Papirer (separasjon/skilsmisse)

[Gjest prust]

Stemmer det at separasjonspapirer og skilsmissepapirer blir sendt i posten - fra Fylkesmannen?

Husker en kamerat av oss som ble skilt, at han fikk disse papirene i posten (enten separasjonspapirer eller skilsmissepapirene). Er dette en vanlig måte å gjøre det på? Altså at den ene parten fyller dem ut, sender til Fylkesmannen, som deretter sender dem videre til den andre parten?

Er det ikke bedre å sitte hos en saksbehandler å fylle dem ut sammen? Hvor lang tid går det fra separasjonen til skilsmisse når det ikke er noen barn inne i bildet? Har reglene endret seg de siste ti årene på dette?

[Babette]

Skjema for separasjon finnes på nettet, samt på mange offentlige kontorer, eks. NAV. De fylles ut og sendes til Fylkesmannen. Ikke nødvendig å koble inn saksbehandler. Så tar det alt fra en uke til ca. tre før separasjonsbevilling gis, og først da er man formelt separert. Etter dette må man være separert et år før man søker om skilsmisse. Det er ikke nødvendig at begge skriver under, men to vitner må bekrefte at paret ikke har bodd sammen i separasjonstida.

Håper jeg husker rett.

[Gjest singel in the city]

Det passer da slett ikke for alle å sitte og fylle dem ut sammen. Takk lov for at det ikke er et krav.

[Gjest Elextra]

Kjenner ikke reglene, men vil tro at det for svært mange par er en lite gunstig løsning å skulle sitte sammen for å fylle ut papirene. Å skulle gjøre det sammen med en saksbehandler vil jo også være ressurskrevende for Fylkesmannen.

[Speak]

Skjema for separasjon finnes på nettet, samt på mange offentlige kontorer, eks. NAV. De fylles ut og sendes til Fylkesmannen. Ikke nødvendig å koble inn saksbehandler. Så tar det alt fra en uke til ca. tre før separasjonsbevilling gis, og først da er man formelt separert. Etter dette må man være separert et år før man søker om skilsmisse. Det er ikke nødvendig at begge skriver under, men to vitner må bekrefte at paret ikke har bodd sammen i separasjonstida.

Håper jeg husker rett.

Du må innom Familievernkontoret først.....

[Gjest bare da..]

Du må innom Familievernkontoret først.....

Det er vel bare om man har unger..

[Gjest prust]

Skjema for separasjon finnes på nettet, samt på mange offentlige kontorer, eks. NAV. De fylles ut og sendes til Fylkesmannen. Ikke nødvendig å koble inn saksbehandler. Så tar det alt fra en uke til ca. tre før separasjonsbevilling gis, og først da er man formelt separert. Etter dette må man være separert et år før man søker om skilsmisse. Det er ikke nødvendig at begge skriver under, men to vitner må bekrefte at paret ikke har bodd sammen i separasjonstida.

Håper jeg husker rett.

OK. Takk for svar! Jeg syntes det virket så stusslig å få de papirene i postekassa....

[Gjest prust]

Det passer da slett ikke for alle å sitte og fylle dem ut sammen. Takk lov for at det ikke er et krav.

Joda, jeg forstår jo det. Syntes bare det virket litt trist å få papirene i posten....

[Gjest prust]

Kjenner ikke reglene, men vil tro at det for svært mange par er en lite gunstig løsning å skulle sitte sammen for å fylle ut papirene. Å skulle gjøre det sammen med en saksbehandler vil jo også være ressurskrevende for Fylkesmannen.

Skjønner det....

[Gjest singel in the city]

OK. Takk for svar! Jeg syntes det virket så stusslig å få de papirene i postekassa....

Hele greia er nitrist uansett.

[Gjest prust]

Hele greia er nitrist uansett.

Ja - det er vel fåtallet av skilsmisser der begge/alle parter er 100% enige...

Husker da min far flyttet (jeg var 9 år) - så ble det så utrolig tomt etter et bilde han tok med seg + en kommode... Det husker jeg! Og så syntes jeg det var fryktelig flaut...

[Lillemus]

Joda, jeg forstår jo det. Syntes bare det virket litt trist å få papirene i posten....

Jeg husker ikke om vi fikk dem i postkassa eller om eksen hentet dem selv på trygdekontoret. En festlig sak er det jo ikke uansett, men jeg skjønner godt at mange overhode ikke vil sitte sammen med eksen og fylle ut disse papirene.

[Gjest singel in the city]

Ja - det er vel fåtallet av skilsmisser der begge/alle parter er 100% enige...

Husker da min far flyttet (jeg var 9 år) - så ble det så utrolig tomt etter et bilde han tok med seg + en kommode... Det husker jeg! Og så syntes jeg det var fryktelig flaut...

Ungen min brast i gråt når jeg tok ned bilder fra veggene og pakket ned ting vi skulle ha med oss når vi flyttet ut. Han beholdt huset. Jeg tok egentlig med så lite. Men han gråt og sa at her er jo ingen ting tilbake. Så vondt å splitte opp hjemmet til barnet sitt når det ikke var det en ønsket.

Om det ikke var stygt i utgangspunktet blir det dessverre ofte stygt underveis. Det er også veldig trist. Jeg vet jo ikke helt hva ungen føler uansett hvor mye man tolker og snakker med barnet. De vet vel knapt selv mye av det som skjer. Man må bare gjøre det beste ut av det og håpe det ordner seg ganske bra uansett. Til slutt.

Det var hardt å skrive under separasjonspapirene. Jeg gråt i bøtter og spann.

[Babette]

Du må innom Familievernkontoret først.....

Nei. Les spørsmålet en gang til. Hun sier at det gjelder skilsmisse uten (felles) barn.

Og riktignok er det noen år siden jeg ble skilt, men jeg vet da godt at vi ikke var i nærheten av noe familievernkontor.

[mariaflyfly]

Joda, jeg forstår jo det. Syntes bare det virket litt trist å få papirene i posten....

Ikke vær så forbanna naiv, prust!

For min egen del ville det vært uaktuelt å tilbringe tid sammen med eksen for å få fyllt ut noen skjemaer. Jeg ville heller sittet tilbords med en sinna hoggorm.

[Babette]

Joda, jeg forstår jo det. Syntes bare det virket litt trist å få papirene i posten....

Du mener hvis de har flyttet fra hverandre uspesifisert, evt. for å ta en pause, og så kommer bare separasjonspapirene i postkassa uten forvarsel? Det er jo i så fall lite festlig, men i dag trenger man ikke være to til å fylle ut noe som helst. Man kan faktisk bli skilt "alene". Med andre ord har ingen av partene mulighet til å motsette seg skilsmissen.

For en del år siden var separasjonstida to år og ikke ett, og jeg lurer på om ikke den en stund fortsatt var to år hvis den ene nektet å skrive under. Men i dag er separasjonstida ett år uansett. Eller rettere sagt minimum et år. Man kan jo være separert så lenge man vil.

[Gjest prust]

Ikke vær så forbanna naiv, prust!

For min egen del ville det vært uaktuelt å tilbringe tid sammen med eksen for å få fyllt ut noen skjemaer. Jeg ville heller sittet tilbords med en sinna hoggorm.

En sinna hoggorm....huff da!!!!! Er ex'en virkelig så ille...?

Kanskje jeg er naiv ja, men jeg synes i hvert fall det er veldig trist når en får vite om naboer, familie og venner som går fra hverandre - i hvert fall når det kommer overraskende....

6 åringen min kom hjem fra skolen her en dag og fortalte om de i klassen som ikke bodde sammen med begge foreldrene sine. Hun spurte hvorfor, men jeg synes det er vanskelig å forklare. Er det ok å si at de ikke var glade i hverandre mer? At de ikke var kjærester mer? osv.... Men da kommer jo som regel oppfølgingsspørsmålet; Hvorfor var de ikke glade i hverandre mer? Hvorfor ville de ikke være kjærester mer?

Synes det er vanskelig å fortelle om dette til barna, jeg!

[Speak]

Nei. Les spørsmålet en gang til. Hun sier at det gjelder skilsmisse uten (felles) barn.

Og riktignok er det noen år siden jeg ble skilt, men jeg vet da godt at vi ikke var i nærheten av noe familievernkontor.

Jeg legger meg flat. Uten barn må du nok ikke innom familievernkontoret nei:-)

[Gjest Pås]

En sinna hoggorm....huff da!!!!! Er ex'en virkelig så ille...?

Kanskje jeg er naiv ja, men jeg synes i hvert fall det er veldig trist når en får vite om naboer, familie og venner som går fra hverandre - i hvert fall når det kommer overraskende....

6 åringen min kom hjem fra skolen her en dag og fortalte om de i klassen som ikke bodde sammen med begge foreldrene sine. Hun spurte hvorfor, men jeg synes det er vanskelig å forklare. Er det ok å si at de ikke var glade i hverandre mer? At de ikke var kjærester mer? osv.... Men da kommer jo som regel oppfølgingsspørsmålet; Hvorfor var de ikke glade i hverandre mer? Hvorfor ville de ikke være kjærester mer?

Synes det er vanskelig å fortelle om dette til barna, jeg!

Ille nok å fortelle barn om skilsmisse ja, men vent til de kommer hjem og spør hva voldtekt er, eller abort... Pyton å forklare dem om det, men er de store nok fortjener de et ordentlig svar!

mvh

[mariaflyfly]

En sinna hoggorm....huff da!!!!! Er ex'en virkelig så ille...?

Kanskje jeg er naiv ja, men jeg synes i hvert fall det er veldig trist når en får vite om naboer, familie og venner som går fra hverandre - i hvert fall når det kommer overraskende....

6 åringen min kom hjem fra skolen her en dag og fortalte om de i klassen som ikke bodde sammen med begge foreldrene sine. Hun spurte hvorfor, men jeg synes det er vanskelig å forklare. Er det ok å si at de ikke var glade i hverandre mer? At de ikke var kjærester mer? osv.... Men da kommer jo som regel oppfølgingsspørsmålet; Hvorfor var de ikke glade i hverandre mer? Hvorfor ville de ikke være kjærester mer?

Synes det er vanskelig å fortelle om dette til barna, jeg!

Jeg sier at noen mammaer og pappaer ikke er kjærester mer, og at det er fordi de synes det er vanskelig å bli enige om ting og kanskje krangler en del. Og at de ikke er venner på "kjæreste-måten" mer. Da finner de ut at det er lettere å være bedre mammaer og pappaer når de ikke skal bo sammen.