I dag

[Helmi]

I dag trenger jeg en klem fra et menneske som forstår hvordan jeg har det... så.... da blir det ikke noen klem i dag heller...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva må en person si eller ikke si, gjøre eller ikke gjøre for at du skal oppleve at denne "forstår hvordan du har det"?

Hva blir anderledes dersom denne personen forstår hvordan du har det?

[Gjest ToneVe]

Jeg har ingen fortusetning for å skjønne hvordan du har det. Men jeg skjønner jo et du er et mennseske som trenger en klem..så her kommer en klem fra meg likevel...:-)

[Helmi]

Jeg har ingen fortusetning for å skjønne hvordan du har det. Men jeg skjønner jo et du er et mennseske som trenger en klem..så her kommer en klem fra meg likevel...:-)

Takk

[Helmi]

Hva må en person si eller ikke si, gjøre eller ikke gjøre for at du skal oppleve at denne "forstår hvordan du har det"?

Hva blir anderledes dersom denne personen forstår hvordan du har det?

Ingenting blir annerledes... men saken er den at jeg har ingen voksne i min omgangskrets, er ganske venneløs. Er alene om ansvaret for en ungeflokk og sliter veldig... så jeg tenker at det hadde vært godt at noen spontant sa til meg at h*n ser at jeg har det vondt. Og at jeg i den forbindelse fikk en trøsteklem. Noe slikt opplever jeg aldri.

[vanilje]

Hva må en person si eller ikke si, gjøre eller ikke gjøre for at du skal oppleve at denne "forstår hvordan du har det"?

Hva blir anderledes dersom denne personen forstår hvordan du har det?

Du har spurt om dette mange ganger her på forumet, hva er det å bli forstått, fordi så mange tenker/føler/mener det er der løsninga ligger.

Jeg tror ikke det er mulig å finne en mirakel-setning, en setning som passer for alle. Men gjennom alle årene mine i behandling hender det allikevel at det kommer en setning fra behandler som får meg til å kjenne at "endelig, der kom den setningen".

Men det er helt ut fra settingen. Kanskje kan det være at h*n klarer å virkelig formidle et håp når alt er som mørkest. Eller at jeg sitter der, for redd og skamfull til å si noe, og h*n sier noe "riktig", noe som kanskje gjør at jeg tør si litt allikevel.

En setning som gjør at man får bittelitt mer energi, en setning som gir en krefter til enda noen runder med angst / fortvilelse etc

Vet ikke om det ble forståelig i det hele tatt, og det er ikke sikkert andre tenker det samme.

[Gjest keira]

Hva må en person si eller ikke si, gjøre eller ikke gjøre for at du skal oppleve at denne "forstår hvordan du har det"?

Hva blir anderledes dersom denne personen forstår hvordan du har det?

Man føler seg ikke så usynlig. Man får substans.