Jo, lenger man er singel....

[Shadow 650]

...dess, mer forknytt blir man... eller?

Eg mangler ikke "friere". Kunne sikkert fått meg en kjæreste om eg hadde villet..

På utesteder er det flere som ønsker kontakt.. eg registrerer at de søker kontakt, men blir "kald" og unngår å møte blikk med dem. Vil liksom ikke...

Om eg slipper en kar innpå meg, blir eg for det første spektisk til hvorfor han valgte meg (er han desperat, finner han ingen som er bedre?).. og eg klarer ikke slippe meg løs og kose meg med han. I stedet finner eg feil med karen og mister interessen.

Dette er rart. Eller er det kanskje helt normalt?

En gang opplevde eg den store kjærligheten, men mannen med stor M. Vi hadde noen flotte år sammen. Deilig sex. Godt vennskap. At det ble slutt, gikk kanskje hardt inn på meg?

Håper eg en gang får lov å oppleve denne igjen.

Sååå, dere som for tiden opplever dampende sex og laaaange søndager. *heldig griser*

[Gjest Silver Fairy]

Jeg vet ikke hvor lenge du mener er lenge, men jeg tror man trenger tid før man er klar for å forhold seg til nye friere. Man trenger jo ikke å legge opp til noe forhold til de man møter på byen. En periode kan det være greit å bare flørte litt og la det bli med det. Jeg har også vært singel en stund og klarte ikke menn en god stund etter bruddet. Men nå...! Silver Fairy har våknet igjen! :-)

[Shadow 650]

Jeg vet ikke hvor lenge du mener er lenge, men jeg tror man trenger tid før man er klar for å forhold seg til nye friere. Man trenger jo ikke å legge opp til noe forhold til de man møter på byen. En periode kan det være greit å bare flørte litt og la det bli med det. Jeg har også vært singel en stund og klarte ikke menn en god stund etter bruddet. Men nå...! Silver Fairy har våknet igjen! :-)

Kos deg. )