Tanker....

[Gjest Blade]

Hva er det som skjer?Store deler av mine daglige tanker er kun om mat, utseende, og vekt.Kalorier, fett og andre usunnheter. Så lenge jeg ikke har vondt i magen pga for lite mat, går jeg rundt med dårlig samvittighet. Det er ikke noe jeg vil..Det er bare sånn det er. Det er ikke noe jeg vil mer enn å bli tynn. Alt ville blitt så mye bedre da!

Hadde aldri sånne tanker før.Var stort sett fornøyd med kroppen min.Helt til jeg hver dag fikk høre komentarer om hvor feit jeg var.Komentarene kom hovedsaklig fra(såkallte) kompisser,og jeg så det på dem at de sa d kun for å erte.Men de villa ikke kommet opp med komentarene ut fra ingenting,om det ikke var noe i det de sa.

Det "svartna for meg" og jeg bestemte meg for å vise dem hva disse komentarene gjorde med meg. Vise at jeg ikke egentlig var feit! Nå har kiloene rast ned i noen månder. Vennene mine har spurt meg.. å bedt meg være helt ærlig... om jeg er syk. For jeg har tydligivs blitt et samtale emne blandt folk på skolen.. "buksene bare henger og slenger på henne" osv..

Jeg klarer alltid å tvinge meg selv til å lyve.. Lyve til mine beste venner.. Eller...Lyver jeg egentlig? Er ikke så sikker på at jeg lyver, og er syk..føler meg ikke syk.. Litt syke tanker kanskje, men ikke noen som ikke har vært der før. Klarer å gjennomføre dager, som før..

Det at jeg har gått ned i vekt, og buksene henges på med belter og seler er kun positivt..

Er ganske svak psykisk tror jeg. Så fort noe går imot, tyr jeg til "selvpining".

Det funker fint for meg. For å ende smertene inni meg, påfører jeg noen utenpå.

-Try to make the cut deep enough

To kill away the pain.

Hurt myself bad enough

To cover up the stain.

___Det har alltid funket slik for meg..eller..Ikke alltid. Men nå... har jo ikke alltid vært slik som jeg er nå.

Tror veldig få i min omgangskrets vet hvordan jeg EGENTLIG er.. Hvordan jeg egentlig ser på livet. Ikke skal de få finne det ut heller.

Bedre å holde det for seg selv. Gidder ikke all den medlidenheten..

-Jeg klarer meg-

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære Blade

Slik du beskriver utviklingen den senere tid er det tydelig at du nå har behov for hjelp. Dersom du ikke allerede har kontaktet noen for hjelp til ditt problem vil jeg anbefale deg at du gjør det så raskt som mulig. Slik du fremstuiller din hverdag er du kanskje i den fasen hvor du opplever en viss følelse av kontroll og det er lett å "bare fortsette" på samme spor. Jeg anbefaler deg derfor å søke hjelp via skolehelsetjenesten eller en lege i ditt nærmiljø. Ønsker deg lykke til!

[Gjest engelen]

Kjære Blade!!

Fikk helt vondt i meg da jeg leste inlegget ditt.. Skulle så gjerne ønske jeg kunne gi deg en klem, og si at alt kom til å bli bra, men det kan jeg ikke.. Skal du komme noen vei må du jobbe med deg selv, ta mot til deg, og fortell andre hvordan du har det!! Hvor lenge har dette pågått? Jeg vet godt hvordan det sårer å høre kommentarer fra andre... Det er ikke noe godt!! Men du må komme dit hen der du skjønner at du faktisk har et problem, og du trenger hjelp for å bli frisk!! Er det noen av vennene dine du stoler på, som kunne ha hjulpet deg? Hva med foreldrene dine, ser de ikke hva som skjer med deg?? Og det nytter heller ikke å skade seg selv, for det gjør alt bare værre... Den tanken har streifet også meg mange ganger, men har aldri gjort det!

Men snakk med noen du stoler på, søk hjelp, kjære deg!! Ingen fortjener å ha det så vondt!!

En klem fra

[Gjest Blade]

Kjære Blade

Slik du beskriver utviklingen den senere tid er det tydelig at du nå har behov for hjelp. Dersom du ikke allerede har kontaktet noen for hjelp til ditt problem vil jeg anbefale deg at du gjør det så raskt som mulig. Slik du fremstuiller din hverdag er du kanskje i den fasen hvor du opplever en viss følelse av kontroll og det er lett å "bare fortsette" på samme spor. Jeg anbefaler deg derfor å søke hjelp via skolehelsetjenesten eller en lege i ditt nærmiljø. Ønsker deg lykke til!

Takk, begge to..

Har hele tiden lurt på om jeg egentlig hade et problem, eller om d kun var en åverreaskjon fra min side. Eller, i d heletatt..

Derfor skrev jeg et helt erlig og åpent innlegg om tankene mine, for å se hva dere mente om det. Betydde mye for meg å få svar. Men jeg har enda ikke helt følelsen av at jeg ikke kan klare å snu. Alt er under kontroll lixom... At jeg kun slanker meg litt (?)

-Tankene har pågått i ca to år..Men handlingene begynte ikke før for ca. et halvt år siden..

Føler ingett behov for å søke hjelp, på noe som helst vis. Har kontroll.. Hvis noen får vite om det, blir det bare så mye styr. Og er det i d heletatt noe å vite om? Føler jo ikke eeegentlig at det kvalifiserer som et spiseproblem selv(?)

Har snakka med ei venninne om det.. Da jeg fortale alt.. Selvfølgelig mens jeg var full:\ venninna jeg snakka med, har anorexia.. så d var vel ikke helt uten grund at d var hun jeg tok det opp med. Hun begynte å gråte, og d ble mye styr å ståk.. Nå i ettertid har vi prata om det en gang. Hun trua med å fortelle det til familie og venner, men vi ble enige om en deal. Om hun så at jeg mista kontrollen,skulle hun gjøre noe med en gang.

Greit å vite at noen våker åver en, på en måte

Det å skade seg selv, hjelper meg masse... Er ikke store skadene lixom.. men nok til at den smerten tar over for den inni meg, på en måte. Og da er jeg fornøyd..

Takk for hjelpa.. Og at dere gidder å bruke tid på meg.

Hilsen fra

[Gjest twisted]

Takk, begge to..

Har hele tiden lurt på om jeg egentlig hade et problem, eller om d kun var en åverreaskjon fra min side. Eller, i d heletatt..

Derfor skrev jeg et helt erlig og åpent innlegg om tankene mine, for å se hva dere mente om det. Betydde mye for meg å få svar. Men jeg har enda ikke helt følelsen av at jeg ikke kan klare å snu. Alt er under kontroll lixom... At jeg kun slanker meg litt (?)

-Tankene har pågått i ca to år..Men handlingene begynte ikke før for ca. et halvt år siden..

Føler ingett behov for å søke hjelp, på noe som helst vis. Har kontroll.. Hvis noen får vite om det, blir det bare så mye styr. Og er det i d heletatt noe å vite om? Føler jo ikke eeegentlig at det kvalifiserer som et spiseproblem selv(?)

Har snakka med ei venninne om det.. Da jeg fortale alt.. Selvfølgelig mens jeg var full:\ venninna jeg snakka med, har anorexia.. så d var vel ikke helt uten grund at d var hun jeg tok det opp med. Hun begynte å gråte, og d ble mye styr å ståk.. Nå i ettertid har vi prata om det en gang. Hun trua med å fortelle det til familie og venner, men vi ble enige om en deal. Om hun så at jeg mista kontrollen,skulle hun gjøre noe med en gang.

Greit å vite at noen våker åver en, på en måte

Det å skade seg selv, hjelper meg masse... Er ikke store skadene lixom.. men nok til at den smerten tar over for den inni meg, på en måte. Og da er jeg fornøyd..

Takk for hjelpa.. Og at dere gidder å bruke tid på meg.

Hilsen fra

blade... du må IKKE fortsette med å skade deg selv! Det gjør bare vondt verre, og er et tegn på at du har et problem! Du må prøve å sette ord på følelsene dine hos noen som kan forstå deg.