen var i en annen by(måtte fly), og jeg hadde nettopp født... Så kjæresten min sa at han syntes at det var best om jeg ble hjemme med babyen.

Alle situasjoner er forskjellige.

Jojo, men det må jo nesten gå under betegnelsen "gyldig grunn" til ikke å stille det da. Det er forskjell på situasjoner, som du sier:-)

[mariaflyfly]

Jeg hadde blitt såret og skuffet da også, om min kjære sa til meg at han ikke ville ha meg med i en av sine foreldres begravelse fordi jeg ikke hadde rukket å treffe vedkommende. Jeg vil jo gjerne være tilstede for å støtte min kjære og vise min respekt for den avdøde som jeg ikke rakk å bli kjent med.

Sånn tenker jeg og.

[Dorthe]

Nei, jeg hadde ikke gått. Jeg går kun i begravelse til folk jeg kjenner godt og som jeg sørger over.

Det er mange andre ting du kan gjøre for venninna di etter begravelsen istedet som er mye viktigere.

[Sofline]

Sånn tenker jeg og.

Samme her.

[Gjest Enkeenke]

Da mannen min døde, var det helt naturlig at blant begravlesegjestene var det også mennesker som aldri hadde møtt ham, blant annet mine kolleger. Jeg hadde syntes det var veldig sårt om de jeg jobbet med ikke var der - selv om de ikke kjente ham.

[Gjest sibbi]

Synst absolut du bør gå. Da moren min døde var det både arb.kol. og venner av oss barna som møtte opp selv om de ikke kjente mamma. Vi satte ihvertfall stor pris på det. Hadde det vært min vennines fam. hadde jeg og møtt opp.

[cathlin]

Gå hvis du føler for det.

[ariadne]

Her svarer Sveriges etikette-tante på spørsmålet du stiller:

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=299&a=672728&viewAll=true

[Helmi]

Her svarer Sveriges etikette-tante på spørsmålet du stiller:

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=299&a=672728&viewAll=true

Men men...dette er i Sverige. Selv om mye er likt i Norge og Sverige, er det mange "etikette-regler" som er forskjellige også. Så jeg ville ikke stolt på gode råd fra Sverige i denne saken

[ariadne]

Men men...dette er i Sverige. Selv om mye er likt i Norge og Sverige, er det mange "etikette-regler" som er forskjellige også. Så jeg ville ikke stolt på gode råd fra Sverige i denne saken

Selv ville jeg nok gått i begravelsen.

[Babette]

Tror du ja... Men hva rørte seg egentlig inne i hodet hans, tror du?

*Flirer*

Jeg tror jeg kjenner ham rimelig godt. Og vi har samme innstilling til slike ting.

[Gjest @ppel]

Her svarer Sveriges etikette-tante på spørsmålet du stiller:

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=299&a=672728&viewAll=true

Det står jo at en ikke bør gå hvis en ikke kjente avdøde og ikke avdødes pårørende var nære venner. Dvs at hvis mor til en nær venn død, så går man.

[Gjest @ppel]

Nei, jeg hadde ikke gått. Jeg går kun i begravelse til folk jeg kjenner godt og som jeg sørger over.

Det er mange andre ting du kan gjøre for venninna di etter begravelsen istedet som er mye viktigere.

For MEG var det veldig viktig at så mange som mulig var i begravelsen til min mor. Det viste seg at de enten savnet henne eller følte med meg. Så der er det også forskjellige meninger. Derfor bør vel hver enkelt følge sitt eget hjertes stemme. Bedre å gå enn å angre på at en ikke gjorde det. En kan jo holde seg i bakgrunnen.

[Dorthe]

For MEG var det veldig viktig at så mange som mulig var i begravelsen til min mor. Det viste seg at de enten savnet henne eller følte med meg. Så der er det også forskjellige meninger. Derfor bør vel hver enkelt følge sitt eget hjertes stemme. Bedre å gå enn å angre på at en ikke gjorde det. En kan jo holde seg i bakgrunnen.

For å være ærlig, jeg dreit langt i hvem som kom i begravelsen til faren min. Det kom kun folk som kjente både han og meg godt. En av arbeidskameratene hans kom som han hadde jobbet med i 50 år, de andre var døde, folk fra hytteområde der vi har hytte og gamle naboer som hadde kjent oss hele mitt liv.

Vi spilte de fineste sangene faren min visste som bl.a "What a Wonderful World" og vuggesanger han hadde sunget for meg og mine unger da vi var små. Det var jeg som sto faren min nærmest og det var jeg som ville hedre faren min. Resten var meg knekkende likgyldig.

[Gjest Enkeenke]

For å være ærlig, jeg dreit langt i hvem som kom i begravelsen til faren min. Det kom kun folk som kjente både han og meg godt. En av arbeidskameratene hans kom som han hadde jobbet med i 50 år, de andre var døde, folk fra hytteområde der vi har hytte og gamle naboer som hadde kjent oss hele mitt liv.

Vi spilte de fineste sangene faren min visste som bl.a "What a Wonderful World" og vuggesanger han hadde sunget for meg og mine unger da vi var små. Det var jeg som sto faren min nærmest og det var jeg som ville hedre faren min. Resten var meg knekkende likgyldig.

Ja, akkurat der og da er det nok ganske likegyldig for de sørgende hvem som er i kirken. Så også for meg. Men nå i etterkant er det godt å vite at mange ønsket å delta i begravelsen til min mann.

Selv om jeg ikke hussker med sikkerhet hvem alle som var der, var.

Alternativet, en helt tom kirke, er jo en forferdelig tanke....

[Dorthe]

Ja, akkurat der og da er det nok ganske likegyldig for de sørgende hvem som er i kirken. Så også for meg. Men nå i etterkant er det godt å vite at mange ønsket å delta i begravelsen til min mann.

Selv om jeg ikke hussker med sikkerhet hvem alle som var der, var.

Alternativet, en helt tom kirke, er jo en forferdelig tanke....

Jeg vil ikke ha begravelse for mora mi, det er bare mas. Jeg kan si farvel til henne sammen med ungene og det er det.

Jeg hadde begravelse for faren min for tanta mi sin skyld, sjøl var jeg ferdig med det etter å ha kledd på ham og snakket med ham i kista sammen med ungene.

Nå har mora mi vært på gamlehjem i to år da og ingen har besøkt henne bortsett fra meg så jeg tviler på at hun er dypt savnet av noen bortsett fra oss.