evalueringstime:-(

[Nico68]

Så var dagen kommet der jeg skulle til evalueringssamtale hos Psyk. poliklinikk.

Det gikk på ræva. I epikrisen kommer det sikkert til å stå at jeg har kverulerende personlighetsforstyrrelser:-)

Etter å ha snakket mye om parforholdet og hvordan jeg og hun reagerte på ulike hendelser, ble konklusjonen hans at jeg ønsket å tilegne meg kunnskaper ,slik at jeg kunne fungere som en terapeut for henne. Mitt svar: Det har jeg prøvd i 11 år og det er derfor jeg sitter her.Jeg ønsker tilbakemeldinger på om det jeg gjør er korrekt og hva jeg kan gjøre anerledes. Jeg må forstå _henne_. Vi må komme videre.

Han: Slike problemer i samlivsrelasjoner ser en også i vanlige (uten misbruk)forhold, og forholdene blir utrolig styrket av at en åpen. Jeg føler vel at dette ikke sorterer under psykiatrien men hos familierådgivingskontoret.

Jeg: På hvilken måte har FRK nok kompetanse for å hjelpe henne gjennom hele prosessen?

Han skulle ringe og høre.

Han var veeeldig opptatt av forholdet vårt familierelasjoner etc. Hans løsning var å snakke om tingene, slik at en kom i kontakt med hverandres følelser.

Jeg sint (bare med øyebrynene):-): Dette fungerer ikke i forhold med misbruk. Jo mer jeg kommer inn på henne -jo større trussel er jeg -jo mer blir jeg avvist. Dette er etter min mening elementært. Alt det legen min skriver i henvisningen er synonymt med det andre har opplevd. Alt går igjen. Du spør sikker hvorfor ingen pårørende kommer til dere. De går dritt lei av forholdet lenge før de kommer så langt.

Til slutt: sist hun ble konfrontert med sannheten, klappet kroppen sammen. Den var ikke vant til å fortelle/høre sannheten. Resultatet ble en komalignende tilstand med kramper i nesten en time.

Da banket det på døren og timen var slutt. Skal imidlertid tilbake på onsdag, men kommer ikke til å fortsette der.

Jeg stryker gjerne med hårene ,og det er sjelden jeg går inn i store diskusjoner med fagpersoner. Men når vedkommende ikke er i stand til å se at det er årene med misbruk ,som er kjernen til problemene da begynner det å bli litt vanskelig å horholde seg til.

Kjeft på meg hvis dere mener jeg har oppført meg dumt:-)

[DIXI]

Kjære Nico!

Kjefte? Hvorfor skal du ha kjeft for å stille så inderlig opp for din kjære? Du en en sjelden og svært verdifull fyr, skal jeg si deg! Du fortjener ros for alt det du gjør for å forstå, sette deg inn i saken, ønske om og vilje til at dette skal gå bra etc. etc.

Skulle ønske det var flere som deg der ute!

Synes ikke du skal la være å gå til neste time. Jeg tror du/dere tjener på å fortsette dialogen. Men ikke la deg børste under teppet av psykologen! Du har dine meningers mot - syng ut! Tror alle tre kan lære noe av den prosessen dere er inne i nå.

Hva sier din kjære?

Varm klem fra Grete :-)

[Gjest viljaen]

Hei!

Jeg leste innlegget ditt, og den situasjonen du beskriver er så annerledes enn min, at jeg måtte bare svare.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ca. 2 år, og vi har ingen barn så det går vel ikke akkurat an å sammenligne.

Jeg har fortalt ham at jeg ble misbrukt som liten. Hans første tanke på det tror jeg var at det egentlig er veldig lite han kan gjøre med det, når det kommer til stykket. I dag satt jeg og fortalte ham om en drøm jeg har hatt, som jeg syntes var skremmende, og etter å ha hørt på meg, spesielt den siste delen av drømmen som gikk mye på hvordan jeg føler folk oppfatter meg, så sa han: du kan jo kanskje ikke regne med at folk oppfatter deg, og jeg oppfatter deg på en spesiell måte, når du alltid fremstiller deg som en martyr, og en misbrukt jentunge. Han sa ikke dette på en ekkel måte, mere som en konstatering, at mennesker inntrykk av meg vil bli veldig preget av at jeg er misbrukt når snakker så mye om det selv. Han mente at jeg måtte passe meg så jeg ikke endte opp med å alltid forklare hele mitt liv utifra at jeg var blitt misbrukt, han mente at det kunne hindre meg i å se andre perspektiver, som kanskje kunne hjelpe meg mere ut av problemene.

Det er jo aldri så enkelt, men han sier noe som jeg tror er veldig riktig. Det går en veldig tynn grense mellom når man forklarer alt utifra bare en side av virkeligheten.

Det er jo mange sider av meg som har preget meg: skole, barnehage, barnevakter, venner, trening snille mennesker, slemme mennesker osv.

Det ligger alttid der som en stor skygge å ha blitt misbrukt, og det er krenkelser som gir menneskesinnet veldig dype arr, det er det overhodet ingen tvil om.

Men et lite pusterom, og tanken på en haug av andre erfaringer er viktig.

Dessuten , i forholdet, så er det jo mye mer enn min historie som preger forholdet. Hans historie, hans familie og oppvekst, hans personlighet, og hans fremtidsdrømmer, er jo like mye med på å prege forholdet, som jeg , min historie , min personlighet, og mine ønsker og drømmer for fremtiden.

Det virker som du er utrolig glad i din kjære så mye som du gjør for henne, og setter inn på at forholdet skal fungere. Det er ikke mange som tar den jobben , og orker det år etter år.

Men jeg lurer på hva din kone gjør for å påvirke forholdet?? Kanskje hun gjør mye, men vi hører ikke om det. Men det er aldri noe sunt eller bra for en person, når andre tar over styringen. Jeg lurer på hvilke initiativ din kone tar for å forbedre situasjonen og forholdet sitt, hvilke skritt og valg tar hun for å skape sin egen identitet både som en som er misbrukt, men også en kvinne som har ønsker, valg og drømmer for fremtiden sin.

Det jeg prøver å si til deg er kanskje at du kan gi din kone veldig mye bare ved å stole på at hun har store muligheter til å finne ut av sin egen situasjon, og egne problemer, ved hjelp av sitt eget instinkt og selvfølelse. Hvis hennes selvfølelse får puste fritt, så er det mange måter å finne ut av problemer på. Å lytte til seg selv, og sin egen stemme er mange dager mere enn nok, for å komme seg videre. Og når man har en person man stoler på ved sin side, så er det både enda lettere, og enda tryggere å gå de skrittene man ofte må gå alene, også. Og ikke minst en god grunn til å gjøre det også, fordi man kanskje kan vokse og lære sin partner bedre å kjenne og.

Ikke vet jeg. Dette ble så utrolig langt at du kanskje ikke engang gidder å lese det. Jeg har ikke så lang erfaring som dere i forhold, så det er mulig dette bare blir mange dumme ord.

Uansett lykke til videre!!