Hvordan takle "vanskelig" person?

[Gjest håpløst]

Hvordan forholder man seg til personer, på jobb, i familie, blant venner (det gjelder bl.a. min samboer + en person i vennekretsen) som aldri selv forholder seg til det du sier/gjør. Trekker seg bare inn i seg selv, går, snakker om noe annet, fortsetter å oppføre seg som om ting ikke har blitt sagt, jeg tror faktisk de blir glemt /eller aldri sklir inn, og hva samboeren min angår, faktisk sovner, dersom noe sies som han opplever som "vanskelig".

Må en bare gi opp sånne personer, eller går det an å få dem til å høre ved å kommunisere på andre måter. Er vel vant til at "problemer skyves under teppet", virker det som, og sitter derfor og venter på at ting bare skal oversees. Men hvis en ikke skal forholde seg til hverandre, snakke sammen, reagere på hverandre, ta kontakt, osv. forstår jeg ikke helt meningen med å være venner/kjærester el.l. Hva samboeren min angår er det ganske sterke virkemidler som settes i bruk også for å unngå å forholde seg til ev.problemer, svare osv. Kan f.eks. sette i gang med å si svært sårende ting, for at du/jeg skal begynne å gråte, og "glemme det det var snakk om".

Antar en må gå forsiktig fram overfor folk som er sånn, men ... Noen som har noen gode råd?

[thinkerbell]

Uff... kjinkig greie det der...

Jeg tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet nok til å gå forsiktig frem, men jeg tror det kan være lurt..

Har selv aldri hatt sansen for mennesker som tilstadighet "glatter over" og unngår konflikter..

Hva med å ta tak i vedkommende... Være ærlig åpen og direkte.. Si hva det gjør med DEG at han trekker seg unna.. Spørre hva han evt.er redd for skal skje om han "blir med" i en diskusjon..

Dette er slitsomt i lengden... Kommunikajson i et parforhold er jo noe av det som er det aller viktigste..

håper det løsner for deg rimelig raskt

klæms

[marionett]

Har bare en ting å si:

Motsetninger tiltrekker hverandre, men like barn leker best!

*Lykke til*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I dette tilfellet må du sette strenge krav til vedkommende og stå ved dem.

Dersom vedkommende ikke vil høre, ikke oppføre seg adekvat, må det få konsekvenser, og dette må fra din side ikke være tomme trusler.

Så lenge vedkommende har fordeler ved sin oppførsel, vil han fortsette med den.

[Gjest mulig]

I dette tilfellet må du sette strenge krav til vedkommende og stå ved dem.

Dersom vedkommende ikke vil høre, ikke oppføre seg adekvat, må det få konsekvenser, og dette må fra din side ikke være tomme trusler.

Så lenge vedkommende har fordeler ved sin oppførsel, vil han fortsette med den.

Jeg har erfaring med slikt selv.

Men har også innsett at jeg kan være litt "hysterisk" noen ganger. Eller overdrive problemer.

Men å skyte inn med gode korn når de dukker opp er heller ikke dumt. Tankevekkere på en måte.

Noen er flinke til ikke å opprøre seg over alt mulig, å det er beundrings verdig det også.

Sett han på plass, men tenk over problemet en stund av og til også.

Det går nok greit til slutt er mottoet mitt :-)

Men selvførgelig så gjelder ikke det alt.

Lykke til! jeg har fått kustus på min )

Vi er slettes ikke like, men vi har det godt slik.

Jeg er for følsom til tider, å da er det godt med en kald fisk som tenker klart ;o)