Så var det på'n igjen

[blesha]

At det aldri går an å få fred for de tankene som forteller meg at jeg ikke skal spise! Jeg er så sliten, og har ikke flere krefter igjen til å krige imot tankene lenger. I helgen var jeg på treff med noen fra DOL og nattranglere. Det var hyggelig å møte dem, og de var greie. Men kvelden ble ikke helt som forventet. (Det hadde ikke noe med dem som var der å gjøre!) Jeg ble helt slått ut, og hadde det helt j*****. Fikk støtte av et par av dem som var der (og det er jeg takknemlig for).

I morgen skal jeg til ernæringsfysiologen igjen. På en måte håper jeg at jeg har gått ned siden jeg var der sist. "Hæ, hvorfor det?" kanskje du tenker når jeg sier det. Ja, jeg håper faktisk det, for da kan kanskje ern-fys. skjønne at det ikke går så bra som jeg later som. De siste 3 dagene har jeg spist minimalt. Er så utslitt av å krige, og orker det ikke mer. Sånn som jeg har det nå, ville det være bedre å bli lagt inn enn å måtte krige alene - selv om det betyr at jeg mister den kontrollen jeg hele tiden har trodd at jeg har, men som jeg har mistet.....

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære Blesha

Jeg forstår at det er fryktelig strevsomt å føre den kampen du gjør. Jeg vil alikevel råde deg til å være ærlig når du går til ernæringsfysiologen. Det kan forenkle jobbingen deres videre. Lykke til!

[Gjest engelen]

Kjære vennen!

Dette er ikke den Blesha jeg kjenner, for hun ville enda ha kjempet for å få det livet hun har krav på!! Faktisk så MÅ du gjøre noe selv for å få det bedre, andre kan ikke gjøre det for deg.. Det blir et valg du MÅ ta!! Jeg vet at tankene er sterke, og enda sterkere blir dem om du spiser lite, for det virker faktisk inn på humøret! Du må IKKE gi opp, ikke la sf`en vinne over deg. Ja, kanksje du har rett i det at en inleggelse vile vert lurt, men da må du gå med på det, og la dem hjelpe deg!! Og du må hjelpe dem!! Håper du klan si til ernæringsfysiologen hvordan det er! Ønsker deg kun det beste!!

Masse klemmer fra

[blesha]

Kjære Blesha

Jeg forstår at det er fryktelig strevsomt å føre den kampen du gjør. Jeg vil alikevel råde deg til å være ærlig når du går til ernæringsfysiologen. Det kan forenkle jobbingen deres videre. Lykke til!

Jeg var ærlig med ernæringsfysiologen, og det satte hun pris på. Hun sa at hun ikke vet hva vi skal gjøre for at jeg skal bli bedre. Vi ble enige om at jeg må fortelle til mine nærmeste hvordan jeg har det (også til kjæresten min). Jeg skal prøve å fortsette og "krige", selv om jeg ikke egentlig har krefter igjen til det. Takk for at dere bryr dere.

Hilsen en sliten blesha