Datteren min på 15 åpnet flere luker i..........

[Glimtipper]

Men fjernes kalenderen til hun kommer med en unnskyldning til moren, så er vel det også en form for læring? Men en form for læring som samtidig viser at hennes handlinger medfører konsekvenser?

Jo, det kan fungere slik. Eller det kan gjøre at hun lukker seg helt og får en "jeg gir faen i både mammas følelser og kalenderen" holdning. Det spørs hvor sta hun er.

Jeg tenker som så at jeg ikke hadde fjernet et gode fra en voksen, fordi de ikke virket takknemlig nok. Jeg hadde nok ikke laget en kalender til neste år, med mindre vi ordnet opp i det, men jeg hadde ikke tatt vekk hva jeg allerede hadde gitt de.

[Helmi]

Hos oss har ungene sluttet med pakkekalendere da de har vært rundt 12, tror jeg... Nå ønsket 15-åringen seg en Flaxkalender, og det var jo veldig greit

[Gjest utakknemlige barn]

Poenget er at hun har ikke gjort dette overfor moren. Hun gjorde det (på rommet sitt) med ei venninne.

Hun har kanskej helt andre følelser runft denne julekalenderen, enn det denne handlignen får en til å tro. Stakkar jente ahr gjort noe utilgivelig, men kanskje under påvirkning fra situasjoenen med venninna. Hun må få ornde opp. Ikke bli overkjørt.

Hun gjorde det i påsyn av lillesøsteren i stua, ikke på rommet.

[Gjest togli]

Ja - og det er hele poenget mitt. Selv om hun opfører seg barnslig, så må man delvis behandle henne som en "likemann", og gi henne avsvnar. Men å ta fra kalenderen - det gjør man mot BARN. Ikke mot voksne. Vis henne tillit selvom hun har gjort en feil. VIs henne at man forventer at hun kan få ordnet dette på en voksen måte. Ikke gjør henne liten, ved å behandle henne som et barn.

Jeg tror jeg begynner å bli enig med deg. Femtenåringer har ofte et kaotisk følelsesliv. De er fortsatt bare barn selv om det kanskje ikke ser slik ut utad... Det er ikke alltid barn i den alderen fullt ut tenker over konsekvensen av det de gjør. Mor bør ta opp saken med henne og forklare hvor skuffet hun ble over denne oppførselen og at hun har mest lyst å bare fjerne kalenderen. Forhåpentligvis vil jenta da forstå hvor dumt dette var (hun har sikkert allerede skjønt det helt av seg selv!) og vise at hun angrer. Da tenker også jeg at hun bør få en ny sjanse. Man kan se på dette som god lærdom. Jenta blir mer ydmyk for hva mor egentlig gjør for dem og hun får sjansen til å snu den negative trenden. Hvis mor straffer jenta, vil hun kanskje utvikle et "stengsel" mellom seg og mor, noe som bare kan skape verre problemer...

Må innrømme at jeg begynner å se at du har et poeng ;-)

[Gjest togli]

Jo, det kan fungere slik. Eller det kan gjøre at hun lukker seg helt og får en "jeg gir faen i både mammas følelser og kalenderen" holdning. Det spørs hvor sta hun er.

Jeg tenker som så at jeg ikke hadde fjernet et gode fra en voksen, fordi de ikke virket takknemlig nok. Jeg hadde nok ikke laget en kalender til neste år, med mindre vi ordnet opp i det, men jeg hadde ikke tatt vekk hva jeg allerede hadde gitt de.

Enig med deg!

[adelie]

Hun gjorde det i påsyn av lillesøsteren i stua, ikke på rommet.

Ja, og det var veldig dumt. Så hun har en opprydningsjobb i forhold til det inntrykket dette har gjort på lillsesøster også!

[grot]

For min del ville det vært pedagogisk drit å skulle stå og diskutere med en 15-åring hvorfor hun gjorde slik eller sånn. Hun har oppført seg særdeles utakknemlig og vist at tida for pakkekalender er omme. Synes jeg.

Helt enig. Man diller da ikke slik med 15-åringer??

[Jølsen]

Jeg synes det er respektløst å fjerne den. Man behøver ikke oppføre seg barnslig selv om tenåringen gjør det. Da blir det en kamp på gale premisser.

Enten har du ingen barn, eller så... ja, nei bare glem det. Du viser uansett ikke særlig gode evner.

[Jølsen]

Jeg synes ikke det er en barnslig reaksjon overhodet. Det er rett og slett på sin plass.

Enig med deg, for en gangs skyld.