Dømt til alkoholisme.

[Gjest Rabs]

Jeg har i flere år hatt store problemer med alkohol. Jeg begynte å drikke jevnlig da jeg var 15 år. Det er ingen untatt nærmeste familie som har kjennskap til drikkingen min.

Utad fungerer jeg godt med jobb osv., selv om jeg ofte har vært borte fra jobben på grunn av fyllesyke.

En gang kjøpte jeg 15 liter hjemmebrent som jeg drakk opp på mindre enn tre uker. Dette resulterte i et kortere sykehusopphold med diagnose "alkoholabstinens"

En annen gang var jeg et halvt år i utlandet med tilgang på svært billig alkohol. Jeg kunne til tider drikke to helflasker brennevin pr. dag.

Etter å ha gått tom for penger var jeg foruten noen dager, noe som resulterte i et kraftig epileptisk anfall.

Nå som jeg er hjemme igjen har drikkingen normalisert seg igjen, men alkoholsuget er til tider uutholdelig sterkt. Av og til kjøper jeg en halvflaske brennevin uten at ingen andre vet det, for så å drikke den rett ned på et eller annet offentlig toalett.

Jeg har aldri søkt hjelp og føler kanskje i grunnen at jeg egentlig ikke ønsker det. Jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å klare en tilværelse uten alkohol.

Grunnen til at jeg skriver dette er at min livsstil tærer mye på ekteskapet så vel som på økonomien.

Jeg bruker både stesolid og seroxat, men dette bruker jeg i kombinasjon med alkohol snarere enn en erstatning.

Jeg vet i grunnen ikke hva jeg kan gjøre for å få et noenlunde normalt forhold til alkohol. Problemet er rett og slett at jeg ikke har evnen til å føle glede og oppstemthet uten inntak av alkohol. Jeg ønsker ingen fruentimmer-vinkling til situasjonen, men noe mere realistiske råd for hvordan saker og ting kan forandres.

[Gjest punkyB]

Nå er ikke jeg lege - men har en alkoholiker i familien så jeg svarer for det.

Det er vel ikke mange som klarer å normalisere / kutte sitt alkoholinntak uten profesjonell hjelp.

Du må jo ville slutte selv - og akseptere at du er en alkoholiker og alltid vil være det. Er ikke sikkert du klarer å redusere inntaket men at du må kutte helt.

Du kan jo snakke med en lege om profesjonell behandling . Et annet alternativ er å gå på AA (anonyme alkoholikere) møter. Der vil du treffe folk som har vært i samme situasjon som deg selv . Mulig du har noen på jobben du kan snakke med.

Men jeg tror ikke du klarer det uten å VILLE det selv - det sier du vel selv at du ikke gjør ..... Du har jo ikke bare deg selv å ta ehnsyn til - du nevner at det går utover familien din. Snakk med dem om situasjonen også.

Uansett lykke til !

[Gjest Ottar Grimstad, spesialist i allmennmedi]

Ut fra din beskrivelse er du alkoholiker - eller har alkoholavhengighetssyndrom som vi litt finere sier. Men alkoholikere er ikke bare uteliggere som ligger på gaten. Her er mange hundre tusen alkoholikere som greier seg noenlunde bra i arbeid og sosialt, men etter hvert er det jo stor fare for at det går nedover med familieliv og kanskje arbeid også.

Det er ikke lett å komme seg ut av dette, men det ER MULIG! Du er ikke dømt til å forbli alkoholiker. Men du vil trolig trenge hjelp til å analysere hvilke faktorer som holder deg fast med alkoholen og hvilke mestringsstrategier du kan bruke mot alkoholsuget.

Det finnes mange klinikker og poliklinikker som steller med slike spørsmål. Du kan snakke med legen din om dette, eller ta direkte kontakt med for eksempel AA som du finner i telefonkatalogen.

Dersom du velger å ta tak i dette spørsmålet, og gjøre noe med det, er det kanskje det enkelttiltaket i ditt liv som vil ha størst betydning for din helse og din lykke, og ikke bare din men også for familien din.

Lykke til!

[Livia]

Du er en aloholiker, og er du ikke motivert til å gjøre noe med problemet ditt, så vil ingen hjelp nå inn til deg.

Det er vanskelig å kombinere den bruk av alkohol du beskriver med et familieliv. Kanskje må du velge mellom disse to til slutt.

Hvis du ikke vil ha hjelp, send i alle fall familien din til Al-anon. En interesseorganisasjon for pårørende til alkoholikere. De kan også trenge hjelp og støtte for sin egen del.

Tidligere Al-anon medlem