Grublepersonlighet

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Om en er veldig tenkende person sånn generelt ("grublepersonlighet"), predikerer dette lett for psykdom?

Hva er positivt ved å være et tenkende vesen kontra det å være lite gjennomreflektert og mye mer "enkel" (ser bort fra alle de "midt på treet her" fordi jeg ønsker kontrastere).

Ved sykdomsperioder (depresjon/hypomani) tiltar tankevirksomheten mye. Hvordan endre seg personlighetsmessig for å få mer bukt med grubleren/overtenkeren i seg?

Har fått med meg grublerådet fra NHD lenger ned her. Men jeg klarer dårlig å kontrollere tankestrømmen. Håper på innspill fra dere smarte forumbrukere:)

[Gjest nøstet]

En som grubler mye (tenker) h*n har som regel mye kunnskap (litt om mye?) Og en med mye kunnskap, får som regel mye å gruble over. Men det kan også være din peronlighet, der du simpelthen er et følelsesmenneske, en med god intuisjon.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

En som grubler mye (tenker) h*n har som regel mye kunnskap (litt om mye?) Og en med mye kunnskap, får som regel mye å gruble over. Men det kan også være din peronlighet, der du simpelthen er et følelsesmenneske, en med god intuisjon.

Jo, det er sant det. Liker å finne ut av ting. Slik som å studere, er ikke for ingenting jeg har interesse for forskning m.m. MEN grublingen kan bli alt for mye til tider.... Bør få slipet av/dempet noe av "grublepersonligheten".

Har ganske god intuisjon. Er nok mer rasjonell enn følelsesmenneske. Ikke i den forstand at jeg er blottet for emosjoner altså Mener i retning av å styre følelsesmessige impulser dersom jeg ser det rasjonelt sett er gunstig.

[Gjest Geir]

''Hva er positivt ved å være et tenkende vesen kontra det å være lite gjennomreflektert og mye mer "enkel" (ser bort fra alle de "midt på treet her" fordi jeg ønsker kontrastere).''

Eg har egentlig en medfødt (?) grublepersonlighet, men ka som er positivt med det kontra de som "ikkje tenker" det vet eg ikkje.

Det ene eg kan komme på er at når du først kommer frem til ett svar på noe viktig/vesentlig (for deg), så er det som regel gode og "riktige" svar, da du har vært gjennom utallige alternativer før du har konkludert.

Ps! Eg likte den om de "midt på treet", de er det maange av. *S*

''Ved sykdomsperioder (depresjon/hypomani) tiltar tankevirksomheten mye. Hvordan endre seg personlighetsmessig for å få mer bukt med grubleren/overtenkeren i seg?''

Tja... min fastlege sa at hver gang eg begynte å gruble/problematisere (katastrofetenking) skulle eg si stopp, og "kaste" bort tankene (gjerne gjøre det fysisk ved å oppne ei dør og hive ut tankene), hvis det samme gjenntok seg igjen...samme prosess!

Det hjalp! Sjøl om det høres helt dustete ut ! :-)

Eg tro det beste kan være å lære seg å gi faen i ting som ikkje er livsviktig, å stort sett bruke energien på _det_ som virkelig betyr noe for den enkelte, kjærligheten, barna, familien, de beste vennene og eventuelle lidenskaper (fks. musikk, kunst, poesi o.a.).

Det er ikkje _viktig_ om en kommer for seint til en buss, skipper å klippe plenen, glemmer en bursdag eller gjør en tabbe (eller ti) på jobben! :-)

Mitt råd: Fokuser på det som er viktig, og drit i alt anna, også hvilke forventninger og krav andre har til deg!

[Gjest Høstløvet]

Jeg ser på meg selv som et litt over middels reflektert menneske.

Men når jeg blir syk, da tiltar tankevirksomheten helt andre høyder. :-)

Dette er imidlertid ikke samme "type" tenkning, for meg. Mye av det jeg da tenker er ganske irrasjonalt (altså ikke reflektert), og er det ikke det (irrasjonalt) så er det mye repetisjon av tanker uansett.

Så for meg er det ingen sammenheng. Grubling i forbindelse med sykdomsperioder blir for meg mer absurditeter enn hva som rommes i begrepet "refleksjon".

Fikk en følelse av at det var noe sånnt NHD egentlig mente i går, med "grublerådet sitt". Kanskje en måte å si hvor meningsløst/tids-sløsende det er å bruke hele sin tid på meningsløs grubling:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva grubler du på? Innholdet i grublingen er av stor betydning.

Å være utadvendt, kunnskapssøkende osv er bra. Å tenke for mye på snøen som falt i fjor er sjelden fruktbart.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hva grubler du på? Innholdet i grublingen er av stor betydning.

Å være utadvendt, kunnskapssøkende osv er bra. Å tenke for mye på snøen som falt i fjor er sjelden fruktbart.

Ofte jobbrelatert da jeg var i arbeid, som hvilke strategier og hva som skal til for å høyne kunnskapstilegnelse for studentene elevene mine. Hvilke områder som trengs å belyses i et fagstoff, hva som det ville vært fordel og innhentet mer kunnskap om vitenskaplig (via forskning og litteraturkilder).

Problemet er at grublingen er slik at jeg ikke får stoppet den og lagt det fra meg. Slik at grublingen fortsetter selv når jeg er gått fra kontoret. Kan f.eks. ta meg i å sitte ved middagen og plutselig merke at grublingen på dette jobbmessige er igang igjen og blir noe fjern i forhold til samboer. For da er jeg i full gang med problemløsning og hva som kan øke mestring igjen...

Andre områder grublingen kan dreie seg om er tidligere hendelser/opplevelser og hvilken lærdom man kan ta av dem. Hva som falt positivt ut og negativt etc. Det kan være i relasjoner til familie/kolleger/venner/bekjente. I tillegg kommer grubleanalyse. Og tidvis grubleangst for hva som ev. kan skjære seg i å nå de høye krav jeg stiller til meg selv. Kjemper heller og "piner" meg for å nå dit jeg vil, i motsetning til å velge minste motstands vei.

[Gjest bippp]

Ofte jobbrelatert da jeg var i arbeid, som hvilke strategier og hva som skal til for å høyne kunnskapstilegnelse for studentene elevene mine. Hvilke områder som trengs å belyses i et fagstoff, hva som det ville vært fordel og innhentet mer kunnskap om vitenskaplig (via forskning og litteraturkilder).

Problemet er at grublingen er slik at jeg ikke får stoppet den og lagt det fra meg. Slik at grublingen fortsetter selv når jeg er gått fra kontoret. Kan f.eks. ta meg i å sitte ved middagen og plutselig merke at grublingen på dette jobbmessige er igang igjen og blir noe fjern i forhold til samboer. For da er jeg i full gang med problemløsning og hva som kan øke mestring igjen...

Andre områder grublingen kan dreie seg om er tidligere hendelser/opplevelser og hvilken lærdom man kan ta av dem. Hva som falt positivt ut og negativt etc. Det kan være i relasjoner til familie/kolleger/venner/bekjente. I tillegg kommer grubleanalyse. Og tidvis grubleangst for hva som ev. kan skjære seg i å nå de høye krav jeg stiller til meg selv. Kjemper heller og "piner" meg for å nå dit jeg vil, i motsetning til å velge minste motstands vei.

Slik er jeg også. Greier ikke å legge ifra meg noe, det går som en "kvern" oppi hodet. Oppdager at medisiner hjelper litt på dette, spesielt AP. Innholdet i dette varierer hos meg alt etter om jeg er oppe eller nede. Blir lett katastrofetenking når jeg er deprimert og planlegging når jeg er hypoman. Hvordan jeg er når jeg er normal husker jeg ikke, er så lenge siden. Vet ikke om andre, ikke bipolare er sånn jeg. Alle mennesker grubler vel litt, men denne syngingen hele tiden er slitsom.

[adelie]

Slik er jeg også. Greier ikke å legge ifra meg noe, det går som en "kvern" oppi hodet. Oppdager at medisiner hjelper litt på dette, spesielt AP. Innholdet i dette varierer hos meg alt etter om jeg er oppe eller nede. Blir lett katastrofetenking når jeg er deprimert og planlegging når jeg er hypoman. Hvordan jeg er når jeg er normal husker jeg ikke, er så lenge siden. Vet ikke om andre, ikke bipolare er sånn jeg. Alle mennesker grubler vel litt, men denne syngingen hele tiden er slitsom.

Jeg hadde en ganske kreativ jobb tidligere. Jeg fant nesten alltid løsninger når jeg lå i seenga eller til andre tider - på bussen eller hvor som helst. Var virkelig engasjert. Og opplevde dette bare som naturlig og morsomt.

Men er det destruktive tanker er det jo motsatt.

Og ps - jeg regner meg selv for å ha normal helse.

[Gjest bippp]

Jeg hadde en ganske kreativ jobb tidligere. Jeg fant nesten alltid løsninger når jeg lå i seenga eller til andre tider - på bussen eller hvor som helst. Var virkelig engasjert. Og opplevde dette bare som naturlig og morsomt.

Men er det destruktive tanker er det jo motsatt.

Og ps - jeg regner meg selv for å ha normal helse.

Ja, det er jo bra å planlegge når det er noe positivt. Problemet mitt i jobb var at jeg aldri greide å legge ting ifra meg, lå våken om natta og grublet over ting som hadde skjedd, hva andre mente om meg, hadde stor angst osv. Til slutt ble jeg sykmeldt, det er jeg enda. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, tåler ikke å være sammen med mennesker før jeg blir sånn. Tror hele tiden jeg gjør noe galt, at mennesker er imot meg. Derfor går jeg alene, eller kun sammen med mine nærmeste. Liker meg også best alene for tiden, i motsetning til for en måned siden. Da fikk jeg venner i øst og vest, var over-sosial. Nå orker jeg ingen av dem, alt blir for mye. Fikk over 70 venner på facebook i denne perioden, nå tørr jeg nesten ikke se innom der. Håper denne medisinen virker snart, ellers må jeg kle meg ut, tror jeg.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg hadde en ganske kreativ jobb tidligere. Jeg fant nesten alltid løsninger når jeg lå i seenga eller til andre tider - på bussen eller hvor som helst. Var virkelig engasjert. Og opplevde dette bare som naturlig og morsomt.

Men er det destruktive tanker er det jo motsatt.

Og ps - jeg regner meg selv for å ha normal helse.

For meg er det ikke bare destruktiv grubling og tankevirksomhet som jeg opplever som negativt. Forfdi jeg ønsker å være 100% tilstede på hjemmebane f.eks. og ikke være opptatt av jobbspm/jobbgrubling på fritiden. Klart jeg har fått flere idèer ved middagsbordet, når jeg skal sove, når jeg er i dusjen, på trikken e.l.

Men saken er vel at det oppleves slitsomt fordi grublingen/tankene bare går og går. Er jo noe som heter å koble ut og å få slappet av også.

[adelie]

For meg er det ikke bare destruktiv grubling og tankevirksomhet som jeg opplever som negativt. Forfdi jeg ønsker å være 100% tilstede på hjemmebane f.eks. og ikke være opptatt av jobbspm/jobbgrubling på fritiden. Klart jeg har fått flere idèer ved middagsbordet, når jeg skal sove, når jeg er i dusjen, på trikken e.l.

Men saken er vel at det oppleves slitsomt fordi grublingen/tankene bare går og går. Er jo noe som heter å koble ut og å få slappet av også.

Enig!

[Gjest tubbel]

de som er litt mer "enkel" i hodet har ikke samme resussurser som de mer oppegående og smarte til å jobbe seg ut av problemene, er noe jeg har lagt merke til...

Fokuserer bare på sykdom og problemer, og ikke på egen rolle for å bli bedre.

[Gjest Min erfaring]

de som er litt mer "enkel" i hodet har ikke samme resussurser som de mer oppegående og smarte til å jobbe seg ut av problemene, er noe jeg har lagt merke til...

Fokuserer bare på sykdom og problemer, og ikke på egen rolle for å bli bedre.

Jeg har lagt merke til det motsatte. Personer som grubler for mye greier ikke få hverdagen til å fungere og mestrer ikke enkle oppgaver som å åpne post, betale regninger eller å ta en telefon.

De skaper rot i livet sitt igjen og igjen og vi "enkle" må rydde opp for dem

[Gjest tubbel]

Jeg har lagt merke til det motsatte. Personer som grubler for mye greier ikke få hverdagen til å fungere og mestrer ikke enkle oppgaver som å åpne post, betale regninger eller å ta en telefon.

De skaper rot i livet sitt igjen og igjen og vi "enkle" må rydde opp for dem

mulig jeg tenker på en som er litt "enkel" på en annen måte enn deg... jeg bruker ordet om en som kanskje ikke har samme mentale kapasitet, som er litt tregere, litt mindre intelligent og ikke ressurssterk.

Så de bare grubler på sykdom og problemer, ikke på konstruktive måter å løse problemene på. Sykdommen blir en måte å få omsorg og oppmerksomhet på, som de ikke kommer seg ut av. Mens de litt smartere har mer innsikt og kommer seg ut av det. Å komme med konstruktive råd gjør gjør bare at de blir såret, greier ikke se saken fra en annen side. Tror aldri de blir noe bedre, dessverre..

[Gjest glomsa]

''Hva er positivt ved å være et tenkende vesen kontra det å være lite gjennomreflektert og mye mer "enkel" (ser bort fra alle de "midt på treet her" fordi jeg ønsker kontrastere).''

Eg har egentlig en medfødt (?) grublepersonlighet, men ka som er positivt med det kontra de som "ikkje tenker" det vet eg ikkje.

Det ene eg kan komme på er at når du først kommer frem til ett svar på noe viktig/vesentlig (for deg), så er det som regel gode og "riktige" svar, da du har vært gjennom utallige alternativer før du har konkludert.

Ps! Eg likte den om de "midt på treet", de er det maange av. *S*

''Ved sykdomsperioder (depresjon/hypomani) tiltar tankevirksomheten mye. Hvordan endre seg personlighetsmessig for å få mer bukt med grubleren/overtenkeren i seg?''

Tja... min fastlege sa at hver gang eg begynte å gruble/problematisere (katastrofetenking) skulle eg si stopp, og "kaste" bort tankene (gjerne gjøre det fysisk ved å oppne ei dør og hive ut tankene), hvis det samme gjenntok seg igjen...samme prosess!

Det hjalp! Sjøl om det høres helt dustete ut ! :-)

Eg tro det beste kan være å lære seg å gi faen i ting som ikkje er livsviktig, å stort sett bruke energien på _det_ som virkelig betyr noe for den enkelte, kjærligheten, barna, familien, de beste vennene og eventuelle lidenskaper (fks. musikk, kunst, poesi o.a.).

Det er ikkje _viktig_ om en kommer for seint til en buss, skipper å klippe plenen, glemmer en bursdag eller gjør en tabbe (eller ti) på jobben! :-)

Mitt råd: Fokuser på det som er viktig, og drit i alt anna, også hvilke forventninger og krav andre har til deg!

Geir sier noe veldig klokt der.

Må skjerpe meg selv og ta den innover.

[Gjest Geir]

Geir sier noe veldig klokt der.

Må skjerpe meg selv og ta den innover.

Takk.

Håper noe av det kan hjelpe deg.