Om å føle seg forbigått på jobben

[Gjest Biasa]

Etter en intern omorganisering for noen uker siden fikk jeg ikke en stilling som jeg selv hadde håpet på og mente (og fortsatt mener...) jeg var best kvalifisert for. I firma jeg jobber for skjer det ikke interne utlysninger, ledelsen foretar alle interne omrokkeringer over hodet på oss.

Og nå sliter jeg sånn med motivasjonen.... Hun som fikk jobben jeg ville ha er altså blitt min sjef og er egentlig på mange måter en flink og grei person. Men inni meg føler jeg meg liksom litt snytt og opplever det som litt surt å skulle lære opp henne på det faglige (hun stiller blankt der, jeg har masse faglig kompetanse på dette området). Selvtillitten min har jo også fått en knekk, tenker i de svarte stundene og det er fordi jeg sikkert ikke egener meg til er lederjobb med personalansvar, at de syns jeg er en sær fagidiot osv osv. Og kanskje er det riktig fra et firmasynspunkt å putte henne på jobben (utadvendt, blid og positiv), men jeg klarer liksom ennå ikke helt å forsone meg med tingenes tilstand fordi jeg føler meg "parkert" liksom siden jeg ikke fikk jobben.

Er det noen som har opplevd noen lignende og kan komme med tips til hvordan jeg skal klare å komme på litt mer positive tanker igjen? Syns det er veldig tungt å ha det sånn i hverdagen.

[Tømmermann]

Har dere noen gang hatt medarbeidersammtaler....??

[Tømmermann]

Det er jo kanskje av og til slik at man i ledelsen ikke får sett den enkeltes ambisiøse ønsker om å "stige i gradene". I en medarbeidersamtale skal det være rom for å lufte tanker og ideer begge veier, samt være anledning for ris og ros. Dette er en passende anledning for å høre hva som skal til for å kunne få mer ansvar i bedriften, om der kan tilbys kurs, skole eller lignende.....

Kjenner jo ikke din situasjon, men det er alltid flere sannsynlige muligheter og alt blir sett fra ulike perspektiver.

Er jo ikke alltid lett for oss som ledere å se alles behov og ønsker til en hver tid, og av og til er det kanskje mer magefølelsen som avgjør, og desverre ser man alt for ofte at det er trynet som avgjør også, og ikke nødvendig vis bedriftens beste.

[Gjest Biasa]

Det er jo kanskje av og til slik at man i ledelsen ikke får sett den enkeltes ambisiøse ønsker om å "stige i gradene". I en medarbeidersamtale skal det være rom for å lufte tanker og ideer begge veier, samt være anledning for ris og ros. Dette er en passende anledning for å høre hva som skal til for å kunne få mer ansvar i bedriften, om der kan tilbys kurs, skole eller lignende.....

Kjenner jo ikke din situasjon, men det er alltid flere sannsynlige muligheter og alt blir sett fra ulike perspektiver.

Er jo ikke alltid lett for oss som ledere å se alles behov og ønsker til en hver tid, og av og til er det kanskje mer magefølelsen som avgjør, og desverre ser man alt for ofte at det er trynet som avgjør også, og ikke nødvendig vis bedriftens beste.

Takk for fornuftlig svar, det kan nok hende at man ikke alltid uttrykker sine ambisjoner klart nok. Men i mitt tilfelle er vel kanskje det omtrent den eneste jobben "oppover" jeg har uttrykt ønske om, og har nevnt det på medarbeidersamtale...

Så da er det liksom lett å falle litt sammen og føle at det som blir tatt opp på disse samtalene ikke er verdt så mye. At man (i min bedrift hvertfall) skal være flink OG ha den rette trynefaktoren/kule sosiale opptreden. *sukk*... føler meg litt sutrete her i kveld, men sikkert bedre å blåse ut her enn på jobben....

[Gjest husk du betyr noe!]

Bytt jobb! Du er sikkert kvinne? Vi finner oss i for mye og det bør det bli en slutt på! Hvis du er kvalifisert til en bedre jobb så søk på tilsvarende stillinger og våg deg utpå med å skifte arbeid.

Du finner nok noen som setter mer pris på deg skal du se!

[Jølsen]

Be dem dra til helvete alle og enhver, så viser du fingern, velter alle pulter, og forvinner ut av lokalet.