Vanskelig forhold

[Gjest MariMo]

Hei. Jeg er en dame i slutten av 50-åra som er frisk og forholdsvis ungdommelig. Har en ansvarsfull jobb som jeg trives godt i, samt enebolig og velordnet økonomi, 3 voksne barn og noen banebarn. Jeg har tre forhold bak meg, et 25 år langt ekteskap, samboerskap i 8 år, og til slutt et 3 år langt ekteskap som endte med at jeg ble enke. For snart 2 år siden ble jeg sammen med en mann, en sambygding som jeg har kjent siden ungdommen. Har bestandig oppfattet denne mannen som lun, imøtekommende og klok. Jeg syntes han var helt i tråd med hvordan jeg ønsket at en mann skulle være. Han hadde to ekteskap bak seg, det første pga et uønsket svangerskap, det andre var sterkt basert på vennskap (iflg han selv). Han var lærer, men "møtte veggen". Muskelstivhet, utmattethet, konsentrasjonssvikt m.m. Ble medisinert med en slags lykkepiller som gjorde at ingen følelser var sterke, ingen ting gikk helt innpå han, hadde ikke sex-lyst, bl.a. Lobotomert, kalte han det. Ekteskap¨nr 2 gikk iflg han heden pga hans kones uhemmede samlemani, samt at hun plutselig, på grunn av noen TV-program ble hun minnet om at hun ble seksuelt misbrukt som barn og fikk problemer med nærhet til sin mann. Han hadde sluttet med lykkepillene da vi traff hverandre For meg så det ut til at vi ville få et problemfritt forhold. Jeg så ingen skyer på himmelen for oss. Men så ble det et to år langt tordenvær, for å si det mildt. Det begynte så smått etter at vi hadde vært sammen 3-4 uker. Vi var på ferie. Han har store søvnproblemer og leser på sengen, samt at han står opp og legge seg i ett sett.Av den grunn kunne han og ex-kona kunne ikke dele soverom, men for meg gjorde det ingenting, da jeg har ekstremt godt sovehjerte. Jeg nøt å ha han i nærheten om natta. Men en morgen da jeg sto opp var han så rar og stille. Jeg forsto ikke hvorfor,ble forvirret og lei meg. Da jeg spurte fikk jeg vite at han hadde drømt at jeg oppførte meg lettsindig og bød meg frem til andre menn. Da måtte jeg le. Det var jo bare en en drøm, milevis fra sannheten. Men det skulle bare bli begynnelsen. Rett etter påske i 2006 skulle jeg på en jobbsamling, hvor innholdet var mer sosialt enn faglig. Jeg hadde på følelsen at han ikke ville føle seg komfortabel med at jeg reiste, så jeg sa fra på jobben om at jeg ikke ville være med. Men det viste seg at ledelsen mer eller mindre tvang meg av gårde. Det hele skjedde så fort at vi nesten ikke fikk sagt ha det. Tre døgn skulle jeg være borte. Han ringte meg flere ganger hver kveld og utover natten. Det var hyggelig og jeg så frem til å kome hjem til han igjen. Men den siste natta (vi var på veg fra Køben til Oslo med danskeferga) var det nesten ikke mobildeknig. Da laget han et forferdelig oppstyr og ringte bl.a. kapteinen da han ikke fikk kontakt med meg. Da det ble telefondekning utpå morgenen var han helt utav seg og påsto jeg hadde en elsker ombord. Sannheten var at jeg hadde gått tidlig til lugaren og holdt meg der. Deltok ikke i noe festlig lag. Det syntes han hørtes enda mer mistenkelig ut. Han rekner nå vår tid som kjærester i før og etter ferjeturen. Før ferjeturen var alt herlighet og glede, men etterpå mistet han all tro og tillit til meg. Han ser etter sædflekker på klærne mine, påstår jeg er rød på øynene og det tyder på at jeg nettopp har hatt sex (når jeg er på jobben), er rasende på at jeg har tilgang på internett. Han får lese alle sms,ene mine og jeg vil at han skal se det jeg gjør på internet, men det vil han ikke. Hver dag hadde han observert noe som tydet på utroskap. I tillegg irriterte han seg grenseløst over andre ting jeg gjorde "feil" i hans øyne og var sur og sint. Han mente at det var noe med torsdagene, for da hadde jeg ofte på meg et spesielt blått undertøysett og så var jeg ikke så lysten på sex om kvelden. Han antok da at jeg hadde en fast date om torsdagene slik at jeg var vel "forsynt" om kvelden. Slik har han holdt på i 1 år og 9 mnd, og jeg ble til slutt nervørs og stressa, et liv uten glede og harmoni. Samtlige ferier er ødelagt av beskyldninger jeg måtte benekte, og førte til endeløse krangler. Jeg kom samtidig i overgangsalderen med hetetokter. På samme tide sluttet jeg å røyke. Hetetoktene med rødme tok han som bevis på at jeg løy, altså fordi jeg plutselig ble rød og svettet i pannen. I sommer hørte han på et program på radio, i Norgesglasset, en serie om utroskap. Der ble alle tegnede på at utroskap pågår listet opp, og han fant selvfølgelig at de stemte med hvordan jeg var. Jeg kunne ha kvalt den samlivseksperten eller hva det nå var :-). Det gikk utover jobben min. Hvor mange ganger det har vært slutt har jeg ikke tall på. Han har lagt seg flat og jeg tilgir og kommer tilbake. Men nå har det vært slutt i 2 uker, og jeg syns jeg har det godt når jeg er alene. Men han ringer og kommer med innrømmelse.Bl.a. at han innser at han har oppført seg som en idiot mot meg og at han forstår at jeg har hatt det vedlig vondt. Nå vil han ha meg tilbake og at jeg skal hjelpe til med å få han trygg, dvs. at han skal få tillit til meg. Det er jo nettopp det jeg har strevd livet av meg med hele tiden. Men jeg har aldri hverket løyet eller bedratt eller på noen måte vært utro. Jeg sier til han at jeg ikke er rette person til å hjelpe han. Jeg er ingen psykolog og kan gjøre vondt verre. Har rådd ha til å søke profesjonell hjelp. Hva skal jeg gjøre ? Hva feiler det denne mannen ? Mvh Mari

[Glimtipper]

Jeg vet ikke hva som feiler han, men gå for all del ikke tilbake. Han behandler deg ikke bra og du kan faktisk ikke gjøre han frisk, det må han klare selv.

[løvinne71]

Denne mannen lider av sykelig sjalusi.

D.v.s ubegrunnet sjalusi som ikke har rot i virkeligheten, men oppstår fra ting som kun foregår i hans egen fantasi.

Av den grunn er det ingenting du kan gjøre, eller ikke gjøre, for å forhindre at han blir sjalu. For uansett hvor bra og "riktig" du oppfører deg, vil fantasien hans allikevel dikte opp noe å kritisere deg for.

Personer som er sykelig sjalu har gjerne også et stort kontrollbehov.

De føler en sterk eiertrang, og vil gjerne ha oversikt over hva partneren foretar seg 24/7.

Enhver adskillelse, om det så er jobb eller en tur i butikken, kan bli sett på som en trussel for forholdet og er nok til å sette fantasien i sving.

Det samme gjelder andre personer som står partneren nær. Den som er sykelig sjalu, har vanskleig for å takle at partneren har andre viktige personer i livet sitt.

og vil reagere med sjalusi også i situasjoner hvor utroskap ikke er et tema.

Du vil antagelig ende opp som et selvutslettende nervevrak hvis du skal prøve å gjøre

han til lags.

Det er din menneskerett å kunne leve et normalt liv, og gjøre normale ting uten å måtte unnskylde deg, eller ta imot urimelige beskyldninger.

Jeg vil kalle slik sjalusi for en psykisk lidelse. Og det er vondt å være den sjalu parten også. Innerst inne vet han nok selv hvor urimelig hans sjalusi er. Men han er antagelig ikke istand til å gjøre noe med det, for når sjalusifølelsen kommer, så settes fornuften totalt tilside.

Jeg tror du har gjort klokt i å bryte med denne mannen. Ikke la deg lure tilbake av fine ord om at han har innsett egne feil. Jeg tror at han trenger profesjonell hjelp for å komme ut av dette.

Det er HAN som må endre sitt tankemønster, og ikke DU som skal endre din adferd.