angrer...

[sjokoladenisse]

ble misbrukt en del ganger av en god venn av meg. tok lang tid før jeg sa det til noen, men til slutt gjorde jeg det. etter masse mas og pes og forferdelige intervjuer har han fått sin straff. jeg trodde at nå kommer ting til å sakte men sikkert returnere til normalt.

men. saken er, at jeg har det så utrolig mye værre nå enn noensinne. angrer utrolig på at jeg sa det til noen i det hele tatt. hadde faktisk et ganske bra liv før, selvom misbrukene pågikk, men nå er alt et h. krangler med foreldre, mister kontakt med venner og alt.

spesielt fordi han var en veldig nær venn, føles det som om jeg er den slemme....noen som har følt det sånn og?

[Gjest been there...2]

Å du aner ikke hvordan jeg kjenner meg igjen. To ganger har jeg hatt ganske intense, nære og følesesladde forhold til menn jeg har vært i avhengighetsforhold til. Ene i politiet, andre i helsevesenet. Det ble storbaluba begge gangene jeg fortalte andre om dette... men det vanskeligeste var faktisk at jeg mistet kontakten med dem og at jeg føler meg så alene etterpå. Jeg verker faktisk av savn hver eneste dag. Samtidig...hvorfor skal jeg føle at jeg har gjort noe galt, når jeg bare har fortalt sannheten?