Vedr.: Barn fra tidligere ekteskap og ny kjæreste

[Gjest smileyone22]

Jeg har nå fått meg ny kjæreste etter en stund som singel. Vi har det kjempe fin sammen. Han er 28 år og har vært gift en gang. Fra dette ekteskapet har han en jente på 3.5 år.

Jeg har møtt barnet hans 2 ganger før men ikke som "kjæresten" hans. Har noen noen tips til hvordan jeg bør gå frem?

Med Hilsen Smileyone

[Gjest joffe]

Gå frem??

Syns du virkelig det er nødvendig å legge noen "taktikk" for å treffe ei småjente på tre og et halvt år??

Man opptrer vel slik som det faller naturlig når man er sammen med unger??

Ser ikke forskjellen, barnet har jo en mor, og du blir som en annen voksenperson, eller nær slektning som faller naturlig inn i barnets omgivelser.

[Gjest smileyone22]

Gå frem??

Syns du virkelig det er nødvendig å legge noen "taktikk" for å treffe ei småjente på tre og et halvt år??

Man opptrer vel slik som det faller naturlig når man er sammen med unger??

Ser ikke forskjellen, barnet har jo en mor, og du blir som en annen voksenperson, eller nær slektning som faller naturlig inn i barnets omgivelser.

Det var liksom for å få noen tips, fra personer som har vært i lignende situasjoner.

Jeg ser det ikke på som noen taktikk.. Men for å litt veiledning...

Jeg føler selv at jeg har godt lage med barn, men nå er det liksom litt anderledes. Jeg kommer ikke til å gå inn i rollen som mamma, for hun har jo en biologisk mor som hun bor hos.

[Gjest joffe]

Det var liksom for å få noen tips, fra personer som har vært i lignende situasjoner.

Jeg ser det ikke på som noen taktikk.. Men for å litt veiledning...

Jeg føler selv at jeg har godt lage med barn, men nå er det liksom litt anderledes. Jeg kommer ikke til å gå inn i rollen som mamma, for hun har jo en biologisk mor som hun bor hos.

Beklager, men jeg ser ikke forskjellen!

Hvis du er vant til og omgås barn, og liker det, så trenger du vel ingen "veiledning"?

[Gjest af]

Bare slapp av og vær deg selv. Ikke prøv å presse deg på barnet men vær høflig og hils og smil. La ungen komme til deg etter hvert.

Ikke 'ta fra' henne faren ved overdreven klining eller ved å på andre måter ta all oppmerksomheten.

Ta hensyn til jentungen og respekter ønskene hennes. F.x kan dere spørre om det er greit for henne om du overnatter før du gjør det.

[Gjest smileyone22]

Bare slapp av og vær deg selv. Ikke prøv å presse deg på barnet men vær høflig og hils og smil. La ungen komme til deg etter hvert.

Ikke 'ta fra' henne faren ved overdreven klining eller ved å på andre måter ta all oppmerksomheten.

Ta hensyn til jentungen og respekter ønskene hennes. F.x kan dere spørre om det er greit for henne om du overnatter før du gjør det.

Tusen takk for et fornuftig svar!!!

Jeg lå over der i natt men jeg kom dit etter at hun hadde lagt seg, og dro før hun hadde stått opp pga jobb. Så en overnatting har det blitt... Men det blir ikke fler før jeg har "møtt" barnet hans.

Overdreven "klining" (for å bruke det ordet) blir heller ikke aktuelt.

Tusen Takk igjen.

[Gjest joffe]

Bare slapp av og vær deg selv. Ikke prøv å presse deg på barnet men vær høflig og hils og smil. La ungen komme til deg etter hvert.

Ikke 'ta fra' henne faren ved overdreven klining eller ved å på andre måter ta all oppmerksomheten.

Ta hensyn til jentungen og respekter ønskene hennes. F.x kan dere spørre om det er greit for henne om du overnatter før du gjør det.

Ærlig talt, af, skal hun spørre en unge på tre år om denne syns det er greit at hun overnatter?

Akkurat DET bør ungen lære seg er helt naturlig!

[Gjest af]

Ærlig talt, af, skal hun spørre en unge på tre år om denne syns det er greit at hun overnatter?

Akkurat DET bør ungen lære seg er helt naturlig!

Det kalles å ta hensyn og er ofte ganske lurt på sikt. Ungen vil føle seg respektert og ikke så på henne som en inntrenger men i stedet respektere henne tilbake.

[Gjest smileyone22]

Beklager, men jeg ser ikke forskjellen!

Hvis du er vant til og omgås barn, og liker det, så trenger du vel ingen "veiledning"?

Nå skal jeg liksom bli en liten del av hennes liv, og det er litt annerledes enn og omgå de sånn med gjevne mellomrom

[Gjest joffe]

Nå skal jeg liksom bli en liten del av hennes liv, og det er litt annerledes enn og omgå de sånn med gjevne mellomrom

Hvis ikke faren blir en "liten del av hennes liv", så blir vel ikke du det heller??

[Gjest af]

Hvis ikke faren blir en "liten del av hennes liv", så blir vel ikke du det heller??

Smileyone22 kom med et helt greit spørsmål (som flere før henne), prøv å vis litt forståelse i stedet for å kverrulere.

[Gjest smileyone22]

Hvis ikke faren blir en "liten del av hennes liv", så blir vel ikke du det heller??

Det jeg mente var at jeg vil ikke og kommer heller ikke til å prøve å bli hennes "virkelige" mamma.

[flisa]

Hvis ikke faren blir en "liten del av hennes liv", så blir vel ikke du det heller??

Jeg skjønner hvor du vil hen, men jeg forstår også at en som ikke har vært i en sånn situasjon lurer på ting som kanskje plutselig kan dukke opp, som hun ikke har tenkt på etc. Det er jo ikke sikkert at det vil bli et problem engang! Hun lufter jo bare sin situasjon. Det vi er midt oppi er jo ofte det vi har lyst til å snakke med andre om, sant?

Om vi sier, - "jeg har akkurat gått fra mannen min, hva bør jeg tenke på?", -så er det jo litt teit om du da sier; -"tenke på? du er vel glad til at du er kvitten, ta det som det kommer"

See?

:-)

[Gjest Safran]

Ta deg sammen Joffe. Er det ikke bra at hun vil gjøre det beste ut av det? Det er aldri lett med "dine/mine-barn forhold". Har du opplevd noe forferderlig selv, siden du er så ufin Joffe?

[Gjest joffe]

Ta deg sammen Joffe. Er det ikke bra at hun vil gjøre det beste ut av det? Det er aldri lett med "dine/mine-barn forhold". Har du opplevd noe forferderlig selv, siden du er så ufin Joffe?

Er DOL en konkurranse i å ha opplevd "forferdelige" ting, slik som samvær med barna til kjæresten?

Jeg er ikke ufin, jeg prøver bare å vekke folk til å tenke sjøl, det er så mange tøysete spørsmål her, på ting folk inderlig godt vet svaret på sjøl!

[Gjest Safran]

Er DOL en konkurranse i å ha opplevd "forferdelige" ting, slik som samvær med barna til kjæresten?

Jeg er ikke ufin, jeg prøver bare å vekke folk til å tenke sjøl, det er så mange tøysete spørsmål her, på ting folk inderlig godt vet svaret på sjøl!

Ang. mesterskap: Er dette et mesterskap i å vri og vende på og analysere i hjel alle innlegg kanskje?

Jeg har da aldri sagt at slike forhold er forferdelige???

Er det så rart at man lurer på hvordan man skal gå frem hvis man f.eks ikke har noen særlig erfaring med barn?

[Gjest joffe]

Ang. mesterskap: Er dette et mesterskap i å vri og vende på og analysere i hjel alle innlegg kanskje?

Jeg har da aldri sagt at slike forhold er forferdelige???

Er det så rart at man lurer på hvordan man skal gå frem hvis man f.eks ikke har noen særlig erfaring med barn?

Hun sa jo at hun hadde godt lag med barn!

[Gjest joffe]

Det kalles å ta hensyn og er ofte ganske lurt på sikt. Ungen vil føle seg respektert og ikke så på henne som en inntrenger men i stedet respektere henne tilbake.

Jeg syns iblant at du har hatt bra vinklinger på en del spørsmål, men i det siste syns jeg du har vært litt hjelpesløs.

Tre-åringer skal ikke behøve å gjøre retningsgivende valg av noe som allikevel blir en permanent ordning, det er ikke et lite barn "kvalifisert" for, er du helt huggærn?

[Gjest af]

Jeg syns iblant at du har hatt bra vinklinger på en del spørsmål, men i det siste syns jeg du har vært litt hjelpesløs.

Tre-åringer skal ikke behøve å gjøre retningsgivende valg av noe som allikevel blir en permanent ordning, det er ikke et lite barn "kvalifisert" for, er du helt huggærn?

En treåring har tanker og meninger om hvordan omgivelsene skal være og kan svare på dette hvis spurt.

Jeg er generelt av den mening at det er de voksne som bestemmer hvordan ting skal være, men avhengig av situasjonen så kan man ta hensyn til en treårings ønsker også.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det viktigste er å få tillit hos barnet. Og det er utfordrende. Ikke forhast deg, men forsøk å bli kjent med barnet litt etter litt. Det er barnet og pappa som er viktigst for barnet. Kanskje pappa kan fortelle datteren sin om deg, hvem du er osv.Og fortelle at du er kjæresten til pappa, men at du ikke er en erstatning for mamma (selvom mamma ikke er der).

La barnet få utforske deg og få nærme seg deg på sine premisser.

Jeg synes ikke du skal oppholde deg hos kjæresten din under hele besøkstiden til datteren hans nå i begynnelsen.

Lykke til med et ungt og spennende bekjentskap!