arbeidsnarkomani

[Gjest Sennepsfrø]

Hvilken plass har arbeidsnarkomani innen psykiatrien?

Kan det ligge psykiske lidelser bak slik overfokus på jobb, og kan det føre til psykiske lidelser å holde på slik?

Min far er fullstendig avgengig av jobb (han er selvstendig næringsdrivende).

Siden før jeg ble født har jobben gjort at han har vært på reise store deler av året, og når han er hjemme klarer han ikke å legge jobben fra seg, eller ta helg uten å stikke ned på kontoret sitt. Nå i godt voksen alder virker det som han er nødt å reise langt avgårde på ferie for å i det hele tatt klare å ta fri fra jobben.

I hverdagen prater han mest om jobben og forhold relatert til den, for eksempel valutakurser... Han er ingen god lytter for å si det sånn, og virker ikke nevneverdig interessert i hva vi barna driver med, annet enn at han gleder seg når vi gjør det bra (uten at han egentlig vet nøyaktig hva vi driver med eller har behov for å vite noe om det.)

Jeg merker også at min bror og jeg kan ha de samme tendensene til å elske jobben og være litt vel opptatt av den, og vår bestefar var også slik. Men hva ligger bak slike ting? Er det arvelig? Er det bare en måte å flykte fra hverdagen eller å dyrke det man er flink til?

Det hadde vært interessant å høre hvordan ulike typer arbeidsnarkomani på ulike måter kan være knyttet til psykiske årsaker, enten som årsak eller som resultat.

Noen som vet?

[Gjest pærebrus875]

Mange avhengingheter dukker jo opp for å prøve å "flykte" fra sitt eget liv, f eks at man sitter og spiller dagen lang heller enn å være sosial i det virkelige liv, alkohol/narko for å "slippe" å tenke, spiseforstyrrelser for å holde tankene fokusert på annet enn det som faktisk er problemet (de fleste med spiseforstyrrelser har jo ofte andre "problemer" som må fokuseres på og hjelpes før selve spiseforstyrrelsen kan stoppe).

Kan arbeidsnarkomani være noe slikt? At han jobber seg vekk fra sitt eget liv og problemer? Isåfall så må jo underproblemet behandles.

[Gjest Spekepølse]

Mange avhengingheter dukker jo opp for å prøve å "flykte" fra sitt eget liv, f eks at man sitter og spiller dagen lang heller enn å være sosial i det virkelige liv, alkohol/narko for å "slippe" å tenke, spiseforstyrrelser for å holde tankene fokusert på annet enn det som faktisk er problemet (de fleste med spiseforstyrrelser har jo ofte andre "problemer" som må fokuseres på og hjelpes før selve spiseforstyrrelsen kan stoppe).

Kan arbeidsnarkomani være noe slikt? At han jobber seg vekk fra sitt eget liv og problemer? Isåfall så må jo underproblemet behandles.

Ja, men det blir kanskje for lettvindt (men iom at jeg kaller det narkomani blir det lett å toke det slik selvfølgelig). det kan jo være at man bare liker det man driver med? Eller?

[Gjest pærebrus875]

Ja, men det blir kanskje for lettvindt (men iom at jeg kaller det narkomani blir det lett å toke det slik selvfølgelig). det kan jo være at man bare liker det man driver med? Eller?

Hvordan blir han om han ikke får jobbet ? Hvis dere f eks ber ham til å ta seg litt fri, han har jobbet X dager i strekk og dere vil ha ham med ut på noe? Blir han da sur og irritert eller finner han ut at en pause kan være greit? En ting er om han har mye å gjøre i perioder, men da kan han heller si ifra når han er ferdig og så bli med. Gjør han/ tror du han ville gjort det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

[Gjest Sennepsfrø]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

Javisst! All respekt for dette, uten tvil!

Problemene oppstår vel heller på det sosiale, på at familien ikke får helt kontakt og at han aldri kan slappe av og tenke på noe annet, og at det er vanskelig å føreen samtale med ham. Jobben ER livet hans. Men han vil ha det sånn, og det er ikke sånn at det er en stor plage for oss andre heller egentlig, bortsett fra at vi har dårlig kontakt med ham.

Men uansett var ikke dette bare ment for å kategorisere min far, jeg er egentlig mest nyskjerrig på om det også finnes en link mellom arbeidsnarkomani og psykiatriske problemstillinger.

[Piraye]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

:-D

[Gjest lionas]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

hehe. Nils Håvard, det er oljen som gjør at halve Norge kan gå på trygd.

[Gjest Wita]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

Hø, de selvstendig næringsdrivende som i tillegg bruker mye av fritiden sin til å sjekke valutakurser er opptatt av økonomi og vet svært godt hva de skal gjøre for å slippe unna med lite skatt.

[enigma38]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

NHD skrev:

"Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd."

Hva for slags uttalelse er dette, for en som jobber med psyke mennesker. Unner du dem ikke trygden? Jeg mener, de av dem som får det?

Jeg ville reagert uansett hvillken forumsbruker som uttalte disse ordene, og jeg reagerer ekstra fordi det er en fagperson. Hvorfor reagerer ingen andre?

[hidi, the scorpion]

NHD skrev:

"Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd."

Hva for slags uttalelse er dette, for en som jobber med psyke mennesker. Unner du dem ikke trygden? Jeg mener, de av dem som får det?

Jeg ville reagert uansett hvillken forumsbruker som uttalte disse ordene, og jeg reagerer ekstra fordi det er en fagperson. Hvorfor reagerer ingen andre?

Jeg undret bare på hvor mange mennesker han selv har sendt inn i trygdesystemet...! De psykiske pasientene står for ihvertfall for 50 prosent av trygdede i Norge i dag, og de blir bare yngre og yngre....

Aner ikke hvorfor en psykiatiker kommer med slike flåsete utsagn, men du var ikke den eneste som lurte!

[enigma38]

Jeg undret bare på hvor mange mennesker han selv har sendt inn i trygdesystemet...! De psykiske pasientene står for ihvertfall for 50 prosent av trygdede i Norge i dag, og de blir bare yngre og yngre....

Aner ikke hvorfor en psykiatiker kommer med slike flåsete utsagn, men du var ikke den eneste som lurte!

Godt å høre, hidi, the scorpion!

[Gjest EvyM]

Jeg undret bare på hvor mange mennesker han selv har sendt inn i trygdesystemet...! De psykiske pasientene står for ihvertfall for 50 prosent av trygdede i Norge i dag, og de blir bare yngre og yngre....

Aner ikke hvorfor en psykiatiker kommer med slike flåsete utsagn, men du var ikke den eneste som lurte!

Han har vel ikke sendt noen inn i trygde systemet for moro skyld?

[hidi, the scorpion]

Han har vel ikke sendt noen inn i trygde systemet for moro skyld?

Tror du andre leger sender noen inn i trygdesystemet for moro skyld?

[Gjest NHD er hacket!]

NHD skrev:

"Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd."

Hva for slags uttalelse er dette, for en som jobber med psyke mennesker. Unner du dem ikke trygden? Jeg mener, de av dem som får det?

Jeg ville reagert uansett hvillken forumsbruker som uttalte disse ordene, og jeg reagerer ekstra fordi det er en fagperson. Hvorfor reagerer ingen andre?

Tror noen har hacket seg inn på NHD's signatur! Sjekk svaret han ga under psykiatri og rus. Eller er han bare ikke seg selv om dagen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

NHD skrev:

"Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd."

Hva for slags uttalelse er dette, for en som jobber med psyke mennesker. Unner du dem ikke trygden? Jeg mener, de av dem som får det?

Jeg ville reagert uansett hvillken forumsbruker som uttalte disse ordene, og jeg reagerer ekstra fordi det er en fagperson. Hvorfor reagerer ingen andre?

Jeg unner alle som virkelig er syke og uføre den trygden de får.

Samtidig er jeg klar over det enorme problemet det er at en stadig mindre del arbeidsføre skal skaffe de inntekter som kreves for å forsørge en stadig større del av befolkningen som er trygdet.

Dagens konflikter i et snart konkursrammet Frankrike handler om nettopp dette.

[Gjest best wishes]

En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.

Jeg vil kalle det en ressurs eller en positiv egenskap.

Det er slike som din far som gjør at snart halve Norge kan gå på trygd.

''En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.''

Hva om det fører til stort subjektivt ubehag for omgivelsene da? Er det like gledelig? er det personen selv som må lide under det for at det skal bli karakterisert som sykdom?

[Adriana]

Tror noen har hacket seg inn på NHD's signatur! Sjekk svaret han ga under psykiatri og rus. Eller er han bare ikke seg selv om dagen?

Jeg synes det ser ut som om han er akkurat som vanlig jeg Like rett fram, ærlig og klar.

[Adriana]

''En lidelse/sykdom er det når det fører til stort subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon. Det virker ikke som dette er tilfelle for din far.''

Hva om det fører til stort subjektivt ubehag for omgivelsene da? Er det like gledelig? er det personen selv som må lide under det for at det skal bli karakterisert som sykdom?

Jeg skal ikke uttale meg om akkurat denne saken, men vanligvis så sier man at man kan kalle det psykdom dersom personen selv eller de rundt personen er skadelidende pga psykdommen.

[enigma38]

Jeg unner alle som virkelig er syke og uføre den trygden de får.

Samtidig er jeg klar over det enorme problemet det er at en stadig mindre del arbeidsføre skal skaffe de inntekter som kreves for å forsørge en stadig større del av befolkningen som er trygdet.

Dagens konflikter i et snart konkursrammet Frankrike handler om nettopp dette.

Er det din erfaring at man f.eks i psykiatrien for lett gir uføretrygd?

Dette er et stort emne og jeg ser problemene i Frankrike (uten at jeg mener vi kan sammenligne oss på noen måte, mhp økonomi)

De fleste har godt av å være i jobb, heltid eller deltid, men jeg mener at dette er et stort tema som berammer også arbeidsmarkedets krav til ansatte. Dette er jo veldig avhengig av bransje, selvsagt.

At Norge har veldig mange eldre i trygdesystemet, skyldes jo først og fremst at man lever lenger og har krav på alderstrygd i mange år. At vi i tillegg må regne med at folk enten er for syke og/eller ukvalifisert (da må Aetat og attføring inn i bildet)i arbeidsmarkedet, synes jeg er en selvfølge.

Jeg ser poenget ditt, med er fremdeles skeptisk til generaliseringen fra en så velutdannet mann. Særlig når han har med pasienter og pasientrettigheter å gjøre. Jeg skjønner at man kan bli kynisk etter mange år i samme yrke, men mener at det er uheldig.

Dette er ikke vondt ment, jeg stiller meg som sagt bare undrende.