Nå er jeg spent!(langt og uspennende)

[Gjest matvraket]

I dag var jeg hos legen: Hadde egen time bare for å diskutere spiseforstyrrelse. Jeg har hatt varierende styrke av tvangsspising i alle fall i ti år. Jeg har alltid sagt til meg selv; jeg er ikke syk for jeg kaster ikke opp (gjett om jeg har hatt lyst mange ganger)

Så en dag leste jeg om tvangsspising. Det passet så godt på meg. Jeg ble lettet, for jeg kunne endelig sette et navn på problemene. Det tok allikevel lang tid før jeg klarte å snakke med andre om det. Jeg har to søstre som alltid har vært fortvilet over at de har vært for tynne. Det problemet har ikke jeg. Jeg er bare lubben til tider, så andre kan ikke se hva jeg sliter med. Jeg er sånn at jeg vil ikke at andre skal tro at jeg har problemer. Det er viktig for meg å virke sterk utad. Derfor har det også vært vanskelig for meg å snakke med andre om dette.

Jeg har vært inne i perioder med selvmordstanker flere ganger. Jeg har drømt om å kaste opp all den jævla maten. Jeg har prøvd å tvinge mannen min til å forstå at han må hjelpe meg. Men det er sikkert ikke lett for han å forstå, siden jeg er så opptatt av å fremstå som sterk og selvsikker.

Jeg er spent nå. Jeg håper at jeg får hjelp til å finne ut av det. Jeg er så lei av mat og snop og spising. Jeg blir helt vrak av det og sitter ofte hjemme lenket til en stol og gofler i meg. Jeg kommer meg ikke utanfor døren engang, om det er aldri så fint vær ute.

Jeg vil ha et liv. Jeg orker ikke at maten skal styre hverdagen min. Det sliter også på forholdet mellom meg og min mann. Jeg føler meg så dum. Det er mest unge jenter som har sånne plager. Jeg er jo over 30, og skulle ha "vokst det av meg" forlengst.

I dag langet jeg innpå med usunn føde etter at jeg kom fra legen. Håper det kommer en anderledes fremtid. Jeg har i alle fall tatt et steg i en ny retning.

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære matvraket

Ja, du har tatt et langt skritt i riktig rettning. Du skal vite at mange kvinner i din alder sliter med dette, men mange er like "flinke" til å skjule det som deg. Hele innlegget ditt forteller at du vil ut av dette, du har tatt det første steg og nå håper jeg legen din eller en han henviser deg til kan støtte deg på veien videre. Det er også veldig vanlig med en skikkelig reaksjon etter at en har tatt et slikt førstesteg som du nå har. Ønsker deg lykke til!

[izzy]

Hei

Vil bare si at vi er flere personer som har det som deg.

Har du hørt om IKS? Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser?

www.iks.no her kan du finne nyttige lenker og bøker om emnet.

Jeg går i en gruppe med andre kvinner som har samme problemet som meg og vi støtter og hjelper hverandre.

Ta kontakt så får du mer info der nede.

[Gjest matvraket]

Hei

Vil bare si at vi er flere personer som har det som deg.

Har du hørt om IKS? Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser?

www.iks.no her kan du finne nyttige lenker og bøker om emnet.

Jeg går i en gruppe med andre kvinner som har samme problemet som meg og vi støtter og hjelper hverandre.

Ta kontakt så får du mer info der nede.

Hei og takk for svaret ditt izzy!

Idag skrev jeg en mail til IKS sin avdeling her som jeg bor. Den var riktignok anonym, men jeg får begynne i det små. Det føles fremdeles helt merkelig å innrømme det for meg selv, så jeg får ta tiden til hjelp. Foreløpig virker det HEELT uaktuelt med noen samtalegruppe. Men kanskje en dag......