Hvor vondt er det å føde?

[Gjest Valnøtt]

Det er vondt, men ikke på samme måten som annen vondt.

Jeg pleier å beskrive det slik:

Det er utrolig vondt å slå tåa borti noe, men likevel vil de fleste nevne helt andre ting hvis de skal sette opp topp fem over hva som er vondt. Fordi de vet at smerten ved å slå tåa er intens, men den går så fort over, og du vet hva du forholder deg til, liksom.

Når du føder så kommer riene en av gangen, og de varer ikke så lenge, så får du en liten pause før neste ri. Og du vet at dette varer ikke så lenge det heller. Dessuten er du så konsentrert om arbeidet at smerten ikke oppleves på samme måten.

Så ja - det er vondt, men ikke sånn at man ikke får fler enn ett barn feks :-) Hadde halvparten av "slaktehus" historiene fra fødsler virkelig vært så ille, så hadde nok ikke mange født om igjen :-)

[Gjest Elextra]

Hei, ja det er grusomt ondt å føde, men det er som oftest ikke uutholdelig. Hvor smertefult det er avhenger av mye. : om du tar smertestillende, tilstanden din før fødselen (bakkenløsning fks), hvor høy smerteterskel du har, lengden på fødselen, om du blir satt igang eller ei, om du har foreberedt det psykisk osv

Når folk spør meg hvordan det var å føde, blir jeg veldig usikker. Jeg husker ikke hvordan smertene var... jeg husker bare tankene mine under fødselen om du forstår... Tankene mine var slik at jeg kan konkludere med at det var vondt..Under fødselen sa jeg at jeg ALDRI skulle føde mer.. Og rett etter fødslen sa jeg at dette var da ikke så gale. Noen uker etter fødselen gledet jeg meg til jeg skulle føde igjen... Ulogisk, ja, men slik er det. For fødselsopplevelsen i seg selv er større enn smertene...

''For fødselsopplevelsen i seg selv er større enn smertene...''

Godt sagt

[Gjest Elextra]

Hei, ja det er grusomt ondt å føde, men det er som oftest ikke uutholdelig. Hvor smertefult det er avhenger av mye. : om du tar smertestillende, tilstanden din før fødselen (bakkenløsning fks), hvor høy smerteterskel du har, lengden på fødselen, om du blir satt igang eller ei, om du har foreberedt det psykisk osv

Når folk spør meg hvordan det var å føde, blir jeg veldig usikker. Jeg husker ikke hvordan smertene var... jeg husker bare tankene mine under fødselen om du forstår... Tankene mine var slik at jeg kan konkludere med at det var vondt..Under fødselen sa jeg at jeg ALDRI skulle føde mer.. Og rett etter fødslen sa jeg at dette var da ikke så gale. Noen uker etter fødselen gledet jeg meg til jeg skulle føde igjen... Ulogisk, ja, men slik er det. For fødselsopplevelsen i seg selv er større enn smertene...

Oi, så først nå hvor gammel tråden og ditt svar var ).

[Katt-ja]

Jeg synes ikke det var så ille som det ser ut på TV.

Godt mulig jeg var heldig,- men jeg lå ikke og skrek og hylte slik man ser på TV bestandig...

1. fødsel tok laang tid, den andre mye kortere, men var vondere pr. ri. Det er vel logisk antar jeg.

[morsan]

Jeg har født tre ganger og ingen av fødslene var det jeg kan kalle "grusomme". For min del kunne jeg godt ha født 10 ganger til tror jeg Det er så utrolig spennende å føde!!!

Jovisst var det vondt, men det var smerte med mening. Jo mer smerter, jo nærmere var jeg å holde babyen i armene mine:)

For meg var selve riene helt greie. Det var vondt å nå rietoppen, men mellom riene leste jeg avisa og kjente ikke det dugg

Utdrivingsfasen var det vondeste for meg. Det var tungt å presse ut en stor baby selv om kroppen jo hadde forberedt seg til dette gjennom rieaktiviteten. Utrolig at det går an

Det rare er at når man går gravid, så vil tanken på fødsel oftest modnes gjennom svangerskapets ni mnd. På slutten vil man ofte ikke annet enn å føde

Det er vel ytterst få som kun får ett barn fordi de ikke tør å føde igjen, så dette går som regel veldig bra!

''men det var smerte med mening''

Akkurat slik har jeg tenkt også! :-) Det er jo mening med dem og det er en sabla god belønning man får også:-)

[morsan]

Oi, så først nå hvor gammel tråden og ditt svar var ).

*he he* og så "lurte" du meg inn i den også;-)

[Gjest fødemaskinen]

Litt verre enn å lage barna.

[Gjest Elextra]

*he he* og så "lurte" du meg inn i den også;-)

[Gjest togli]

''men det var smerte med mening''

Akkurat slik har jeg tenkt også! :-) Det er jo mening med dem og det er en sabla god belønning man får også:-)

Og hadde det ikke vært slik, så hadde vi neppe hatt annet enn enebarn her i verden

[filiokus81]

Forestilte meg at det verste ville være når babyen skulle ut.

Men det verste var riene siste delen av åpningstiden (når livmorhalsen skal åpnes til 10 cm). Det at babyen plutselig skulle presses ut, føltes som en lettelse. Husker ikke akkurat det som vondt... (!?).. men det er mulig jeg har glemt endel.

Sånn opplevde jeg det også med min første. Med nr 2 var det selve fødselen som var verst, men det var sikkert fordi hun kom i rasende fart )

[filiokus81]

Akupunktur er populært, og stod også på ønskelisten min da jeg skulle føde. Men dessverre er det få jordmødre som kan dette, og ingen kyndige var på vakt da jeg skulle føde - noen av gangene.

Jeg ønsket meg også akupunktur, og fikk det første gangen. Kan hende det hjalp på smertene, men ikke så mye tror jeg. Jeg syns imidlertid det verste var å måtte ligge stille mens nålene ble satt, og så hadde jeg helt angst for å komme borti dem etter på. De var mest i veien med andre ord, og da jeg fikk tilbudet andre gang takket jeg pent nei )

[filiokus81]

Min fødsel var ikke grusom i det hele tatt. Klart det er vondt, men det går over, og de aller fleste har pauser fra smertene mellom riene.

Jeg trodde på forhånd at jeg ville takle smertene dårlig, men det gikk kjempefint. Jeg konsentrerte meg veldig om å puste riktig gjennom riene, det var veldig greit å ha noe annet enn smertene å fokusere på. Min fødsel gikk fort (fem timer fra vannet gikk til gutten var ute), så det ble ikke tid til noe smertelindrings-greier. Sånn i ettertid kan jeg jo si at jeg ikke trengte det heller;)

Forresten så var alle våkennettene etter at babyen ble født mye verre enn fødselen. Det er sant. Jeg var klar for å selge sønnen min på Finn.no mang en natt.

Hehe, signerer den siste der )

[filiokus81]

Oi, så først nå hvor gammel tråden og ditt svar var ).

Uæ, og jeg hengte meg på ) Sånn kan det gå, hehe!

[dolores83]

Hehe, signerer den siste der )

Nå lurte jeg fælt, men tråden er jo gammel, ja. Det forklarer saken.

Like fullt er det fortsatt sant at våkennetter er slitsomme greier...

[lurvelita]

Oi, så først nå hvor gammel tråden og ditt svar var ).

he, he. har gjort det samme mange ganger selv Var jo litt sent ute selv i denne tråden.

[lurvelita]

''Jeg husker ikke hvordan smertene var... jeg husker bare tankene mine under fødselen om du forstår... Tankene mine var slik at jeg kan konkludere med at det var vondt..Under fødselen sa jeg at jeg ALDRI skulle føde mer.. Og rett etter fødslen sa jeg at dette var da ikke så gale. Noen uker etter fødselen gledet jeg meg til jeg skulle føde igjen... Ulogisk, ja, men slik er det. For fødselsopplevelsen i seg selv er større enn smertene...''

Utrolig god beskrivelse. Akkurat slik hadde jeg det også. Her om dagen tok jeg meg i å glede meg til neste gang jeg skal føde (en gang i fremtiden). HÆ?! Mens det sto på trodde jeg faktisk at jeg skulle dø av smerte.

Nå gleder jeg meg til å ri av den bølgen av urkraft en gang til. Forstå det den som kan.

Ja, det er fantastisk.

[Gjest Vinterstorm]

Jeg har heller ikke født barn selv, men jeg spurte min søster om det var så vondt å føde som hun hadde forestilt seg og hun sa nei.

Noen har nok mere smerter enn andre under fødselen, det kan jo mange flergangsfødende skrive under på. Noen kan ha en lang og smertefull fødsel første gang og en lett fødsel neste gang.