Utsatt for overgrep som 3-åring

[Gjest Miss brukt]

Ble utsatt for seksuelle overgrep som 3-åring. Han som utførte overgrepene var en nabo som satt barnevakt for meg og han var ikke mer en 13-14 år selv. Til tross for min lave alder tror jeg at jeg husker det meste som skjedde. Husker at jeg i starten syns det var litt spennende, men kjente snart på at dette ikke var riktig. Moren min forstod at noe var galt fordi jeg oppførte meg rart og sa ting som fikk henne til å reagere. Etter dette flyttet vi der i fra. Vi har også pratet litt om det en del år senere. I dag er jeg 25 år og aldri slitt med overgrepene i ettertid (tror jeg). Kanskje fordi jeg var såpass ung da det skjedde.. Det er rett og slett aldri noe jeg har gått og tenkt på.

Allikevel skal det nevnes at jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden ungdommen og jeg har alltid hatt store problemer med nærhet. Har for eksempel aldri vært i noe ordentlig forhold..

Er dette bare tilfeldig? Kan jeg slite med noen reaksjoner fra overgrepene uten at jeg er helt klar over det? Har nemlig hatt en god barndom for øvrig med mye kjærlighet og nærhet og det finnes egentlig ingen forklaring på hvorfor jeg sliter slik jeg gjør...

[Gjest fnugget]

Jeg synes at det at du ble utsatt for overgrep som 3-åring forklarer hvorfor du har slitt med spiseforstyrrelser og har problemer med nærhet.

Ofte så fortrenger man smertefulle ting og prøver å gå videre som om ingenting har skjedd. Men det må taes frem og bearbeides sammen med fagmenneske før man virkelig kan gå videre.

Ikke la dette ødelegge muligheten din til å treffe en mann i fremtiden og stifte familie. Dersom jeg var deg, ville jeg oppsøkt fastlegen og bedt han henvise deg videre til psykolog.

[Gjest pærebrus875]

trodde jeg svarte her i går jeg men ok..

Spiseforstyrrelser/selvskading/drikking for den saks skyld har ofte samme årsak, men er blitt utsatt for noe man ikke klarer å snakke om. Etterhvert går dette over til at man bare kjenner en psykisk smerte, som man døyver med kutting/sulting/oppkast osv.

Hvorfor har du hatt en spiseforstyrrelse? Hvorfor gjorde du det du gjorde? (kastet opp/sultet seg osv) Er det fordi det kommer tanker som minner deg om overgrep som gjør at du må gjøre noe annet for å få tankene vekk?

løsningen for mange med spiseforstyrrelser/selvskadere er å finne ut HVA problemet er, hva er det som ligger innerst inne som de ikke klarer å sette ord på?

Du kan jo så klart ha hatt spiseproblemer av andre grunner enn bare overgrepet, men tenk deg opp, er det noe du ikke klarer å "tenke" uten at du må gjøre noe for å få vekk tankene?