Når en hater behandleren sin

[rose23]

Jeg er ganske fortvilet. Er innlagt på psykiatrisk og løper min vei hver gang psykologen min kommer. Han prøver å tvinge meg til å snakke om overgrep og skremmer vettet av meg. Å jeg forsvarer meg ved å kjefte eller ikke si et ord. Jeg har blitt fotfulgt i over en uke og nervene mine begynner å bli ganske tynnslitte. Jeg ble innlagt fordi jeg har spist for lite, rispet meg opp og drukket for mye alkohol. Jeg blir bare nedpsyket og dårligere av å være her, og ønsker deperat å komme meg vekk herifra. Enkelte pleiere tåler jeg ikke tryne på, og da må jeg bruke ganske mye energi og krefter på å ikke eksplodere når de dilter etter meg time etter time.

Jeg greier ikke samarbeide med psykologen, og det gjør det ikke akkurat enklere å komme seg ut herifra. Han krever for mye av meg. I går ble jeg så opprørt at jeg hylskrek, hyperventilerte, besvimte og kastet opp i flere timer.

Jeg er her på et "Frivillig" tvangsvedtak. Det betyr at jeg kanskje må holde ut dette helvete 2 uker til.

Fått tilbudet om å ringe kontrollkomisjonen, men har aldri hørt at det har hjulpet noen ut herifra... Noen som har gode erfaringer med kontrollkomisjonen?

[Carwing]

Hvorfor ikke prøve kontrollkomisjonen? Andre måter å komme seg ut på er å snakke med behandlere. Hyling og skriking er så umodent at de tenker at det er best å beholde deg der lenger.

[frosken]

Hei :-)

Trist å lese at du ikke klarer å nyttiggjøre deg tilbudet fra avdelingen. Du ønsket jo selv å få hjelp til å komme over i et bedre spor, men det ser ut til at innleggelsen foreløpig bare forverrer utageringen.

Hva slags overgrep er det psykologen din prøver å få deg til å snakke om? Har du selv sørget for å ta opp ting som har vært med på å forårsake krisen denne sommeren?

Sannsynligvis burde ikke avdelingen ha gått inn i et opplegg som fratok deg eget ansvar under innleggelsen. Du burde neppe vært fotfulgt og ikke holdt igjen heller. På den måten ville du selv ha måttet mobilisere den delen av deg selv som ønsker hjelp. Med det opplegget avdelingen har valgt, kan du i stedet mobilisere drittungen i deg selv, den som vil at de voksne skal orke hva som helst.

Du får sannsynligvis medhold av Kontrollkommisjonen om ikke å bli holdt tilbake dersom du kontakter dem. Men hva vil du egentlig?

[frosken]

Hvorfor ikke prøve kontrollkomisjonen? Andre måter å komme seg ut på er å snakke med behandlere. Hyling og skriking er så umodent at de tenker at det er best å beholde deg der lenger.

Kanskje fordi hun mest av alt ønsker å bli holdt igjen?

God søndag forresten :-)

[vanilje]

Kontrollkommisjonen fungerer, ta kontakt med dem om du føler at dette ikke fungerer.

Men er lurt å ha tenkt gjennom hva du kan tenke deg vil fungere, evnt hva ved dette oppholdet som ikke fungerer og hvordan det vil være mulig å endre på det.

Når det er sagt så vil jeg si litt imot de andre her, all utagering er ikke ille. Har du hele livet holdt inne sinnet og "tatt deg sammen", så har jeg opplevd at personalet nærmest blir glade når jeg "verbalt prøver å kappe hodet av dem". Har de litt mellom ørene, så vet de at det ikke er dem personlig du er sinna på, men hele situasjonen din og at de er der for å ta imot sinnet ditt. Ofte har man ingen andre steder man kan få ropt og skreket, fordi verden utenfor ikke forstår eller takler.

Men å presse deg til å snakke om det vonde vil ikke fungere. Overgrep er ikke noe man bare kan snakke om til hvem som helst, i hvert fall ikke jeg, man må har opparbeidet tillit til den man skal fortelle til, og det kan man ikke presses til.