Vedr.: Barn fra tidligere ekteskap og ny kjæreste

[moniq]

  joffe skrev (På 24.8.2000 den 12.31):

Gå frem??

Syns du virkelig det er nødvendig å legge noen "taktikk" for å treffe ei småjente på tre og et halvt år??

Man opptrer vel slik som det faller naturlig når man er sammen med unger??

Ser ikke forskjellen, barnet har jo en mor, og du blir som en annen voksenperson, eller nær slektning som faller naturlig inn i barnets omgivelser.

Bare vær deg selv du, og vær vennen hennes. Ikke vær sånn type stemor, det er aldri populært.

[Gjest joffe]

  af skrev (På 24.8.2000 den 16.18):

En treåring har tanker og meninger om hvordan omgivelsene skal være og kan svare på dette hvis spurt.

Jeg er generelt av den mening at det er de voksne som bestemmer hvordan ting skal være, men avhengig av situasjonen så kan man ta hensyn til en treårings ønsker også.

Pass deg så ikke årene knekker, du trenger jo ikke å fossro!

[pisces]

Hei! Kjæresten min er 28 år og har 2 barn fra tidligere ekteskap. Ei på 5 og en på 3. Jeg møtte først barna gjennom felles bekjente av han, uten at han var til stede (ikke planlagt altså...) Når er jeg gjerne sammen med han og barna, men bare som en "vennine" av han. Vi synes det er greit å drøye det litt, så både vi og barna blir bedre kjent før de får vite at vi er kjærester.

Datteren er ganske sjalu av seg, for hun bor alene med pappa, og han har ikke hatt kjæreste som hun vet om de siste årene... Så det blir spennende å se hvordan det går når hun får vite at vi er kjærester..

Men det er ikke sikkert dette ville vere måten for dere...

Lykke til uansett

[Gjest Momsen]

  joffe skrev (På 24.8.2000 den 12.31):

Gå frem??

Syns du virkelig det er nødvendig å legge noen "taktikk" for å treffe ei småjente på tre og et halvt år??

Man opptrer vel slik som det faller naturlig når man er sammen med unger??

Ser ikke forskjellen, barnet har jo en mor, og du blir som en annen voksenperson, eller nær slektning som faller naturlig inn i barnets omgivelser.

Tittelen er provoserende, men jeg vil allerede nå råde deg til å tenke grundig igjennom om du er villig til å ta på deg ansvaret for et barn.

Er selv stemor, og kjenner mange andre i samme situasjon, og jeg kjenner ikke til ETT tilfelle der forholdene er ukompliserte. Er du villig til å sette et barn foran alt, for det må du?