Utvidet pappapermisjon = ikke likestilling!

[Gjest også en mamma]

Hmmmm dette hørtes interressant ut.

Jeg er absolutt for at en større del (i forh til dagens regler) av permisjonen øremerkes for far. Dette tror jeg har stor betydninge for å få menn mer på banen i forhold til sine barn, og på sikt vil både mor, far og barn og hele samfunnet tjene på det, selv om mor "går glipp av" noen uker hjemme.

Men jeg synes ikke at 50-50-fordeling ville vært det mest rettferdige. Det er tross alt mor som har gått gravid og som ammer.

Regnestykket du foreslår behøver ikke være så vanskelig. Er det 54 uker permisjon nå?? (ikke helt oppdatert)

Isåfall: Total perm på 54 uker deles slik:

- 3 uker for mor før termin

- 6 uker for mor etter fødsel

- 15 uker øremerket mor

-. 15 uker øremerket far

- 15 uker fordeles etter foreldrenes valg

Tja. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg ser det litt i forhold til hva som er praktisk med tanke på jobb. Det å være borte i 15 uker er verken eller. Ikke lenge nok til å ta inn vikar. Ikke kort nok til å raskt ta igjen det tapte når permisjonen er slutt. Sånn sett tror jeg nesten at både 8 uker og 8 måneder er bedre enn 15 uker (som er ca 3 1/2 mnd).

Det verste som finnes er å være borte fra jobben og komme tilbake og ting har blitt lagt i stabel på pulten. "Kommer jo snart igjen"... :-)

[morsan]

Saken er at det vil aldri bli likestilling i arbeidslivet eller hjemme så lenge det er så mange menn som ikke tar permisjon og så mange damer som vil ha hele permisjonen alene.

Det blir sett på som et mål å få større likestilling i samfunnet, og da må man tydeligvis bruke litt "tvang". Du kan jo heller kalle det premiering, for dere har jo full rett til å droppe permisjonen, da jeg fikk barn for 7 år siden var det bare 4 uker pappapermisjon, de siste 4 ukene kommer som en "bonus" for de pappaene som gidder å være hjemme.

Jeg vil også legge til følgende som argument for fedrekvote:

Det at uker 'øremerkes' for far har også en effekt på _arbeidsgiverne_. Før de fire ukene (i første omgang) ble øremerket for far, var det adgang til å dele permisjonen, men svært få gjorde det.

Min mann var den første noensinne på sin arbeidsplass som tok fedrekvote på 4 uker. Da barnet ble født fleipet sjefen hans med en spyidg mine om at "du har vel ikke tenkt å ta pappaperm, vel?" Men da han (sjefen) skjønte at disse fire ukene ville gå tapt hvis ikke mannen min tok dem, hadde han litt mer forståelse.

Men under de rådende omstendighetene hadde det ikke vært lett for mannen min å ta ut permisjon hvis det ikke var øremerket, og han syntes heller ikke det var enkelt å be om lengre permisjon enn de 4 ukene.

Men loven vikret som en isbryter for min mann, og han har igjen virket som en isbryter for yngre menn på jobben, som senere har tatt ut både 4 uker og mere til! :-)

[morsan]

Tja. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg ser det litt i forhold til hva som er praktisk med tanke på jobb. Det å være borte i 15 uker er verken eller. Ikke lenge nok til å ta inn vikar. Ikke kort nok til å raskt ta igjen det tapte når permisjonen er slutt. Sånn sett tror jeg nesten at både 8 uker og 8 måneder er bedre enn 15 uker (som er ca 3 1/2 mnd).

Det verste som finnes er å være borte fra jobben og komme tilbake og ting har blitt lagt i stabel på pulten. "Kommer jo snart igjen"... :-)

Ja, men det kan jo hende at økning av fedrekvoten kommer samtidig med økning av den totale permisjonen.

Dessuten kan man jo ta det som 'tidskonto' også, dersom det er lettest forenelig med jobben.

[Gjest Elextra]

Hmmmm dette hørtes interressant ut.

Jeg er absolutt for at en større del (i forh til dagens regler) av permisjonen øremerkes for far. Dette tror jeg har stor betydninge for å få menn mer på banen i forhold til sine barn, og på sikt vil både mor, far og barn og hele samfunnet tjene på det, selv om mor "går glipp av" noen uker hjemme.

Men jeg synes ikke at 50-50-fordeling ville vært det mest rettferdige. Det er tross alt mor som har gått gravid og som ammer.

Regnestykket du foreslår behøver ikke være så vanskelig. Er det 54 uker permisjon nå?? (ikke helt oppdatert)

Isåfall: Total perm på 54 uker deles slik:

- 3 uker for mor før termin

- 6 uker for mor etter fødsel

- 15 uker øremerket mor

-. 15 uker øremerket far

- 15 uker fordeles etter foreldrenes valg

Ja - sånn burde det være

[morsan]

Ja - sånn burde det være

Vi er jammen lure!! :-D

[Gjest Elextra]

Vi er jammen lure!! :-D

Nå "hørtes" du ut som Klatremus

[Mrs. Wallace]

Jeg er absolutt for at flere fedre tar ut lenger pappaperm, men jeg er skeptisk til ytterligere øremerking av permisjonen til en av partene - i dette tilfellet far.

Jeg tror at mangelen på fars rett til selvstendig opptjening av permisjonspenger er den vesentligste praktiske hindringen for mange fedre i dag - ettersom far ofte tjener best, tåler ikke familieøkonomien at han tar en lang permisjon. Om far får permisjonspenger beregnet ut fra egen lønn, vil valget bli mye mer reelt,.

Merk at jeg skriver praktisk hindring - det er fremdeles et stykke igjen å gå når det gjelder holdninger. Men vi beveger oss fremover også der. Mannen min jobber på en typisk "karriere-arbeidsplass" med mange menn i 20-40-årene, og det er det helt vanlig at en eller flere av mennene til enhver tid er ute i pappaperm.

[Atene]

Jeg er absolutt for at flere fedre tar ut lenger pappaperm, men jeg er skeptisk til ytterligere øremerking av permisjonen til en av partene - i dette tilfellet far.

Jeg tror at mangelen på fars rett til selvstendig opptjening av permisjonspenger er den vesentligste praktiske hindringen for mange fedre i dag - ettersom far ofte tjener best, tåler ikke familieøkonomien at han tar en lang permisjon. Om far får permisjonspenger beregnet ut fra egen lønn, vil valget bli mye mer reelt,.

Merk at jeg skriver praktisk hindring - det er fremdeles et stykke igjen å gå når det gjelder holdninger. Men vi beveger oss fremover også der. Mannen min jobber på en typisk "karriere-arbeidsplass" med mange menn i 20-40-årene, og det er det helt vanlig at en eller flere av mennene til enhver tid er ute i pappaperm.

''Om far får permisjonspenger beregnet ut fra egen lønn, vil valget bli mye mer reelt,.''

Men det får han jo. Han får det ikke hvis han tjener over 6G, men det gjelder jo mor også.

[annegunn]

''Om far får permisjonspenger beregnet ut fra egen lønn, vil valget bli mye mer reelt,.''

Men det får han jo. Han får det ikke hvis han tjener over 6G, men det gjelder jo mor også.

Men det er flere fedre enn mødre som tjener over 6G - og derfor vil det i praksis vanligvis utgjøre en økonomisk forskjell.

[Gjest GA]

Tja. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg ser det litt i forhold til hva som er praktisk med tanke på jobb. Det å være borte i 15 uker er verken eller. Ikke lenge nok til å ta inn vikar. Ikke kort nok til å raskt ta igjen det tapte når permisjonen er slutt. Sånn sett tror jeg nesten at både 8 uker og 8 måneder er bedre enn 15 uker (som er ca 3 1/2 mnd).

Det verste som finnes er å være borte fra jobben og komme tilbake og ting har blitt lagt i stabel på pulten. "Kommer jo snart igjen"... :-)

Det kommer nå _veldig_ an på hva slags jobb du har det da... I en undervisningsstilling eller en bhg f.eks kan man jo ikke la jobben være vakant i 3,5 mndr...

[Atene]

Men det er flere fedre enn mødre som tjener over 6G - og derfor vil det i praksis vanligvis utgjøre en økonomisk forskjell.

De mødrene som tjener over 6G pleier å klare å ta permisjon.

Sikkert gjerne fordi arbeidsgiver dekker mellomlegget. Det gjorde de for meg alle tre gangene, og det var ingen forskjell på hvordan de behandlet mannlige og kvinnelige ansatte i så måte (det ville vel heller ikke vært lov).

[Gjest økonomiske insentiver]

De mødrene som tjener over 6G pleier å klare å ta permisjon.

Sikkert gjerne fordi arbeidsgiver dekker mellomlegget. Det gjorde de for meg alle tre gangene, og det var ingen forskjell på hvordan de behandlet mannlige og kvinnelige ansatte i så måte (det ville vel heller ikke vært lov).

Men det som bremser familier i å "frivillig" la pappaen ta større del av permisjonen, er allikevel at det i de aller fleste familier er mannen som tjener mest. Så hvis man ikke mottar mellomlegget mellom 6G og lønnen, gir tap av mannens lønn større utslag. Og hvis man tjener 80% (som de fleste velger å gjøre i permisjonen), er tapet av 20% av mannens lønn større enn 20% av kvinnens.

For mange er det ikke større utgift enn at de skulle klare det hvis de sparte litt på forhånd, men sammen med tradisjoner, rollemønstre osv er det nok til at det blir "greiest" å la pappaen ta minst mulig.

I tillegg er det flere kvinner enn menn som tjener 6G eller mindre, det er flere menn som er selvstendig næringsdrivende og i andre situasjoner hvor firmaet er ikke-eksisterende hvis han er borte, det er flere kvinner enn menn i offentlige stillinger (som betaler forskjellen mellom 6G og lønnen)..

Alle disse tingene gjør at det må litt tvang til for å få flere menn til å ta mer av permisjonen.

[annegunn]

De mødrene som tjener over 6G pleier å klare å ta permisjon.

Sikkert gjerne fordi arbeidsgiver dekker mellomlegget. Det gjorde de for meg alle tre gangene, og det var ingen forskjell på hvordan de behandlet mannlige og kvinnelige ansatte i så måte (det ville vel heller ikke vært lov).

Vi har også fått dekt mellomlegget begge to.

Men vi regnet på hva forskjellen på pappaens inntekt og 80% av 6G ville utgjøre, og det var ikke et veldig morsomt regnestykke - selv om han ikke tjener veldig mye.

[tiliti]

Jo "likestilling" kan vi få, men _like_ blir vi aldri. Jeg tror vel ikke på full likestilling heller, men jeg tror det kan bli bedre enn i dag.

Jeg tror også at mange kvinner gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ta hele permisjonen selv og dermed ikke gi far en sjanse til å klare seg på egenhånd med barna og se hva som faktisk kreves for å klare hus og barn. Mange ønsker å ha hele permisjonen selv og klager etterpå på at mannen ikke skjønner hva som må gjøres.

Dessuten ser vi stadige problemer i forbindelse med jobbsøking for kvinner i føde-alder, noe som menn har i langt mindre grad. Hvis det hadde vært like "problematisk" å ha en mann ansatt som en kvinne når barna kommer, ville det vært lettere for kvinner å konkurrere om arbeidsplassene.

"Jeg tror også at mange kvinner gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ta hele permisjonen selv og dermed ikke gi far en sjanse til å klare seg på egenhånd med barna og se hva som faktisk kreves for å klare hus og barn."

De fleste på jobb som har vært ute i pappaperm kommer tilbake med diskusjoner om hva i all verden de skulle bruke tiden til og at det var ren ferie.

[Petal]

Jeg tror du har misforstått hele begrepet likestilling, Petal.

Du snakker om valgfrihet, og deres personlige rett til å gjøre akkurat som dere vil. Men det er ikke det samme som likestilling.

Likestilling handler om like muligheter, like rettigheter. Men så har det vist seg at like muligheter og rettigheter ikke har vært nok til å oppnå likestilling i samfunnet, derfor har man også gått inn og lagd noen reservasjoner, som begrenser valgfriheten. For eksempel er de første 6 ukene etter fødselen, og 3 uker før fødselen forbeholdt mor. Uansett så har ikke far rett til å overta disse 9 ukene. Om mor velger å jobbe så tapes denne permisjonen.

Så er det pappaperm 2 uker etter fødselen - det varierer om den er med eller uten lønn. Om far velger å ikke ta denne, så kan ikke mor bare forlenge sin permisjon tilsvarende.

Og så har vi fedrekvoten som før var på 4 uker og vel nå er 8 uker (husker ikke eksakt). Har du tenkt over hvorfor det rent samfunnsmessig har vært nødvendig å reservere en del av permisjonen til far? Kanskje du skulle ta deg tid til å reflektere over det?

Det finnes mange mødre som tviholder på permisjonen sin og helst ikke VIL dele med far. Mange av dem søker også om å få overført "fedrekvoten" til seg selv. Og det finnes tilfeller hvor man får det, tilfeller hvor det er umulig for far å ta ut fedrekvoten, for eksempel.

Fedrekvoten er fars rettighet. Noe han har rett til, uansett hva mor måtte si. Og mors "reserverte" permisjon før og etter fødsel er hennes rettighet, noe far ikke kan ta i fra henne.

Hvis man skal oppnå likestilling må man ha like muligheter. For å ha like muligheter må man ha noen rettigheter. Det er ikke alle det passer for. Men i et samfunnsperspektiv er det likevel sånn at det meste av permisjonen står dere fritt til å dele. Men hvis dere skal ha de ekstra ukene, så SKAL de tilfalle far.

Det er hans rett å ta sin del av permisjonen ja. Men når han ikke vil det men jeg vil ha hans del? Det får jeg ikke. Det er ganske få som får permisjonen overført slik.

Skjønner ikke hvorfor det egentlig skal være noe problem for staten om mannen min og jeg, som er fullstendig enige med hverandre og ønsker det samme ikke skal ha rett til å kunne velge det.

Eller jeg kan vel tenke meg at de sparer en del penger ved at de vet at enkelte pappaer ikke ønsker permisjon... ;-)

[Petal]

"I en famile med høyt utdannet far og mor" forundrer det meg at mor ikke har evne til å se LITT lenger enn til sin egen situasjon og nesetipp...

Mor ser lenger enn sin egen nesetipp og mener at enhver familie burde ha rett til å bestemme for seg selv hvordan permisjonen skal fordeles.

[Gjest allsang]

Mor ser lenger enn sin egen nesetipp og mener at enhver familie burde ha rett til å bestemme for seg selv hvordan permisjonen skal fordeles.

Men du hevder dette handler om LIKESTILLING!

Likestilling har et samfunnsperspektiv, og siden du er velutdannet må man kunne få utfordre deg til å tenkte litt høyt om de samfunnsmessige konsekvensene (for likestilling mellom kjønnene) av den valgfriheten du ønsker deg?

Tar du den utfordringen?

[Gjest Lykt]

Mor ser lenger enn sin egen nesetipp og mener at enhver familie burde ha rett til å bestemme for seg selv hvordan permisjonen skal fordeles.

Hehe, du har virkelig ikke forstått det, har du vel?

[....AV]

"Jeg tror også at mange kvinner gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ta hele permisjonen selv og dermed ikke gi far en sjanse til å klare seg på egenhånd med barna og se hva som faktisk kreves for å klare hus og barn."

De fleste på jobb som har vært ute i pappaperm kommer tilbake med diskusjoner om hva i all verden de skulle bruke tiden til og at det var ren ferie.

Men likevel har de nå vel lært hva barna liker å spise, hvor mye de spiser, hvor ofte de må spise for ikke å bli grinete, hvor mye klær de trenger å ha på seg, når og hvor mye de må sove på dagen osv.

[Petal]

Men du hevder dette handler om LIKESTILLING!

Likestilling har et samfunnsperspektiv, og siden du er velutdannet må man kunne få utfordre deg til å tenkte litt høyt om de samfunnsmessige konsekvensene (for likestilling mellom kjønnene) av den valgfriheten du ønsker deg?

Tar du den utfordringen?

Er fornøyd med det meste innen likestillingens navn, men bare ikke en utvidet pappa perimsjon..

Men for all del.. All ære til dem som har stått på så langt og gitt oss det vi har av likestilling så langt.