Menn som ikke har snøring og ikke får det!!!

[Gjest pandabjørn]

Det er så ubegripelig irriterende at eksen, og da snakker jeg 80 prosent av tilfellene, kjøper for små klær til vårt felles barn. Og det nytter ikke nå inn. Ikke for ungen vår heller. Svigerforeldrene mine er også i den villfarelse at en kan kjøpe størrelse 10 år til som snart er 11. Jeg har lite penger. Og når de supplerer uten at det er noe hjelp i det sitter jeg igjen med ingenting, annet enn frustrasjon over å måtte betale på nytt for de samme typene med klær, og eksen føler han bidrar. Da er han fornøyd. Jeg sier til barnet vårt at det må si i fra, men det hjelper ikke. Barnet prøver uten nytte.

Det bare frustrerer meg slik når det skjer hele tiden. Etter ferien nå ser jeg tre nye ulike jakker, noe sikkert fra ekssvigers som forsåvidt er unnskyldt i og med at de er nettopp svigerforeldre. Selv om jeg har sagt det til dem også før. To må på Fretex og en er snart for liten. Og når jeg ber han dele på utgifter til jakker og slikt når det trengs, synes han at han har bidratt nok.

Må bare få ut litt gørr, for lommeboka er tom og jeg må ut og kjøpe innesko, jakker og gudene vet hva mer.

[Gjest ta de med seg]

I stedet for å levere de minste klærne til Fretex, ville jeg heller konsekvent latt ham ha på/med seg disse når han er hos far.

Altså de ubrukte, helt nye klærne som er for små. I håp om at farmor ser det..

[Gjest pandabjørn]

I stedet for å levere de minste klærne til Fretex, ville jeg heller konsekvent latt ham ha på/med seg disse når han er hos far.

Altså de ubrukte, helt nye klærne som er for små. I håp om at farmor ser det..

Han er så stor at han plent nekter å ta på seg for små klær. Og ekssvigerforeldrene mine bor så langt unna at de ser det ikke likevel. Og som oftes er de i bruk. De tre ukene det varer. Etter en vask er ofte siste håp ute. Ofte er det slik at det ikke var andre størrelser. Og han gidder ikke bruke mer tid på kleskjøp den dagen. Selv om det bare er helt sporadisk at han skal kjøpr klær. Jeg har hovedansvaret, men han skal spe på. Jeg har jo tatt meg av dette i hele ekteskapet, men det ble jo regnet fra hans side som en hobby for meg..Og dette er slitsomme greier for han må vite. "Om jeg vet hvor kresen den gutten er!!?" spør han etter en ettermiddag på byen. Ja, tenk det gjør jeg ja!!

Takk for forslag.

Veldig irritert

[mariaflyfly]

Har du sagt ifra, da? Litt kjipt å be ungen ta ansvar for å si ifra, synes jeg.

Send han en mail og si i klartekst hva barnet trenger av klær, sko eller hva det måtte være - samt størrelse.

[kaffepiken]

Kan du ikke bare ta en telefon til eksen + svigers og si ifra da?

Si rett fram at neste gang det skal kjøpes klær til xxx, husk å kjøpe i den og den størrelsen. Ellers blir det for smått. Og så lar du være å si det i en anklagende tone, for ellers kommer han til å få piggene ut og da går neppe budskapet inn.

[Gjest pandabjørn]

Kan du ikke bare ta en telefon til eksen + svigers og si ifra da?

Si rett fram at neste gang det skal kjøpes klær til xxx, husk å kjøpe i den og den størrelsen. Ellers blir det for smått. Og så lar du være å si det i en anklagende tone, for ellers kommer han til å få piggene ut og da går neppe budskapet inn.

Jeg har da prøvd det. Hvis ikke jeg hadde prøvd det mange mange ganger allerede hadde jeg jo ikke vært frustrert. Jeg prøvde i ekteskapet men resignerte og kjøpte klærne selv tilslutt. Svigerforeldrene synes alt ser stort ut, og har muligens problemer med å forstå at ungen virkelig vokser til. Det kan jeg jo forstå. Og de har jo ingen forpliktelser på dette området. Så der er det bare trist med de fine klærne og alle pengene som ofte blir brukt til liten nytte. De har jo heller ikke mulighet til å prøve på ungen. Men ofte kjøper de på reiser og størrelser er små og kan heller ikke byttes selv med prislapp. Men jeg har sagt dette også.

Jeg har sagt i fra om dette mange ganger. At han heller skal kjøpe størelse 13 enn 10 hvis han må velge. At 12 er det som sannsynligvis passer. Men han kjøper jo så sjeldent klær, og ikke hører han på det jeg sier heller. Hverken når det gjelder dette eller annet. Derfor denne frustrasjonen på denne morgenen. Fordi ungen var sur og ville ikke ha på seg fleecejakken som var kjøpt på ferie fordi den var for liten. Og jeg ble sur og lei, ikke på han, fordi det er hakk i plata for meg og jeg når ikke inn. Så egentlig er det kanskje lite å gjøre. Annet enn at jeg måtte ha ut litt av frustrasjonen. Jeg er så blakk. Og det er så mye dyrt som står for dørene til å kjøpes.

[mariaflyfly]

Jeg har da prøvd det. Hvis ikke jeg hadde prøvd det mange mange ganger allerede hadde jeg jo ikke vært frustrert. Jeg prøvde i ekteskapet men resignerte og kjøpte klærne selv tilslutt. Svigerforeldrene synes alt ser stort ut, og har muligens problemer med å forstå at ungen virkelig vokser til. Det kan jeg jo forstå. Og de har jo ingen forpliktelser på dette området. Så der er det bare trist med de fine klærne og alle pengene som ofte blir brukt til liten nytte. De har jo heller ikke mulighet til å prøve på ungen. Men ofte kjøper de på reiser og størrelser er små og kan heller ikke byttes selv med prislapp. Men jeg har sagt dette også.

Jeg har sagt i fra om dette mange ganger. At han heller skal kjøpe størelse 13 enn 10 hvis han må velge. At 12 er det som sannsynligvis passer. Men han kjøper jo så sjeldent klær, og ikke hører han på det jeg sier heller. Hverken når det gjelder dette eller annet. Derfor denne frustrasjonen på denne morgenen. Fordi ungen var sur og ville ikke ha på seg fleecejakken som var kjøpt på ferie fordi den var for liten. Og jeg ble sur og lei, ikke på han, fordi det er hakk i plata for meg og jeg når ikke inn. Så egentlig er det kanskje lite å gjøre. Annet enn at jeg måtte ha ut litt av frustrasjonen. Jeg er så blakk. Og det er så mye dyrt som står for dørene til å kjøpes.

Selg klærne som er for små.

[Gjest pandabjørn]

Har du sagt ifra, da? Litt kjipt å be ungen ta ansvar for å si ifra, synes jeg.

Send han en mail og si i klartekst hva barnet trenger av klær, sko eller hva det måtte være - samt størrelse.

Jeg ber ikke ungen ta ansvar. Men når ungen er frustrert og misfornøyd og prøver på seg de klærne han har kjøpt, sier jeg at du får heller si til pappa at du synes det er for smått mens du er i prøverommet. At du liker større klær. Unger skal ikke komme "i mellom". Men av og til må de få si slikt når de er så store.

[Speak]

Han er vel ikke dum vel? Syens det er helt sprøtt at han ikke skal forstå en enkel ting som dette.

Kanskje du kan oppgi hvilken størrelsen ho bruker nå, og be om at han kjøper den størrelsen neste gang han handler?

[kaffepiken]

Jeg har da prøvd det. Hvis ikke jeg hadde prøvd det mange mange ganger allerede hadde jeg jo ikke vært frustrert. Jeg prøvde i ekteskapet men resignerte og kjøpte klærne selv tilslutt. Svigerforeldrene synes alt ser stort ut, og har muligens problemer med å forstå at ungen virkelig vokser til. Det kan jeg jo forstå. Og de har jo ingen forpliktelser på dette området. Så der er det bare trist med de fine klærne og alle pengene som ofte blir brukt til liten nytte. De har jo heller ikke mulighet til å prøve på ungen. Men ofte kjøper de på reiser og størrelser er små og kan heller ikke byttes selv med prislapp. Men jeg har sagt dette også.

Jeg har sagt i fra om dette mange ganger. At han heller skal kjøpe størelse 13 enn 10 hvis han må velge. At 12 er det som sannsynligvis passer. Men han kjøper jo så sjeldent klær, og ikke hører han på det jeg sier heller. Hverken når det gjelder dette eller annet. Derfor denne frustrasjonen på denne morgenen. Fordi ungen var sur og ville ikke ha på seg fleecejakken som var kjøpt på ferie fordi den var for liten. Og jeg ble sur og lei, ikke på han, fordi det er hakk i plata for meg og jeg når ikke inn. Så egentlig er det kanskje lite å gjøre. Annet enn at jeg måtte ha ut litt av frustrasjonen. Jeg er så blakk. Og det er så mye dyrt som står for dørene til å kjøpes.

Han må rett og slett ha veldig tungt for det da..

Hva med å sende med ham de små klærne hver gang han skal til pappaen? Så kan han selv se at de er for trange. Men det hjelper kanskje ikke stort det heller.

[Gjest lykke til]

Når du får klær av svigers til bursdag eller jul som er for små så sender du det i retur til dem før det blir brukt og ber dem bytte det i større størrelse fordi det er for lite.

Så kan de bestemme selv hva de skal gjøre med klærne. Gjør du dette konsekvent så vil de nok gi seg til slutt. For det er jo ikke gøy med klær liggende hos seg som de ikke får byttet fordi at det er kjøpt i utlandet. Dette burde nå inn til normale mennesker til slutt.

Dessverre så synes jeg ikke din eksmann virker normal. Når han ikke klarer noe så enkelt som å kjøpe rette størrelse på klær så er det veldig rart.....

Snu dette til noe positivt og vær glad for at du er kvitt denne mannen i ditt liv!!!

Gå på fretex og se etter gensere til din sønn. Mange ganger er det fine kvaliteter på collegegensere som kan gjenbrukes. Benytt deg av salgene som finnes og kjøp for store klær slik at du har til neste sesong. Nå finnes det jo restestativ med t-skjorter for bare noen tiere mange steder. Kjøp inn i stort og ha til neste sommer osv.

[Gjest pandabjørn]

Når du får klær av svigers til bursdag eller jul som er for små så sender du det i retur til dem før det blir brukt og ber dem bytte det i større størrelse fordi det er for lite.

Så kan de bestemme selv hva de skal gjøre med klærne. Gjør du dette konsekvent så vil de nok gi seg til slutt. For det er jo ikke gøy med klær liggende hos seg som de ikke får byttet fordi at det er kjøpt i utlandet. Dette burde nå inn til normale mennesker til slutt.

Dessverre så synes jeg ikke din eksmann virker normal. Når han ikke klarer noe så enkelt som å kjøpe rette størrelse på klær så er det veldig rart.....

Snu dette til noe positivt og vær glad for at du er kvitt denne mannen i ditt liv!!!

Gå på fretex og se etter gensere til din sønn. Mange ganger er det fine kvaliteter på collegegensere som kan gjenbrukes. Benytt deg av salgene som finnes og kjøp for store klær slik at du har til neste sesong. Nå finnes det jo restestativ med t-skjorter for bare noen tiere mange steder. Kjøp inn i stort og ha til neste sommer osv.

Ja det er bra jeg ikke skal fortsette å leve med ham. Og på sikt vil sikkert følelsene henge med også. For han er definitivt mer sta og arrogant enn de fleste andre. Og det synes vel de fleste, enten de er venn med ham fortsatt eller ikke. Det er rart hva en får høre i ettertid etter et brudd. Det er ikke få som gir uttrykk for å kunne sette den mannen øverst på lista over mennesker de opplever som sta, egenrådig, kompromissløs og som alltid vet best.

Det går greit så lenge en er enig med han:o(

Nå trenger jeg ikke det lenger. Klær er en ting. Frustrasjonen min den dagen gikk på det. Men han er alltid så sta og en når ikke inn samme hva det er. Og det tærer på meg. Jeg må vel gi helt slipp enten det gjelder klær eller andre ting som går på samarbeid. Jeg kommer aldri til å nå inn på noen områder uansett. Enkelte mennesker gjør utelukkende hva de selv vil.