Et livstegn

[vicca]

Hei alle sammen. Jeg har ikke skrevet på lenge, men har jevnlig lest alle innleggene. Har akkurat vært en uke på ferie, det var så mye mat der, brukte vanvittig mye energi på å unngå maten, innbille de andre at jeg hadde spist etc. Nå sitter jeg på jobben, har spist lunch, føler meg helt jævlig. Tror jeg må kaste opp, selv om jeg prøver å unngå det på jobben - sånn i tilfelle noen oppdager det. Merker at jeg dras mer og mer ned nå, gjør meg selv mer deprimert enn jeg trenger å være. Sover ikke, leser leser, skriver mye. Tankene er kaos, jeg ser rare ting på veggen. Skulle ønske jeg kunne bli borte og komme tilbake når alt var fint. Orker ikke mere dritt. Gruer meg til alle vennene mine kommer hjem fra Oslo og .heim etc når skolene tar ferie, orker ikke forholde meg til noen. Ser de på meg nå? Ser de hvor feit jeg er? Jeg vet dere gjør det. Hater meg selv, redd meg selv. Utvendig en maske, smiler og ler, sier morsomme ting, ingen skal få vite hvordan jeg har det. Livet er ikke bra nå, dagene vonde og nettene enda verre. Hvis jeg først sovner hjemsøkes jeg mareritt, jeg dreper og blir drept, herregud, jeg er da ikke i stand til noe slikt?? Føler meg ikke i kontakt med meg selv lenger, blir gradvis mer og mer borte. Og er så mett hele tiden, mett av maten jeg ikke spiser, mett av å ikke ha det bra. Skriver mere senere. Hvis noen har giddet å lese dette usammenhengende rotet mitt takker jeg for tålmodigheten. Mange koser

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære Vicca

Du beskriver en vanskelig situasjon og du er tydelig sliten. Jeg tror det vil være svært vanskelig å arbeide seg ut av dette selv. Jeg vil derfor anbefale deg å søke hjelp. Lykke til!