Normalt eller er det angst?

[Gjest 81-modell]

For 1 1/2 uke siden begynte jeg å jobbe. Etter mange år med sosial angst så trodde jeg aldri det kunne vært mulig, men jeg greier nå å møte opp. MEN det er enormt vanskelig. (Jeg begynte i jobben bare fordi jeg ikke ville skuffe familien min).

Jeg sover ikke om nettene, og er konstant kvalm.

På jobben er jeg veldig rolig utenpå, men innvendig raser følelsene om hverandre. Kvalme, nervøsitet osv.

Mange har sagt til meg at dette er normalt når man begynner med noe nytt. Og det vet jeg jo. Men er det så ille? Jeg tenker jo på det hele tiden! Er livredd for å dumme meg ut, og.....ja, jeg trives rett og slett ikke. Går bare å lengter hjem. Ofte føler jeg for å gråte, for jeg føler at jeg er i en enormt presset situasjon. Det er jo ikke bare å spasere fra oppgavene man har tatt på seg heller. Og da står man der, uten valg....Når det blir travelt så kjenner jeg at jeg får hjertebank og begynner å skjelve litt.

Og når jeg snakker med folk....HUFF!! Alt blir bare rot! Jeg er så livredd for å snakke feil at det automatisk blir feil. Og det er noe av det verste jeg vet. Blir sint på meg selv hver gang.

Det eneste som er positivt ved denne jobben er at jeg endelig kan tjene mine egne penger.

Etter å ha hatt angst i mange år så er det kanskje dumt å spørre om dette er angst eller om det bare er normalt, men jeg kjenner liksom ikke meg selv lenger.

Så nå går jeg her å spør meg selv; Skal jeg slutte? Skal jeg begynne hos psykolog igjen? Er dette angst? Bør jeg presse meg til å jobbe? Bør jeg gjøre ditt, må jeg gjøre datt??

Blir aldri enig med meg selv om noen ting...

[Gjest rota]

Jeg er ingen fagperson, men vil gjerne svare deg for det. Det er normalt og være litt nervøs når man starter i en ny jobb, og det er enda mer normalt når man har slitt med angst før. Så jeg synes du skal se på det som normalt i din situasjon og prøve og fortsette og se om det blir bedre etterhvert, da det sikkert er en barriere du må bekjempe for å komme videre. Og nå har du den sjansen til å prøve og mestre denne påkjenningen, en stor prestasjonsangst. Hva gjør det vel om du snakker feil og til og med gjør feil i jobben, alle gjør det innimellom. Jeg gjorde feil senest idag, og det er fort gjort å bli sint på seg selv, det vet jeg. Men hva tjener det til da, bare tull egentlig, for feilen er gjort og ferdig med det. Feilen er ikke at du snakker feil og gjør feil , men den store feilen er at du klandrer deg selv.

Gå på jobb i morgen og prøv og gjør så mye feil du klarer, og etterpå fryder du deg over den følelsen det er å ikke være perfekt. Jeg mener det, prøv bevisst og gjøre feil, se hva som skjer da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er normalt at en blir noe mer anspent, men ikke i en slik grad som det du beskriver. Dette er også angst.

Jeg synes du skal søke hjelp og samtidig fortsette i jobben. Dette er kanskje sjansen din?