Seksuelt forvirra

[Gjest AstraZeneca]

Jente i 20-årene som har vært utsatt for incest. Gjør det egentlig ganske så greit til daglig, men sliter litt "seksuelt"(i mangel av et bedre ord...?). For litt siden gikk jeg ut av et lengre forhold med en god del eldre mann. Helt greit forhold, men aldersforskjellen gjorde seg gjeldende angående daglige behov og ønsker på flere plan i livet. Helt grei avslutning av forholdet også. Lovte megselv evt -neste- skulle være på min egen alder.

Men mistenker egentlig at hele dette incestopplegget passelig automatisk vrir meg over på eldre menn. Ikke at jeg tenner på de. Føler meg rett og slett bare helt trygg på de, og kanskje jeg da tenner på tryggheten, jeg vet ikke. Men menn på min egen alder gjør meg nervøs og ukomfortabel. Flørting over bordet er som oftest greit. Men når et tidspunkt der jeg rett og slett blir omtrent redd, og ender opp med å ikke tør å si fra at dette vil jeg ikke. Evt så sier jeg ikke fra høyt og tøft nok. Også ender jeg opp med noen flere sexpreferanser enn jeg strengt tatt ville ha og går rundt å føler meg shabby fordi jeg ikke fikk sagt ifra at det ville jeg ikke. Så sitter jeg her da å lurer på om jeg er fullstendig ødelagt. Jeg VIL jo ikke ha en eldre mann, så det hadde jo vært greit å få tips og tanker fra andre.

[Gjest xbellax]

Om du blir tiltrukket av eldre menn fordi du rett og slett liker dem, er det ok. Om du blir tiltrukket av eldre menn fordi du har problemer med og er "redd" menn/gutter på din egen alder, har du et problem.

Har du fått hjelp til bearbeiding av overgrepet/overgrepene? Det som er med bearbeiding av denne typen traumer er at endel behandlere ser ut til å glemme den siste fasen av terapien; nemlig (gjen-)oppdagelsen av egen seksualitet. Dersom du sliter med dette (som jeg opplever du gjør) ville jeg søkt hjelp hos en psykolog med sexolog bakgrunn.

[Gjest AstraZeneca]

Om du blir tiltrukket av eldre menn fordi du rett og slett liker dem, er det ok. Om du blir tiltrukket av eldre menn fordi du har problemer med og er "redd" menn/gutter på din egen alder, har du et problem.

Har du fått hjelp til bearbeiding av overgrepet/overgrepene? Det som er med bearbeiding av denne typen traumer er at endel behandlere ser ut til å glemme den siste fasen av terapien; nemlig (gjen-)oppdagelsen av egen seksualitet. Dersom du sliter med dette (som jeg opplever du gjør) ville jeg søkt hjelp hos en psykolog med sexolog bakgrunn.

Ja, tror nok heller jeg har et problem. Har altså ikke fått offentlig hjelp, nei, eller vært hos psykolog el. Har styra og orga med denne "selvfiksinga" selv, med litt privat hjelp, og det har egentlig gått helt fint. Etter å ha fundert litt har jeg funnet ut at jeg har i denne fiksinga har dekket "alle" områder men ikke sex, fordi jeg var i et stabilt forhold (med en eldre mann(!)) da jeg gjorde det og ikke trengte noe mer siden jeg sannsynligvis allerede var trygg. Eller noe sånn.

Altså er psykolog temmelig uaktuel, det bare -er- det av en eller annen grunn. Men skal prøve å finne noe info å prøve meg fram på egenhånd. Går vel bra tilslutt. Tusen takk for svar.

[Gjest xbellax]

Ja, tror nok heller jeg har et problem. Har altså ikke fått offentlig hjelp, nei, eller vært hos psykolog el. Har styra og orga med denne "selvfiksinga" selv, med litt privat hjelp, og det har egentlig gått helt fint. Etter å ha fundert litt har jeg funnet ut at jeg har i denne fiksinga har dekket "alle" områder men ikke sex, fordi jeg var i et stabilt forhold (med en eldre mann(!)) da jeg gjorde det og ikke trengte noe mer siden jeg sannsynligvis allerede var trygg. Eller noe sånn.

Altså er psykolog temmelig uaktuel, det bare -er- det av en eller annen grunn. Men skal prøve å finne noe info å prøve meg fram på egenhånd. Går vel bra tilslutt. Tusen takk for svar.

God morgen morgenfugl!

Psykolog er uaktuelt, ok (hm hm). Hva med noen timer hos en sexolog? Jeg vil gjerne høre hvordan du har tenkt å "styre" degselv ut av dette :-)

[Gjest AstraZeneca]

God morgen morgenfugl!

Psykolog er uaktuelt, ok (hm hm). Hva med noen timer hos en sexolog? Jeg vil gjerne høre hvordan du har tenkt å "styre" degselv ut av dette :-)

Sent eller tidlig, blir et definisjonsspørsmål. ;-)

Hmm, neeeeeeeeeei, alt sånn som innebærer at jeg er nødt å møte ansikt til ansikt med noen å prate er egentlig ut. Det er jo et veldig delikat tema. :-) Kan ikke helt se for meg at jeg klarer legge ut i det vide og det brede om det nei.

Så det jeg egentlig har tenkt til er å forske på emnet på egenhånd. Ikke bare sånn det generelle, men helt ned på situasjonsnivå og spesifikke handlinger osv. Feks noe jeg reagerer på; Klarer jeg å finne akkurat det spesifikke i situasjonen jeg reagerer på (omså bare et ord, osv), og deretter klarer å finne ut hvorfor jeg reagerer på det(feks det var noe noen sa engang "det og det" skjedde også... (osv)), så kan jeg klassifisere om det er en rasjonell eller irasjonell reaksjon (som regel kommer jeg ut med irasjonell.), også er jeg bevisst på det neste gang det skjer og kan forberede meg og ha "actions" og sånn klart for å unngå eller lette situasjonen. Finner jeg en måte å løse situasjonen på som passer for meg, så etter en tid blekner "problemsituasjonen". Det -kan- være litt skjørt, men det fungerer utmerket på meg. Hørtes det fornuftig ut?

Men det finnes ikke så detaljert stoff på nett (ettersom jeg kan se), så jeg stussa på om jeg skulle ta kontakt med et sånnt senter eller noe. Der må de vel ha filmer eller temahefter eller bøker eller noe?? Men så var det jo det å skulle dukke opp der da. Nåvel, får se hva som blir mest plagsomt; å måtte gå dit eller det andre.... .-)

[Gjest xbellax]

Sent eller tidlig, blir et definisjonsspørsmål. ;-)

Hmm, neeeeeeeeeei, alt sånn som innebærer at jeg er nødt å møte ansikt til ansikt med noen å prate er egentlig ut. Det er jo et veldig delikat tema. :-) Kan ikke helt se for meg at jeg klarer legge ut i det vide og det brede om det nei.

Så det jeg egentlig har tenkt til er å forske på emnet på egenhånd. Ikke bare sånn det generelle, men helt ned på situasjonsnivå og spesifikke handlinger osv. Feks noe jeg reagerer på; Klarer jeg å finne akkurat det spesifikke i situasjonen jeg reagerer på (omså bare et ord, osv), og deretter klarer å finne ut hvorfor jeg reagerer på det(feks det var noe noen sa engang "det og det" skjedde også... (osv)), så kan jeg klassifisere om det er en rasjonell eller irasjonell reaksjon (som regel kommer jeg ut med irasjonell.), også er jeg bevisst på det neste gang det skjer og kan forberede meg og ha "actions" og sånn klart for å unngå eller lette situasjonen. Finner jeg en måte å løse situasjonen på som passer for meg, så etter en tid blekner "problemsituasjonen". Det -kan- være litt skjørt, men det fungerer utmerket på meg. Hørtes det fornuftig ut?

Men det finnes ikke så detaljert stoff på nett (ettersom jeg kan se), så jeg stussa på om jeg skulle ta kontakt med et sånnt senter eller noe. Der må de vel ha filmer eller temahefter eller bøker eller noe?? Men så var det jo det å skulle dukke opp der da. Nåvel, får se hva som blir mest plagsomt; å måtte gå dit eller det andre.... .-)

Om det høres fornuftig ut å drive med en "slags" kognetiv arbeidsmetode for å bearbeide overgrep og fortrinnsvis jobbe med sin egen sexualitet? Ikke det grann, ikke slik du legger det frem her. Men hør, det arbeidet du har gjort er bra, jeg har full forståelse for at du aller helst vil klare dette på egen hånd poenget er at når der finnes hjelp hvorfor ikke benytte seg av den? Flaut? Vanskelig? Veldig. Men jeg snakker om mennesker som faktisk jobber med dette til daglig -konkret med dette du sliter med. Det er trolig noe av det såreste på denne jord; å åpne opp sjelen sin for et annet menneske -men det er helt umulig å gå gjennom livet i den tro at vi skal mestre og takle alt selv.

Det virker som om du klarer deg rimelig bra i hverdagen, og jeg ser ikke alltid grunnen til å romstere i fortidens spøkelser dersom ting fungerer, -men- jeg tror det temaet du tar opp sliter litt mer på deg enn du kanskje våger å si her. Vit at der finnes noen der ute som kan dette,som er trygge på det de gjør og som kan veilede deg.

[Gjest AstraZeneca]

Om det høres fornuftig ut å drive med en "slags" kognetiv arbeidsmetode for å bearbeide overgrep og fortrinnsvis jobbe med sin egen sexualitet? Ikke det grann, ikke slik du legger det frem her. Men hør, det arbeidet du har gjort er bra, jeg har full forståelse for at du aller helst vil klare dette på egen hånd poenget er at når der finnes hjelp hvorfor ikke benytte seg av den? Flaut? Vanskelig? Veldig. Men jeg snakker om mennesker som faktisk jobber med dette til daglig -konkret med dette du sliter med. Det er trolig noe av det såreste på denne jord; å åpne opp sjelen sin for et annet menneske -men det er helt umulig å gå gjennom livet i den tro at vi skal mestre og takle alt selv.

Det virker som om du klarer deg rimelig bra i hverdagen, og jeg ser ikke alltid grunnen til å romstere i fortidens spøkelser dersom ting fungerer, -men- jeg tror det temaet du tar opp sliter litt mer på deg enn du kanskje våger å si her. Vit at der finnes noen der ute som kan dette,som er trygge på det de gjør og som kan veilede deg.

Åh, hvorfor synes du ikke det da?

La oss se på det denne veien da: Hvorfor ikke prøve å gjøre det alene da, når jeg er innstilt på det og har hatt gode resultater på det før? Ville ikke det strengt tatt være det beste siden ingen uansett kan "fikse" meg, jeg må jo gjøre alt selv uansett. Det er jo kun megselv som kan snu hvordan jeg tenker. Det setter ikke voldsomme spor i min generelle tankegang om -noen- forteller meg at jeg reagerer irrasjonelt, det som setter spor er at jeg selv jobber meg fram til å skjønne det på egenhånd.

En grunn til at jeg ikke føler for å få hjelp er at jeg ikke gidder å grave alle veier i ting som er lagt død og funnet ut av for lenge siden. Selv om det ikke skaper like stor forvirring og sårhet som før så det jo et tungt tema å skal begynne å gruble på igjen. Dette vil jo nødvendigvis være nødvendig for å få hjelp, for en evt behandler vil jo nødvendigvis måtte vite grunnlaget. Gidder ikke bruke mer energi enn strengt tatt nødvendig på det da jeg ellers har et ganske hektisk liv og en stor (og unødvendig) ekstrapåkjenning vil stjele energi fra resten av verden min.

De er sikkert flinke og alt sånn, men vil ikke starte noe voldsomme greier. Det har jeg ikke energi og tid til. Vil heller ta det i mitt tempo og når jeg har tid.

Klarer faktisk egentlig ikke bestemme meg hvor plagsomt dette "issue" er. For akkurat nå er jeg "back on track" igjen, gidder ikke ofre problemet så mye tid til hverdags, og tilbake til objektivitet.

[Gjest xbellax]

Åh, hvorfor synes du ikke det da?

La oss se på det denne veien da: Hvorfor ikke prøve å gjøre det alene da, når jeg er innstilt på det og har hatt gode resultater på det før? Ville ikke det strengt tatt være det beste siden ingen uansett kan "fikse" meg, jeg må jo gjøre alt selv uansett. Det er jo kun megselv som kan snu hvordan jeg tenker. Det setter ikke voldsomme spor i min generelle tankegang om -noen- forteller meg at jeg reagerer irrasjonelt, det som setter spor er at jeg selv jobber meg fram til å skjønne det på egenhånd.

En grunn til at jeg ikke føler for å få hjelp er at jeg ikke gidder å grave alle veier i ting som er lagt død og funnet ut av for lenge siden. Selv om det ikke skaper like stor forvirring og sårhet som før så det jo et tungt tema å skal begynne å gruble på igjen. Dette vil jo nødvendigvis være nødvendig for å få hjelp, for en evt behandler vil jo nødvendigvis måtte vite grunnlaget. Gidder ikke bruke mer energi enn strengt tatt nødvendig på det da jeg ellers har et ganske hektisk liv og en stor (og unødvendig) ekstrapåkjenning vil stjele energi fra resten av verden min.

De er sikkert flinke og alt sånn, men vil ikke starte noe voldsomme greier. Det har jeg ikke energi og tid til. Vil heller ta det i mitt tempo og når jeg har tid.

Klarer faktisk egentlig ikke bestemme meg hvor plagsomt dette "issue" er. For akkurat nå er jeg "back on track" igjen, gidder ikke ofre problemet så mye tid til hverdags, og tilbake til objektivitet.

Du må gjøre det som fungerer for akkurat deg, det er det aller viktigste her.

Dersom du har funnet en måte som funker, så kjører du den måten.

Det jeg tenker er at det er bedre å gjøre noe grundig og bli ferdig med det; i stedet for å slite med det over tid. Men det viktigste her er nok at du, ved å forsøke selv, ikke ser helheten, nyansene, farene, veiene, mulighetene så godt på egen hånd – jeg er på vei ut her så dette blir veldig vagt og kort forklart. All ære for at du vil videre med livet ditt og som jeg skrev tror jeg at det i mange tilfeller kan være en god løsning å løfte blikket og se fremover.

Du gjør det du føler fungerer for akkurat deg, det er det viktigste. Og så ønsker jeg deg mengder av lykke til :-)

[Gjest AstraZeneca]

Du må gjøre det som fungerer for akkurat deg, det er det aller viktigste her.

Dersom du har funnet en måte som funker, så kjører du den måten.

Det jeg tenker er at det er bedre å gjøre noe grundig og bli ferdig med det; i stedet for å slite med det over tid. Men det viktigste her er nok at du, ved å forsøke selv, ikke ser helheten, nyansene, farene, veiene, mulighetene så godt på egen hånd – jeg er på vei ut her så dette blir veldig vagt og kort forklart. All ære for at du vil videre med livet ditt og som jeg skrev tror jeg at det i mange tilfeller kan være en god løsning å løfte blikket og se fremover.

Du gjør det du føler fungerer for akkurat deg, det er det viktigste. Og så ønsker jeg deg mengder av lykke til :-)

Mhm, hmm, mhm. Ja kanskje det. Kanskje jeg skulle legge bort hele greia. Uansett, tusen takk for svar. :-) Ha det fint.