3-åringen i begravelse?

[Gjest mij]

Min bestemor er død, og moren min mener at sønne min på 3,5 år skal være med i kirka. Jeg er dypt uenig. Han er altfor liten, dessuten er jeg redd han ikke klarer å sitte stille. Ser for meg trass og raserianfall.

Undervurderer jeg sønnen min, eller er det rett av meg å holde ham skjermet fra begravelse?

[Gjest keira]

Her er jeg uenig med deg. Jeg har vokst opp med en far som har jobbet med dette området, og synes derfor ikke at dette er noe en skal skjermes mot, uansett alder.

Jeg synes du skal la ham få være med.

[Gjest en doler]

Jeg hadde med datter på to år da min farmor ble begravet.

[morsan]

Kondolerer.

Du kjenner jo sønnen din best, men jeg er generelt sett tilhenger av at barn ikke skal skjermes for slikt.

[mariaflyfly]

Jeg synes det av henger av om gutten har hatt et nært forhold til den døde eller ikke. Dersom dere f.eks bor på en annen kant av landet og har hatt lite omgang med den døde, ville jeg nok ikke tatt ham med.

Dersom han kjente vedkommende godt, ville jeg tatt ham med.

[Luska]

En 3-åring er så liten at han/hun ikke vil ha noe utbytte av å være med i begravelsen. En begravelse er en så alvorlig og høytidelig seremoni, at jeg syns det er synd om den skal ødelegges av barnebråk.

Anderledes er det så klart dersom noen som er veldig nær barnet, skal begraves, f. eks. far, mor eller søsken. Men en oldemor mener jeg ikke kommer i denne kategorien, med mindre barnet var veldig, veldig knyttet til oldemoren da.

3-åringen skjønner nok ikke fra eller til i denne sammenhengen likevel. )

[Luska]

Kondolerer.

Du kjenner jo sønnen din best, men jeg er generelt sett tilhenger av at barn ikke skal skjermes for slikt.

Jeg syns egentlig ikke det skal være snakk om at barnet skal skjermes eller ikke. En 3-åring vil ikke "savne" å få være med i en begravelse. Jeg syns heller det skal snakkes om å skjerme seremonien i kirken mot barnebråk dersom det ikke strengt tatt er nødvendig

[Gjest Elextra]

Dersom bestemor/oldemor var en viktig person i din sønns liv burde han absolutt være med, synes jeg.

Sønnen min var med i sin bestefars begravelse da han var tre, og det husker han godt. Tror senere han vil være glad for at han deltok.

[Mirabell]

Jeg tok ikke med mine barn i kirken da min bestemor ble begravet. De var 1,5 år og 4,5 år. De var med på minnestunden etterpå. Den yngste ville ikke skjønt noe i det hele tatt, kanskje tom. ødelagt og forstyrret seremonien med tull og tøys. Den eldste kunne kanskje ha vært med, men jeg så det som unødvendig. Tror jeg ikke ville tatt med 3-åringen hvis ikke forholdet til oldemoren var spesielt nært.

[Gjest Elextra]

Jeg syns egentlig ikke det skal være snakk om at barnet skal skjermes eller ikke. En 3-åring vil ikke "savne" å få være med i en begravelse. Jeg syns heller det skal snakkes om å skjerme seremonien i kirken mot barnebråk dersom det ikke strengt tatt er nødvendig

Hva mener du med at en treåring ikke vil savne det? Om han ikke savner det nå, kan han jo savne å ha fått delta siden.

Sønnen min var med i bestefars begravelse da han var tre, og det husker han. Tror senere han vil være glad for at han fikk delta.

[Åsemor]

Hvis han kjente hun som er død, vil jeg absolutt si at han bør få være med. Men jeg ville nok i tillegg hatt med en som ikke stod nær avdøde, som kan ha mulighet til å ta han med ut dersom ting blir helt fullstendig feil.

[morsan]

Jeg syns egentlig ikke det skal være snakk om at barnet skal skjermes eller ikke. En 3-åring vil ikke "savne" å få være med i en begravelse. Jeg syns heller det skal snakkes om å skjerme seremonien i kirken mot barnebråk dersom det ikke strengt tatt er nødvendig

Men må det bli så mye bråk, da? Jge har ikke hatt med en 3-åring i begravelse, men i barnedåp, og attpåtil var jeg fadder slik at han ble plassert sammen med mormor på den andre siden av midtgangen. Det gikk helt fint og han holdt seg i ro - ikke noe hyl & skrik.

Et barn på 3,5 år er da ikke helt villmann heller, eller hva?

[mariaflyfly]

Men må det bli så mye bråk, da? Jge har ikke hatt med en 3-åring i begravelse, men i barnedåp, og attpåtil var jeg fadder slik at han ble plassert sammen med mormor på den andre siden av midtgangen. Det gikk helt fint og han holdt seg i ro - ikke noe hyl & skrik.

Et barn på 3,5 år er da ikke helt villmann heller, eller hva?

''Et barn på 3,5 år er da ikke helt villmann heller, eller hva?''

Det er helt individuelt...

[Gjest Elextra]

''Et barn på 3,5 år er da ikke helt villmann heller, eller hva?''

Det er helt individuelt...

Hehe, skriver under på den - mine har antakelig et villmann-gen.

[GoodTimes]

Her er jeg uenig med deg. Jeg har vokst opp med en far som har jobbet med dette området, og synes derfor ikke at dette er noe en skal skjermes mot, uansett alder.

Jeg synes du skal la ham få være med.

Liv og død hører sammen - som eventuelle høylytte barnekommentarer kan gjøre det i en begravelse. Blir han for ute av seg/bråkete, så tar du han bare med ut, da vel?

En helt annen sak: om du har lyst til å sørge i fred, kan du la være å ta han med. Det syns jeg er en ærlig sak. En tredje sak: om moren din synes at barnebarnet skal være med i mormors triste stund - så er det jo mormor man evt. tar hensyn til. Hovedpersonen er død - det er de etterlatte som ønsker seg noe her.

Jeg orket ikke å ha med min datter på tre da mor døde (jeg ville få sørge i fred uten å måtte gå ut med urolig barn), men da far døde, fikk hun være med. Da var hun fem og gråt som en sil. Men husker det med glede nå, femten år etter.

Det er en privatsak om man vil sørge i fred eller ikke. Men barnebråk skal være greit i begravelser, bare det ikke blir for høylydt. Når j eg hører småbarn snakke eller hyle litt i begravelser, føler jeg meg trøstet og tenker at livet går videre.

[morsan]

''Et barn på 3,5 år er da ikke helt villmann heller, eller hva?''

Det er helt individuelt...

He he...

[Luska]

Hva mener du med at en treåring ikke vil savne det? Om han ikke savner det nå, kan han jo savne å ha fått delta siden.

Sønnen min var med i bestefars begravelse da han var tre, og det husker han. Tror senere han vil være glad for at han fikk delta.

Jeg mener at en treåring ikke har forutsetning for å ønske/ikke ønske å delta i en begravelse.

En treåring som er med i en begravelse kan selvsagt synes det var fint å være med og tenke tilbake på det når han/hun blir eldre og være glad for å ha vært med.

Men like sannsynlig er det at det ikke vil gjøre store forskjellen for et så lite barn om det er med eller ikke.

Nå er selvsagt ikke alle barn like, og det spiller vel også en rolle hvor nært barnet var knyttet til den avdøde.

Selv var jeg 5 år da to av mine besteforeldre døde. Jeg var ikke med i noen av begravelsene, men har ikke tenkt nevneverdig over det i ettertid. Den ene var jeg nært knyttet til, den andre ikke så nært knyttet til.

[morsan]

Liv og død hører sammen - som eventuelle høylytte barnekommentarer kan gjøre det i en begravelse. Blir han for ute av seg/bråkete, så tar du han bare med ut, da vel?

En helt annen sak: om du har lyst til å sørge i fred, kan du la være å ta han med. Det syns jeg er en ærlig sak. En tredje sak: om moren din synes at barnebarnet skal være med i mormors triste stund - så er det jo mormor man evt. tar hensyn til. Hovedpersonen er død - det er de etterlatte som ønsker seg noe her.

Jeg orket ikke å ha med min datter på tre da mor døde (jeg ville få sørge i fred uten å måtte gå ut med urolig barn), men da far døde, fikk hun være med. Da var hun fem og gråt som en sil. Men husker det med glede nå, femten år etter.

Det er en privatsak om man vil sørge i fred eller ikke. Men barnebråk skal være greit i begravelser, bare det ikke blir for høylydt. Når j eg hører småbarn snakke eller hyle litt i begravelser, føler jeg meg trøstet og tenker at livet går videre.

Mange fine og relevante synspunkter her.

[Luska]

Men må det bli så mye bråk, da? Jge har ikke hatt med en 3-åring i begravelse, men i barnedåp, og attpåtil var jeg fadder slik at han ble plassert sammen med mormor på den andre siden av midtgangen. Det gikk helt fint og han holdt seg i ro - ikke noe hyl & skrik.

Et barn på 3,5 år er da ikke helt villmann heller, eller hva?

*ler*

Nei, det _må_ ikke bli bråk, men det _kan_ bli bråk, og det er ikke så hyggelig i en begravelse.

Men som jeg sier til andre i denne tråden, så må det jo tas med i betraktningen hvor nært knyttet barnet var til den avdøde.

[Gjest Vekten87]

forstår tanken om at ungen kanskje vil være urolig og på en måte forstyrre og ikke sitte i ro.

selv tror jeg at jeg ville latt ungen være hjemme og heller e.v ta me ungen på en minnestund eller noe. og heller forklare godt hva som er hendt