Hvor vondt er det å føde?

[Gjest TheaAlice]

Jeg har ikke barn selv, og lurer litt på dette. Temaet er iallefall ikke aktuelt for meg på mange mange år.

Men de fleste fødsler jeg har sett har sett grusomt smertefulle ut. Er det noen her som har hatt en fødsel som ikke har vært grusom?

Dere som har født: var det så vondt å føde som dere hadde forestilt dere?

[Gjest GA]

Det var vondt, men man husker jo ikke smerte fysisk, man husker at det gjorde vondt bare.

-og det er absolutt verdt det.

[Gjest eljo]

Jeg vet rent fornuftsmessig at det gjorde vondt, men hvordan det gjorde vondt husker jeg ikke egentlig.

Jeg husker bedre endel episoder med menstruasjonssmerter som var inni helvete vondt da jeg var ung. Rart egentlig, men fødselen endte jo i et barn, men menssmertene var bare til plage.

[Gjest Tatjana]

For å si det sånn, jeg er ei pyse som må ha bedøvelse hos tannlegen. Men to av de tre barna mine har jeg født uten bedøvelse. Med nr en fikk jeg petidin og det var så grusomt at jeg ved fødsel nr to tryglet jordmora om å slippe bedøvelse :-).

Nå skal det sies at jeg har hatt lette, raske fødsler uten komplikasjoner.

[Linnea78]

Nå har ikke jeg gått gjennom hele forløpet med fødsel, siden det hele stoppet opp og endte med keisersnitt. Men å ha rier i 36 timer er utrolig slitsomt, og smertefullt. Kan godt tenke meg at fødselen heller ikke er spesiellt behagelig. Men det er noe med at dette er smerte en må igjennom for å få barnet ut. Og ut skal det jo. Gleden over barnet er egentlig så stor at en glemmer litt hvor vondt og slitsomt det hele var. Dersom det hadde vært en helt umennesklig smerte ville nok ingen valgt å føde mere enn en gang, og da hadde det jo gått nedenom og hjem med menneskeheten :-)

Ellers er det greit å huske på at fødsler som er filmet er ekstra mye belyst, så en kanskje ser litt ekstra mye. Det er masse mikrofoner som gjør at alle lyder blir forsterka. Dette fører kanskje til at film gir ett litt feil inntrykk?

[Gjest sjøstjerna]

Forestilte meg at det verste ville være når babyen skulle ut.

Men det verste var riene siste delen av åpningstiden (når livmorhalsen skal åpnes til 10 cm). Det at babyen plutselig skulle presses ut, føltes som en lettelse. Husker ikke akkurat det som vondt... (!?).. men det er mulig jeg har glemt endel.

[jubalong70]

Et av de spørsmålene som er fullstendig umulig å besvare. Envher fødsel er forskjellig, både i smerteintensitet og i hvordan smerten oppleves.

Jeg har fått 3 barn, første ved keisersnitt pga seteleie, de to andre har jeg født vaginalt.

Den første vaginale fødselen varte i 70 timer! Likevel var det absolutt ikke ille. 1 time etter at hun var født var jeg helt overbevist om at jeg ville føde en gang til. Det var slik en utrolig, vanvittig sterk opplevelse.

Ja, det var vondt, men jeg følte jeg var i kontroll hele tiden.

Når jeg så skulle føde tredjemann gledet jeg meg nesten til fødselen. Også ble det fullstendig anderledes. Den varte i 28 timer, men var absolutt mer smertefull og jeg hadde overhodet ikke kontroll. Det viste seg i ettertid at han lå med ansiktet vendt oppover, og da blir det mer smertefullt - sa jordmor.

Det er skikkelig vondt å føde. Likevel er den lengste tiden - åpningsfasen - preget av lange perioder uten vondt også. Du har bare vondt akkurat når rien holder på. Så kjenner du ingenting mellom riene.

Etterhvert kommer riene tettere og tettere, og så kommer du til et punkt der du ikke tror du makter mer. Da e det rett før du starter på pressriene. Akkurat denne overgangsfasen er kjempetøff, men varer sjelden særlig lenge.

Når pressriene kommer så nærmer det seg slutten! Det er tungt å presse barnet helt ned, og når hodet presser seg ut gjør det vondt. Likevel er det ikke så ille som jeg hadde trodd før jeg hadde prøvd. Det føles litt som når man er skikkelig bærsjetrengt, også er man ganske forstoppet. Man må presse, har ikke noe valg, men det gjør vondt. Man kjenner at hodet kommer lenger og lenger ned, og så - plutselig sprenges man helt ut og hodet er ute! O' lettelse!!! Så presser man bare litt til, så kommer resten av kroppen ut. Det kjennes det også, men ikke så sterkt som hodet.

Og så kommer det mest utrolige av alt. Det er som må skru av en bryter, og alle smertene er borte. Kroppen faller til ro, og man er fullstendig utslitt, og fullstendig overmannet av merkelige følelser. Er man da heldig får man barnet lagt på brystet og kan kikke på dette nye mennesket man har laget og satt til verden.

Den store lykkefølelsen behøver ikke å komme med en gang, men det gjør ingen ting. Man har utført en vanvittig stor bragd likevel.

Etter 5-15 minutter kommer det gjerne et par mindre rier til som skal hjelpe til med å få ut morkaken. Så ligger man der og blir kanskje sydd. Barnet blir tørket, veid og målt, og så får man finne roen igjen. Etter en stund er det godt å komme seg opp og ta seg en dusj. Man er rimelig svett og ganske "klissete" etter en slik kraftanstrengelse

Hvis det å føde var ulidelig vondt, så hadde vel ingen orket å føde flere ganger. Men det er jo akkurat det vi gjør. Vi føder igjen og igjen. Det er ikke det at vi glemmer hvor vondt det var, vi bare velger å fortrenge litt - og fokusere på at smertene faktisk bare er en liten del av en fantastisk opplevelse

[Gjest mewantbaby]

Et av de spørsmålene som er fullstendig umulig å besvare. Envher fødsel er forskjellig, både i smerteintensitet og i hvordan smerten oppleves.

Jeg har fått 3 barn, første ved keisersnitt pga seteleie, de to andre har jeg født vaginalt.

Den første vaginale fødselen varte i 70 timer! Likevel var det absolutt ikke ille. 1 time etter at hun var født var jeg helt overbevist om at jeg ville føde en gang til. Det var slik en utrolig, vanvittig sterk opplevelse.

Ja, det var vondt, men jeg følte jeg var i kontroll hele tiden.

Når jeg så skulle føde tredjemann gledet jeg meg nesten til fødselen. Også ble det fullstendig anderledes. Den varte i 28 timer, men var absolutt mer smertefull og jeg hadde overhodet ikke kontroll. Det viste seg i ettertid at han lå med ansiktet vendt oppover, og da blir det mer smertefullt - sa jordmor.

Det er skikkelig vondt å føde. Likevel er den lengste tiden - åpningsfasen - preget av lange perioder uten vondt også. Du har bare vondt akkurat når rien holder på. Så kjenner du ingenting mellom riene.

Etterhvert kommer riene tettere og tettere, og så kommer du til et punkt der du ikke tror du makter mer. Da e det rett før du starter på pressriene. Akkurat denne overgangsfasen er kjempetøff, men varer sjelden særlig lenge.

Når pressriene kommer så nærmer det seg slutten! Det er tungt å presse barnet helt ned, og når hodet presser seg ut gjør det vondt. Likevel er det ikke så ille som jeg hadde trodd før jeg hadde prøvd. Det føles litt som når man er skikkelig bærsjetrengt, også er man ganske forstoppet. Man må presse, har ikke noe valg, men det gjør vondt. Man kjenner at hodet kommer lenger og lenger ned, og så - plutselig sprenges man helt ut og hodet er ute! O' lettelse!!! Så presser man bare litt til, så kommer resten av kroppen ut. Det kjennes det også, men ikke så sterkt som hodet.

Og så kommer det mest utrolige av alt. Det er som må skru av en bryter, og alle smertene er borte. Kroppen faller til ro, og man er fullstendig utslitt, og fullstendig overmannet av merkelige følelser. Er man da heldig får man barnet lagt på brystet og kan kikke på dette nye mennesket man har laget og satt til verden.

Den store lykkefølelsen behøver ikke å komme med en gang, men det gjør ingen ting. Man har utført en vanvittig stor bragd likevel.

Etter 5-15 minutter kommer det gjerne et par mindre rier til som skal hjelpe til med å få ut morkaken. Så ligger man der og blir kanskje sydd. Barnet blir tørket, veid og målt, og så får man finne roen igjen. Etter en stund er det godt å komme seg opp og ta seg en dusj. Man er rimelig svett og ganske "klissete" etter en slik kraftanstrengelse

Hvis det å føde var ulidelig vondt, så hadde vel ingen orket å føde flere ganger. Men det er jo akkurat det vi gjør. Vi føder igjen og igjen. Det er ikke det at vi glemmer hvor vondt det var, vi bare velger å fortrenge litt - og fokusere på at smertene faktisk bare er en liten del av en fantastisk opplevelse

Jubalong70. Du forteller det på en så fin måte at man faktisk får lyst til å bli gravid bare for å føde

[Dorthe]

Et av de spørsmålene som er fullstendig umulig å besvare. Envher fødsel er forskjellig, både i smerteintensitet og i hvordan smerten oppleves.

Jeg har fått 3 barn, første ved keisersnitt pga seteleie, de to andre har jeg født vaginalt.

Den første vaginale fødselen varte i 70 timer! Likevel var det absolutt ikke ille. 1 time etter at hun var født var jeg helt overbevist om at jeg ville føde en gang til. Det var slik en utrolig, vanvittig sterk opplevelse.

Ja, det var vondt, men jeg følte jeg var i kontroll hele tiden.

Når jeg så skulle føde tredjemann gledet jeg meg nesten til fødselen. Også ble det fullstendig anderledes. Den varte i 28 timer, men var absolutt mer smertefull og jeg hadde overhodet ikke kontroll. Det viste seg i ettertid at han lå med ansiktet vendt oppover, og da blir det mer smertefullt - sa jordmor.

Det er skikkelig vondt å føde. Likevel er den lengste tiden - åpningsfasen - preget av lange perioder uten vondt også. Du har bare vondt akkurat når rien holder på. Så kjenner du ingenting mellom riene.

Etterhvert kommer riene tettere og tettere, og så kommer du til et punkt der du ikke tror du makter mer. Da e det rett før du starter på pressriene. Akkurat denne overgangsfasen er kjempetøff, men varer sjelden særlig lenge.

Når pressriene kommer så nærmer det seg slutten! Det er tungt å presse barnet helt ned, og når hodet presser seg ut gjør det vondt. Likevel er det ikke så ille som jeg hadde trodd før jeg hadde prøvd. Det føles litt som når man er skikkelig bærsjetrengt, også er man ganske forstoppet. Man må presse, har ikke noe valg, men det gjør vondt. Man kjenner at hodet kommer lenger og lenger ned, og så - plutselig sprenges man helt ut og hodet er ute! O' lettelse!!! Så presser man bare litt til, så kommer resten av kroppen ut. Det kjennes det også, men ikke så sterkt som hodet.

Og så kommer det mest utrolige av alt. Det er som må skru av en bryter, og alle smertene er borte. Kroppen faller til ro, og man er fullstendig utslitt, og fullstendig overmannet av merkelige følelser. Er man da heldig får man barnet lagt på brystet og kan kikke på dette nye mennesket man har laget og satt til verden.

Den store lykkefølelsen behøver ikke å komme med en gang, men det gjør ingen ting. Man har utført en vanvittig stor bragd likevel.

Etter 5-15 minutter kommer det gjerne et par mindre rier til som skal hjelpe til med å få ut morkaken. Så ligger man der og blir kanskje sydd. Barnet blir tørket, veid og målt, og så får man finne roen igjen. Etter en stund er det godt å komme seg opp og ta seg en dusj. Man er rimelig svett og ganske "klissete" etter en slik kraftanstrengelse

Hvis det å føde var ulidelig vondt, så hadde vel ingen orket å føde flere ganger. Men det er jo akkurat det vi gjør. Vi føder igjen og igjen. Det er ikke det at vi glemmer hvor vondt det var, vi bare velger å fortrenge litt - og fokusere på at smertene faktisk bare er en liten del av en fantastisk opplevelse

Jubalong, nå føler jeg meg helt snytt, jeg har hatt tre keisersnitt ;o)

[jubalong70]

Jubalong, nå føler jeg meg helt snytt, jeg har hatt tre keisersnitt ;o)

Beklager, det var ikke meningen at du skulle føle deg snytt

Jeg syntes keisersnittet jeg har hatt var en flott opplevelse. Jeg savnet bare det å få barnet lagt på brystet rett etterpå.

Når jeg så fikk det med nr. 2, så var det ikke den berusende følelsen som jeg hadde trodd. Jeg var så utrolig sliten, at jeg bare konstaterte at ungen var hel og frisk, og så var det i grunnen det samme med hele ungen

Heldigvis gikk den følelsen fort over når jeg fikk kommet meg litt.

Likevel har jeg aldri hatt en slik voldsom følelse når ungene har blitt lagt på magen min. Heldigvis har jeg visst at det ikke må være slik også.

Keisersnitt er flotte fødsler det også, og overhodet ingen "lettvint" måte å føde på - som noen tror. Vær stolt over at kroppen din har klart å fostre 3 flotte barn, og at du har fått så god hjelp til å få dem ut

[jubalong70]

Jubalong70. Du forteller det på en så fin måte at man faktisk får lyst til å bli gravid bare for å føde

Åååå, tusen takk! Det er fantastisk å føde. Hadde det ikke vært for at man faktisk må ta seg av barna i årevis etterpå, kunne jeg gjerne født maaaaaange barn, jeg

[Dorthe]

Beklager, det var ikke meningen at du skulle føle deg snytt

Jeg syntes keisersnittet jeg har hatt var en flott opplevelse. Jeg savnet bare det å få barnet lagt på brystet rett etterpå.

Når jeg så fikk det med nr. 2, så var det ikke den berusende følelsen som jeg hadde trodd. Jeg var så utrolig sliten, at jeg bare konstaterte at ungen var hel og frisk, og så var det i grunnen det samme med hele ungen

Heldigvis gikk den følelsen fort over når jeg fikk kommet meg litt.

Likevel har jeg aldri hatt en slik voldsom følelse når ungene har blitt lagt på magen min. Heldigvis har jeg visst at det ikke må være slik også.

Keisersnitt er flotte fødsler det også, og overhodet ingen "lettvint" måte å føde på - som noen tror. Vær stolt over at kroppen din har klart å fostre 3 flotte barn, og at du har fått så god hjelp til å få dem ut

Jeg har hatt full narkose og så det har gått halve dagen før jeg har sett ungene Jo, jeg føler meg snytt for fødselsopplevelsen. Likevel sa det pang når jeg så minstemann, jeg var forelsket i ham fra første sekund. Men med de to andre kom det etterhver.

[Gjest Elextra]

En fantastisk beskrivelse, som jeg absolutt kjente meg igjen i . Selv om mine fødsler (heldigvis) var kortere og "enklere" enn dine.

[Gjest mewantbaby]

Åååå, tusen takk! Det er fantastisk å føde. Hadde det ikke vært for at man faktisk må ta seg av barna i årevis etterpå, kunne jeg gjerne født maaaaaange barn, jeg

hehe

[Sofline]

Beklager, det var ikke meningen at du skulle føle deg snytt

Jeg syntes keisersnittet jeg har hatt var en flott opplevelse. Jeg savnet bare det å få barnet lagt på brystet rett etterpå.

Når jeg så fikk det med nr. 2, så var det ikke den berusende følelsen som jeg hadde trodd. Jeg var så utrolig sliten, at jeg bare konstaterte at ungen var hel og frisk, og så var det i grunnen det samme med hele ungen

Heldigvis gikk den følelsen fort over når jeg fikk kommet meg litt.

Likevel har jeg aldri hatt en slik voldsom følelse når ungene har blitt lagt på magen min. Heldigvis har jeg visst at det ikke må være slik også.

Keisersnitt er flotte fødsler det også, og overhodet ingen "lettvint" måte å føde på - som noen tror. Vær stolt over at kroppen din har klart å fostre 3 flotte barn, og at du har fått så god hjelp til å få dem ut

''Keisersnitt er flotte fødsler det også, og overhodet ingen "lettvint" måte å føde på - som noen tror. Vær stolt over at kroppen din har klart å fostre 3 flotte barn, og at du har fått så god hjelp til å få dem ut :)''

Moren min følte seg forbigått og var veldig irritert over at hun ikke hadde fått keisersnitt da broren min ble født. Det var en hard fødsel, og babyen var stor. Det trakk hun tilbake da hun av andre grunner fikk keisersnitt ved neste fødsel. Vanlig fødsel var helt klart å foretrekke i ettertid pga. restitusjonstiden.

Fin beskrivelse du hadde over her forresten. Den får meg ikke til å grue meg tid fødselen. :-)

[jubalong70]

''Keisersnitt er flotte fødsler det også, og overhodet ingen "lettvint" måte å føde på - som noen tror. Vær stolt over at kroppen din har klart å fostre 3 flotte barn, og at du har fått så god hjelp til å få dem ut :)''

Moren min følte seg forbigått og var veldig irritert over at hun ikke hadde fått keisersnitt da broren min ble født. Det var en hard fødsel, og babyen var stor. Det trakk hun tilbake da hun av andre grunner fikk keisersnitt ved neste fødsel. Vanlig fødsel var helt klart å foretrekke i ettertid pga. restitusjonstiden.

Fin beskrivelse du hadde over her forresten. Den får meg ikke til å grue meg tid fødselen. :-)

Så bra at jeg ikke skremte deg Alle vet jo at det å føde er noe som medfører smerte. Men vi vet jo ikke akkurat hva det innebærer før vi er i det selv.

Når vi tenker på smerte tenker vi på smerter vi har kjent før. Fødselssmertene er noe helt annet. Og vi takler mer enn vi noen gang hadde trodd vi skulle takle.

Du kan glede deg til å få oppleve det største under i verden

[kaffepiken]

Det var mye vondere enn jeg hadde forestilt meg, men på den annen side er belønningen også mye flottere enn jeg hadde forestilt meg :-)

[Gjest TheaAlice]

Jubalong70. Du forteller det på en så fin måte at man faktisk får lyst til å bli gravid bare for å føde

henger meg på her. Det var en flott beskrivelse. Hvis jeg bare får tak i et mannfolk så får jeg sette igang;)

[Sofline]

Så bra at jeg ikke skremte deg Alle vet jo at det å føde er noe som medfører smerte. Men vi vet jo ikke akkurat hva det innebærer før vi er i det selv.

Når vi tenker på smerte tenker vi på smerter vi har kjent før. Fødselssmertene er noe helt annet. Og vi takler mer enn vi noen gang hadde trodd vi skulle takle.

Du kan glede deg til å få oppleve det største under i verden

Det er godt å få noen litt mer nyaserte beskrivelser som ikke bare fokuserer på hvor vondt det er. Dem er det nok av.

Jeg gleder meg, men mest til det er overstått. :-)

[Gjest Angela25]

For meg var riene vondest,ikke selve fodselen! Riene kan for meg sammenlignes med veldig sterke menssmerter.Jeg kjente det veldig godt nederst i ryggen,og nedover laarene! Ellers var pressriene en befrielse,og ikke vonde i det hele tatt!

Jeg var saa heldig,og hadde en veldig rask og grei fodsel. Selvsagt var det vondt, men klarte meg kun med lystgass, og fodselen var over paa 4 timer!!