Fortelle nyheten...

[Sofline]

Jeg er syv uker på vei med mitt første barn, og jeg blir nødt til å fortelle det til familien min snart. Jeg bor langt fra dem og skal hjem på besøk snart, og jeg vet ikke om jeg får anledning til å dra dit igjen før magen kanskje vil synes.

Problemet mitt er at jeg ikke aner hvordan de vil reagere. Moren og stefaren min har et barn som stadig er i barnehage, og jeg er ganske sikker på at mamma føler seg for ung til å bli bestemor. Jeg skal også i gang med en ny utdannelse nå, så folk vil nok synes det er et svært så uleilig tidspunkt å få barn på. Dessuten er jeg ganske ung førstegangsfødende i våre dager (jeg rekker ikke å bli 24 år før terminen).

Jeg er litt redd for at folk skal tro at dette er noe samboeren min har presset meg til, ettersom han er noen år eldre enn meg og har fast jobb og er mer "etablert".

Det verste blir nok bestemoren min, som ikke er kjent for å reagere særlig positivt på nye familiemedlemmer, selv om hun blir veldig glad i dem og ikke kan få nok av barna når de først har kommet.

Egentlig vet jeg ikke hva jeg vil med dette innlegget, men er det noen som vil si lykke til eller har noen råd til meg, så bare kom med dem. Noen råd til hvordan jeg skal få sagt det kanskje...? :-)

[Gjest togli]

Du er da ikke så ung at noen har grunn til å reagere negativt på dette! Dere er voksne og har tatt et selvstendig valg, så drit i hva familien mener!!

Si bare at du har en kjempehyggelig nyhet til dem og fortell så at du er gravid Kanskje går det bedre enn fryktet?

Lykke til:)

[simane]

Jeg tror også dette går bedre enn fryktet. Det er da alltid hyggelig med slike nyheter?!

Jeg vet ikke hva de vil ha innvendinger på....økonomi? utdannelse? plass i heimen? Du får si at alt er nøye gjennomtenkt og at alt annet ordner seg. Men som sagt jeg tror de vil bli glade.

[Lillemus]

Jeg er enig med Simane, hvorfor skulle de reagere negativt på det? Si at alt er godt gjennomtenkt og at dere er sikre på at dette vil gå helt fint. )

Minner meg på da vi fortalte at nr. 2 var på vei, mamma hadde da alt mast en stund om at vi ikke måtte vente for lenge før vi fikk nestemann - som om man bare kan bestille liksom! I alle fall - da poden var 14 mnd var neste graviditet et faktum og vi fortalte det ganskej kjapt. Vet du hva reaksjonen var? "Skal dere ha dem så tett? Er det så lurt da?" *Himler med øynene*

Ta slike kommentarer med en klype salt for ofte blir foreldre så overrumplet at de ikke helt vet hva de sier. )

[Gjest pregnant77]

Det er nå bare positivt å bli gravid så ung, mye kjekkere for den forhenværende bestemoren og, nå er hun såpass ung og sprek at hun orker litt mer sammen med barnebarna. Kanskje rekker hun å bli oldemor - og tippoldemor og.

Det er kanskje et uheldig tidspunkt å bli gravid nå når du er ute i utdannelse,

men det går fint an å ta igjen. Bare vent med å få nr 2 kanskje til du er ferdig, litt travelt med to unger og utdannelse.

[kaffepiken]

Jeg syns bare du skal fortelle det som en gledelig nyhet du vil dele med familien, og ta det som en selvfølge at de blir glade når de hører det. Hvis de reagerer negativt syns jeg det er merkelig. Du er jo voksen og har full rett til å bestemme selv når du ønsker barn.

Gratulerer, forresten Jeg var bare 22 da jeg fikk barn, og det gikk helt fint, det. Eneste ulempen var at alle i barselgruppa var ca 10 år eldre enn meg, men pytt sann!

[Sofline]

Jeg syns bare du skal fortelle det som en gledelig nyhet du vil dele med familien, og ta det som en selvfølge at de blir glade når de hører det. Hvis de reagerer negativt syns jeg det er merkelig. Du er jo voksen og har full rett til å bestemme selv når du ønsker barn.

Gratulerer, forresten Jeg var bare 22 da jeg fikk barn, og det gikk helt fint, det. Eneste ulempen var at alle i barselgruppa var ca 10 år eldre enn meg, men pytt sann!

''Hvis de reagerer negativt syns jeg det er merkelig. Du er jo voksen og har full rett til å bestemme selv når du ønsker barn.''

Jeg kommer fra en merkelig familie, både på godt og vondt. :-) Samboeren min mener at hvis de ikke støtter meg, skal jeg be dem holde seg unna. Jeg tviler egentlig ikke på moren min sin støtte, selv om hun nok vil synes det kommer på et utidig tidspunkt siden jeg ikke er ferdig med å studere. Men, men... det går nok.

[Sofline]

Det er nå bare positivt å bli gravid så ung, mye kjekkere for den forhenværende bestemoren og, nå er hun såpass ung og sprek at hun orker litt mer sammen med barnebarna. Kanskje rekker hun å bli oldemor - og tippoldemor og.

Det er kanskje et uheldig tidspunkt å bli gravid nå når du er ute i utdannelse,

men det går fint an å ta igjen. Bare vent med å få nr 2 kanskje til du er ferdig, litt travelt med to unger og utdannelse.

Ja, ikke sant? :-) Man har jo også mer energi når man er i 20-årene, enn når man nærmer seg 40. Jeg og barnefaren rekker å feire fem-årsdag før barnet kommer, så jeg synes ikke det er på et veldig tidlig tidspunkt i forholdet i hvert fall.

[Sofline]

Jeg er enig med Simane, hvorfor skulle de reagere negativt på det? Si at alt er godt gjennomtenkt og at dere er sikre på at dette vil gå helt fint. )

Minner meg på da vi fortalte at nr. 2 var på vei, mamma hadde da alt mast en stund om at vi ikke måtte vente for lenge før vi fikk nestemann - som om man bare kan bestille liksom! I alle fall - da poden var 14 mnd var neste graviditet et faktum og vi fortalte det ganskej kjapt. Vet du hva reaksjonen var? "Skal dere ha dem så tett? Er det så lurt da?" *Himler med øynene*

Ta slike kommentarer med en klype salt for ofte blir foreldre så overrumplet at de ikke helt vet hva de sier. )

Hehe... Jeg måtte le av den kommentaren til moren din. :-)

Jeg er egentlig ikke så bekymret for mammas reaksjon, selv om hun godt kan finne på å si noe i stil med det moren din sa. Det er litt verre med bestemoren min. Da mamma ble gravid med meg som 21-årig, syntes hun at abort var et alternativ, og da hun var gravid med søsteren min var hun så redd for reaksjonen at hun skrev et brev for å fortelle det fire måneder før termin. Jeg husker bestefar ba meg om å være snill mot mamma da, for bestemor var ikke så god...

[Sofline]

Jeg tror også dette går bedre enn fryktet. Det er da alltid hyggelig med slike nyheter?!

Jeg vet ikke hva de vil ha innvendinger på....økonomi? utdannelse? plass i heimen? Du får si at alt er nøye gjennomtenkt og at alt annet ordner seg. Men som sagt jeg tror de vil bli glade.

Les svaret mitt til Lillemus om tidligere reaksjoner. :-)

Økonomien har vi styr på, utdannelsen er det verre med. Samboeren min har en utdannelse og er ferdig med etterutdanning til jul, og han har fast jobb, men jeg har minst 4-5 år på skolebenken å se frem til. Plass kan jeg heller ikke skryte av at vi har for mye av. Vi bor i en 2-roms, men det mener jeg er nok så lenge barnet er lite, og området er barnevennlig. Men personlig mener jeg ikke noen av disse tingene er problematiske.

[Sofline]

Du er da ikke så ung at noen har grunn til å reagere negativt på dette! Dere er voksne og har tatt et selvstendig valg, så drit i hva familien mener!!

Si bare at du har en kjempehyggelig nyhet til dem og fortell så at du er gravid Kanskje går det bedre enn fryktet?

Lykke til:)

Takk! :-)

Jeg håper jo det går bedre enn fryktet. Kanskje jeg skal si det med en kjempehyggelig nyhet. Så tør de kanksje ikke si mer hvis de ellers ville gjort det. :-)

[Gjest togli]

Takk! :-)

Jeg håper jo det går bedre enn fryktet. Kanskje jeg skal si det med en kjempehyggelig nyhet. Så tør de kanksje ikke si mer hvis de ellers ville gjort det. :-)

Det var noe sånt jeg tenkte kunne være lurt, ja

Si at dere er overlykkelige over en fantastisk ting som har skjedd etc...

[Sofline]

Det var noe sånt jeg tenkte kunne være lurt, ja

Si at dere er overlykkelige over en fantastisk ting som har skjedd etc...

Overdrivelse fremmer forståelsen. :-)

[laban]

Hvis moren din har en datter på 23, bør hun innse at hun kan "risikere" å bli bestemor, uansett hvordan hun føler seg.

Hvis dere virker usikre og skrekkslagne, kan det fyre oppunder familiens evt. umiddelbare skepsis. Så det er nok lurt at der virker veldig fornøyde og forventningsfulle.

Du vil uansett aldri kunne gjøre alle til lags. Folk får høre at de får barn for tidlig, for sent, de får for mange, for få, eller det er noe feil med aldersforskjellen. Og bare vent til babyen er der - den sover / spiser / vokser / skriker for mye eller for lite avhengig av hvem du snakker med. Da gjelder det at dere er såpass sikre og trygge at dere kan jatte med dem og tenke ditt.

Lykke til!

[Gjest togli]

Overdrivelse fremmer forståelsen. :-)

Jupp:)

[løvinne71]

Jeg synes du skal fortelle det som en god nyhet! Du er tross alt 23 år, ikke 16, så jeg kan ikke tenke meg at noen med "god grunn" kan ta en slik nyhet som noe negativt.

Skal man vente til alt "passer", så kan det jo gå årevis!

Det vanligste idag er jo heller at folk venter for lenge fordi de de skal rekke alt mulig annet før de får barn... noe som resulterer i at flere sliter både med svangerskapet og med å i det hele tatt bli gravide.

Jeg ble selv mor da jeg var 24, og er i ettertid veldig fornøyd med det!

Når barna begynner å bli store, er man fortsatt ung selv! Og det er ikke tvil om at jeg hadde adskillig mere overskudd dengang enn om jeg skulle hatt en baby nå som 35 åring..

Gratulerer og lykke til!

[Gjest mij]

Hvis moren din har en datter på 23, bør hun innse at hun kan "risikere" å bli bestemor, uansett hvordan hun føler seg.

Hvis dere virker usikre og skrekkslagne, kan det fyre oppunder familiens evt. umiddelbare skepsis. Så det er nok lurt at der virker veldig fornøyde og forventningsfulle.

Du vil uansett aldri kunne gjøre alle til lags. Folk får høre at de får barn for tidlig, for sent, de får for mange, for få, eller det er noe feil med aldersforskjellen. Og bare vent til babyen er der - den sover / spiser / vokser / skriker for mye eller for lite avhengig av hvem du snakker med. Da gjelder det at dere er såpass sikre og trygge at dere kan jatte med dem og tenke ditt.

Lykke til!

"Du vil uansett aldri kunne gjøre alle til lags. Folk får høre at de får barn for tidlig, for sent, de får for mange, for få, eller det er noe feil med aldersforskjellen. Og bare vent til babyen er der - den sover / spiser / vokser / skriker for mye eller for lite avhengig av hvem du snakker med. Da gjelder det at dere er såpass sikre og trygge at dere kan jatte med dem og tenke ditt."

Dette var bare utrolig godt sagt, og burde utvilsomt vært pensum for alle kommende foreldre.... :-)

[Sofline]

Jeg synes du skal fortelle det som en god nyhet! Du er tross alt 23 år, ikke 16, så jeg kan ikke tenke meg at noen med "god grunn" kan ta en slik nyhet som noe negativt.

Skal man vente til alt "passer", så kan det jo gå årevis!

Det vanligste idag er jo heller at folk venter for lenge fordi de de skal rekke alt mulig annet før de får barn... noe som resulterer i at flere sliter både med svangerskapet og med å i det hele tatt bli gravide.

Jeg ble selv mor da jeg var 24, og er i ettertid veldig fornøyd med det!

Når barna begynner å bli store, er man fortsatt ung selv! Og det er ikke tvil om at jeg hadde adskillig mere overskudd dengang enn om jeg skulle hatt en baby nå som 35 åring..

Gratulerer og lykke til!

Takk! :-)

[Sofline]

Hvis moren din har en datter på 23, bør hun innse at hun kan "risikere" å bli bestemor, uansett hvordan hun føler seg.

Hvis dere virker usikre og skrekkslagne, kan det fyre oppunder familiens evt. umiddelbare skepsis. Så det er nok lurt at der virker veldig fornøyde og forventningsfulle.

Du vil uansett aldri kunne gjøre alle til lags. Folk får høre at de får barn for tidlig, for sent, de får for mange, for få, eller det er noe feil med aldersforskjellen. Og bare vent til babyen er der - den sover / spiser / vokser / skriker for mye eller for lite avhengig av hvem du snakker med. Da gjelder det at dere er såpass sikre og trygge at dere kan jatte med dem og tenke ditt.

Lykke til!

Vi er ikke usikre og skrekkslagne, men jeg er svært usikker og litt skrekkslagen når jeg tenker på mulige reaksjoner hos noen i familien min.

''Du vil uansett aldri kunne gjøre alle til lags. Folk får høre at de får barn for tidlig, for sent, de får for mange, for få, eller det er noe feil med aldersforskjellen. Og bare vent til babyen er der - den sover / spiser / vokser / skriker for mye eller for lite avhengig av hvem du snakker med.''

Det har du jo rett i... :-)

[jubalong70]

Synes du bare skal fortelle det rett ut. At den vordende mormoren selv har små barn betyr jo ikke at du skal vente i alle evighet med å få dine egne

At du er 23 år er jo flott. Du er midt i smørøyet for når man biologisk bør få barn.

Hvis noen skulle ønske å være negativ, så blås i dem! Dette er noe kjempekoselig som både du og samboeren er kjempeglade for - det er det viktigste