død!!!!

[Gjest tiny]

Nå er det gått nesten 3 månder siden jeg var inne her og leste og jeg ser at det er fremdeles er mange av dere som sliter.

Jeg føler at jeg burde skrive noe om det som har hendt meg den siste tiden, ikke for deres skyld-men for min egen. Kanskje kan jeg klare å "se" alvoret hvis jeg ser det nedskrevet.

27 år gammel sitter jeg her, singel,infertil,uføre og har for første gang på lang tid stått ved egen hjelp. Jeg har vært hjemme noen dager nå,etter en stund på sykehuset. Fikk hjertestans i april og var faktisk død. Hva må jeg gjøre for å skjønne at dette ikke er et liv,men bare et langt og krevende selvmord!!! Har nettopp revet opp sonden igjen for x-antall ganger. Bukser str. 9 år slenger på meg, brekker bein bare noen ser på meg og konsentrasjonen er ikke bra.HVORFOR var det ingen som la merke til det!

tiny

[Gjest motisaz]

jeg vet ikke hva jeg kan si til deg...skal ikke si at alt ordner seg skal du se..for det vil du sikkert ikke tro på. Sier isteden at jeg tenke rpå deg, og ønsker deg alt godt. Du fortjener å ha det godt! men føler du at de som hjelper deg virkelig hjelper deg? og hva med andre rundt deg for du noen støtte fra de?? det er veldig viktig, men min erfaring er at det er desverre nesten inge n faktisk som forstår psykiske problemer, som ikke har hatt det selv.

mange klemmer fra

[mezzy]

jeg vet ikke hva jeg kan si til deg...skal ikke si at alt ordner seg skal du se..for det vil du sikkert ikke tro på. Sier isteden at jeg tenke rpå deg, og ønsker deg alt godt. Du fortjener å ha det godt! men føler du at de som hjelper deg virkelig hjelper deg? og hva med andre rundt deg for du noen støtte fra de?? det er veldig viktig, men min erfaring er at det er desverre nesten inge n faktisk som forstår psykiske problemer, som ikke har hatt det selv.

mange klemmer fra

Kjære kjære vennen min!!

Lenge siden jeg har sett noe til deg, satt faktisk å lurte på hvor du var blitt av og så går jeg inn her og ser innlegget ditt.. kan ikke si at jeg ble noe særlig glad for det som sto der men jeg ble sinnsykt glad for at du fremdelses er her! i live!

har ikke noen anelse om hva jeg skal skrive.. vil så gjerne skrive noe som kan 'riste' deg litt.. få deg til å tenke klart på en måte..

du holdt på å dø.. vet ikke om noe som kan skremme mer jeg.. kanskje frykt for å leve hele live på samme måte som du gjør.. jeg aner ikke..

Men hvis du hadde forsvunnet.. tenk på folkene rundt deg.. hva ville de gjort? eller følt? du har helt sikkert mange folk rundt deg som elsker og er glad i deg vennen! bruk de! få de til å hjelpe deg ( noe de sikkert alerede gjør men..)

Sorry hvis dette ble teit men er veldig bekymret for deg!

ikke meningen å mase eller være frekk eller noe..

tenker på deg!

*klem*

[Gjest tiny]

Kjære kjære vennen min!!

Lenge siden jeg har sett noe til deg, satt faktisk å lurte på hvor du var blitt av og så går jeg inn her og ser innlegget ditt.. kan ikke si at jeg ble noe særlig glad for det som sto der men jeg ble sinnsykt glad for at du fremdelses er her! i live!

har ikke noen anelse om hva jeg skal skrive.. vil så gjerne skrive noe som kan 'riste' deg litt.. få deg til å tenke klart på en måte..

du holdt på å dø.. vet ikke om noe som kan skremme mer jeg.. kanskje frykt for å leve hele live på samme måte som du gjør.. jeg aner ikke..

Men hvis du hadde forsvunnet.. tenk på folkene rundt deg.. hva ville de gjort? eller følt? du har helt sikkert mange folk rundt deg som elsker og er glad i deg vennen! bruk de! få de til å hjelpe deg ( noe de sikkert alerede gjør men..)

Sorry hvis dette ble teit men er veldig bekymret for deg!

ikke meningen å mase eller være frekk eller noe..

tenker på deg!

*klem*

Første møte på "nettet" fikk jeg hjelp av deg for å forstå hvordan dette virker-derfor husker jeg godt deg. Det er selvfølgelig trist å se at du sliter ennå og jeg skulle gjerne ha gitt deg noe gode råd,men jeg tror at du vet like godt som meg om hva som egentlig skal til!!!!!!!!!

Jeg tror du har mye rett i det at livet er mere skremmende enn døden og derfor min utrolige destruktivitet. Jeg ønsker at du kan ha det litt greit i sommer(og resten av livet også, selvfølgelig.) Hvis jeg ikke husker helt feil er du forholdsvis ganske ung(mulig jeg tar feil der!) og derfor må DU komme ut av "dette" før det er for sent.

LYKKE TIL MEZZY, you can do it.

[mezzy]

Første møte på "nettet" fikk jeg hjelp av deg for å forstå hvordan dette virker-derfor husker jeg godt deg. Det er selvfølgelig trist å se at du sliter ennå og jeg skulle gjerne ha gitt deg noe gode råd,men jeg tror at du vet like godt som meg om hva som egentlig skal til!!!!!!!!!

Jeg tror du har mye rett i det at livet er mere skremmende enn døden og derfor min utrolige destruktivitet. Jeg ønsker at du kan ha det litt greit i sommer(og resten av livet også, selvfølgelig.) Hvis jeg ikke husker helt feil er du forholdsvis ganske ung(mulig jeg tar feil der!) og derfor må DU komme ut av "dette" før det er for sent.

LYKKE TIL MEZZY, you can do it.

Jo, jeg er ganske ung..

men det er ikke noe viktigere at jeg kommer ut enn at du gjør det! syns det er viktigere at du kommer ut! jeg klarer meg! er ikke døden nær sånn som du!

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.. bare gi beskjed hvis det er det! ok?

vil så gjerne hjelpe noen.. vet ikke om jeg er så flink men.. vil prøve.

tenker på deg!

*klem*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære tiny! Du gir uttrykk for at du sliter noe enormt, men jeg får en forståelse av at du likevel har nok krefter til å kjempe videre. På en måte kan spiseforstyrrelser oppleves som en langsom død, en måte å skade seg selv på, påføre seg selv smerte. Veien til et liv ut av spiseforstyrrelsen, en endring vet vi kan ta svært lang tid. Det å komme dit at en ser , skjønner , forstår at det også er et liv uten spiseforstyrrelsen kan for mange være en vanskelig, tøff vei å gå. Håper at du får videre hjelp , støtte, kraft, motivasjon, vilje på din vei videre,- og vi vet at samtaleterapi hjelper , selv om det kan ta tiiiiid, lykke til!