Bulimi

[Gjest Arcus]

Hei!

Jeg er en mann på 29 år som er sammen med ei jente med bulimi. Hun har slitt med dette en lang stund, sykelig opptatt av mat og vekt/figur/kalorier. Overspiser og kaster opp hver dag. Har holdt på i ca 10 år. Ingenting har hjulpet så langt. Dette tærer på henne og på forholdet vårt. Finnes det noe som kan hjelpe henne? Medisiner? Et behandlingssted? (Hun har prøvd Fontex , samt vært innlagt på psykiatrisk avd. flere ganger, blitt pumpet uttallige ganger). Jeg er veldig glad i jenta mi, og er veldig redd for henne og tankene hun får når hun ikke får kastet opp. Er veldig takknemlig om noen kan hjelpe..

Hilsen Arcus

[susi2]

Hei!!

Du burde kanskje snakke med henne og spørr henne hvorfor hun gjør dette. Si at du er redd for at noe kan skje med henne og at hun trenger hjelp.

..jeg er ikke så veldig flink med råd, men hun trenger kanskje noen å snakke med. Når du har en spiseforstyrrelse hjelper det kanskje mest. Mange føler kanskje at de legger problemene sine på andre så de ikke vil at andre skal være brydd...

lykke til

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Arcus! Ut i fra hva du skriver har nok din kjæreste vært innom det meste av hjelpeapparatet i løpet av de 10 årene som hun har slitt med bulimi. Likevel vet vi at det kan ta lang, ja svært lang tid å klare å oppnå en positiv forandring i forhold til sin bulimi. Vi vet at samtaleterapi hjelper, jeg vet ikke om hun har fulgt opp/har blitt fulgt opp av psykiater eller psykolog etter sine opphold på psykiatrisk avd.? Mange som går i terapi avslutter for tidlig da de ikke opplever endring, eller det blir for truende å kanskje skulle leve et liv uten bulimien. Har hun noen gang vært i kontakt med selvhjelperorganisasjonene som Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser; internettadr. ;www.iks.no eller Anoreksia/Bulimia-Foreningen,internett; www.abf.no.? Ellers tenker jeg at det er viktig at du tilbyr deg din hjelp, gir uttrykk for at du er alvorlig bekymret for henne og ønsker å støtte og hjelpe henne, ikke være belærende eller avvisende. Mange partnere gjør en fantastisk jobb, gir mye av seg selv, men husk å ta vare på deg selv også. Spiseforstyrrelser tar tid også selv om en får hjelp. Søk videre profesjonell hjelp (psykiater/psykolog), støtt og motiver henne på dette så godt du kan. Så er det å håpe at det er mulig der dere bor å få den hjelpen som hun er i behov av, lykke til på veien videre!