FU:dårlig skole=dårlig voksen?

[pekkaline]

Resultat på skolen handler ikke alltid om å være god eller dårlig da.

For det første er det flere måter å komme til gode karakterer på, enten er man god i alt, har lett for det - og skjønner det meste. Eller så er man flink til å jobbe, man lærer seg det man ikke kan, utvikler forståelse og gode arbeidsmetoder - alternativt er man god til å pugge, det sitter en liten stund - så forsvinner det igjen etterpå.

De med den midterste metoden vil etter all sannsynlighet klare seg bedre i arbeidslivet enn de to andre. Den første vil klare seg bedre enn den siste, men vil kanskje også være "latere" (slik Glimtipper beskriver) fordi de aldri har måttet jobbe for noe, og innsatsen mangler.

Veldig mange av de som driver selvstendig i dag er fysiske yrker, som håndverkere f.eks. Man kan være utrolig dyktig snekker, selv om man er dårlig på skolen - og med regnskapsfører og rådgiver kommer man langt. Det er få yrker som krever høy og lang utdannelse som baserer seg på enkeltmannsforetak, bortsett fra leger og advokater - men de er jo da igjen en del av et fellesskap ofte, hvor noen ordner det meste for dem, og de betaler en sum til fellesskapet for det.

Om du derimot ikke gidder på skolen, ikke gidder møte opp, ikke gidder gjøre noe, og bare ligger på latsiden - da tror jeg på at man vil få problemer senere, det bunner jo ut i det vi senere angir som "arbeidsmoral".

Og så har du i tillegg de som ikke har forutsetningene for å klare seg, slik du har skrevet under her et sted - med dårlige forhold i hjemmet, psyk.tilfeller osv.

Så, jeg tror det kan være noe i det.

Ja det blir jo bare enda viktigere å hjelpe elevene da, med denne konklusjonen om at dårlig skole=trygd.

Det er uhyre viktig med oppfølging helt fra starten av, og nå vil de ha lengre skoledager og sannsynligvis ikke flere lærere pga økonomien.

[Gjest Shira :o)]

''Ikke minst for flinke skolene er til å fange opp dem som trenger litt ekstra hjelp. F.eks, en med dysleksi kan få en god skolegang på en skole som har gode rutiner og hjelp, en annen kan få dårlig skolegang, hvor skolen ikke støtter opp, og lar eleven seile sin egen sjø med dårlige karakterer.''

Ekstra hjelp hadde vært bra. Men slik som det ser ut til nå så skal skoledagene bli lengre og antakligvis så ansettes det ikke flere lærere pga økonomien. Noen andre tiltak må settes igang for skolebarna. Men hvem skal det være som griper inn da tro?

''Men hvem skal det være som griper inn da tro''

Jeg vet ikke. Skulle gjerne hatt en fasit.

[Gjest Angela25]

''Ikke minst for flinke skolene er til å fange opp dem som trenger litt ekstra hjelp. F.eks, en med dysleksi kan få en god skolegang på en skole som har gode rutiner og hjelp, en annen kan få dårlig skolegang, hvor skolen ikke støtter opp, og lar eleven seile sin egen sjø med dårlige karakterer.''

Ekstra hjelp hadde vært bra. Men slik som det ser ut til nå så skal skoledagene bli lengre og antakligvis så ansettes det ikke flere lærere pga økonomien. Noen andre tiltak må settes igang for skolebarna. Men hvem skal det være som griper inn da tro?

''Men hvem skal det være som griper inn da tro?''

Foreldrene har en stor oppgave der, jeg mener at alt skal ikke legges paa laererene, selv om skolene kunne dratt nytte av mer bistand til elevene- flere laerere. Naar det ikke er en mulighet, maa foreldrene komme mer paa banen.

[pekkaline]

Som en laerer paa videregaaende sa en gang, at det er elever som er svak teoretisk, og sterk i praksis, og omvendt. Det er nok noe i det.

Selv var jeg middels hele veien, og litt over middels paa videregaaende. I jobber har jeg gjort det bra ogsaa synes jeg, bedre enn teoretisk. Har i allefall faatt tilbakemelding om det:-)

Hos meg spilte nok psyken litt inn, da jeg hadde konsentrasjonsvansker, som igjen var foraarsaket av negative opplevelser i barndommen... Da var det ikke alltid lett aa gjore det bra paa prover o.l. Men jeg klarte meg;-)

Det er nok veldig viktig å ha venner og føle seg på linje med de fleste på skolen. Det vil nok alltid være noen sterke og noen svake og jeg skulle ønske man kunne hjelpe dem bedre enn hva som er i dag. Så ville kanskje trygden/staten få mindre belastning.

[pekkaline]

''Men hvem skal det være som griper inn da tro?''

Foreldrene har en stor oppgave der, jeg mener at alt skal ikke legges paa laererene, selv om skolene kunne dratt nytte av mer bistand til elevene- flere laerere. Naar det ikke er en mulighet, maa foreldrene komme mer paa banen.

Foreldrene ja, det er sant, men jeg tror ikke alle foreldre ser det selv? De forstår ikke hva de gjør galt eller kunne gjort ennerledes.Det skal ikke være lett...

[Gjest Angela25]

Foreldrene ja, det er sant, men jeg tror ikke alle foreldre ser det selv? De forstår ikke hva de gjør galt eller kunne gjort ennerledes.Det skal ikke være lett...

De fleste foreldre i dag er i full jobb, eller de tar etterutdanning. Da _kan_ det bli lite tid til overs for oppfolging av barna paa skolen tror jeg.

Jenta mi feks. hun gjor det daarlig i matte naa, hun gaar i 2 klasse. Matten her er kanskje vanskelige enn i Norge, jeg vet ikke... De har regnestykker som 365-254 og like store tall med plussregning, opp til 1000.

Jenta mi henger ikke med paa dette, og vi har naa starta med ekstraundervisning hjemme. Men jeg har tid og overskudd til det, hadde jeg ikke hatt det (mannen min jobber fra morgen til kveld) saa vet jeg ikke hvordan det ville gaatt med henne fremover.

[mrxx]

Huff, stakars jente......... Er det noe mere skolen kan gjøre for å hjelpe slike personer videre? Kan dere f.eks henvise til psykolog eller ha samtaler med familiene? Hvem skal gripe fatt i disse? I historien din så var det morasom var syk, hvordan kan vi forhindre barnet i å bli påvirket. Du som lærer og jeg som mor til en i klassen f.eks.

Ingen tvil om at det var mora som var syk. Jeg husker jeg syntes synd på jenta, hun besvimte da hun så helssøsteren på skoleplassen, for da visste hun at det snart ble pirkeprøve.

Det må være noen utenom som gjør noe, de hjemme gjør jo helt sikkert dette i beste mening og ønsker å beskytte henne fordi de er redd for henne. Men de ser ikke at de ødelegger henne.

Derfor må det være skolen, altså lærere og helsepersonell, som tar saken videre og snakker med foreldrene.

Men den gangen så var ikke dette så vanlig tror jeg, skolen så nok hvordan hun var, men jeg tror ikke det var kultur for å gjøre noe den gangen, jeg vet ikke.

[Gjest prust]

Jeg kjenner ikke så mange som er uføretrygdet, og har lite kontakt med de jeg gikk i klassen med i barne- og ungdomstida.

De få jeg har truffet på, har vel klart seg rimelig bra. En av de med best karakterer har tatt lang utdannelse, doktorgrad og jobber i Sveits, og tjener sikkert godt.

Jeg hadde topp karakterer på ungdomsskolen, og gode karakterer på videregående. Stod derfor ganske fritt til å velge utdannelse. Jeg har alltid vært litt makelig anlagt, og fikk bare gjennomsnittskarakterer de årene jeg studerte.

Fikk meg likevel en god jobb med en gang jeg var ferdig, og har fortsatt i den bransjen i snart 12 år. Lønnsmessig ligger vi noe lavt, men vi kan vel ikke klage i forhold til en del andre, som f.eks. er utføretrygdet.

Har vært heldig å være frisk, har klart å unngå skilsmisse, og har fått tre friske barn.

Mye kan tilskrives evne til å konsentrere seg, evne til å jobbe hardt med det en holder på med, men mye er ren og skjær flaks, f.eks. i forhold til sykdom - tror jeg.

[Gjest pærebrus875]

Vil kommentere på at de som var dårlige på skolen har eget firma..

En kompis av meg hadde 2-3 i snitt hele ungdomsskolen. Enkelte prøver klarte han en 3-4 på, men det var ikke så ofte..

Han begynte på elektrofag, hadde fortsatte 2-3 i allmennfagene, men i elektrofagene fikk han 5-6. Aldri mindre. Som han sa selv, det var noe han trivdes med, som ikke kjedet ham, og som holdt konsentrasjonen. Fordi det var gøy og nyttig. Om han er organisert nok til å startet eget firma en gang, tviler jeg på.Ihvertfall ikke han jeg gikk med på ungdomsskolen, mulig han har forbedret seg der nå. Mistet kontaktet da jeg flytta.

Men når han da høres så god ut i elektrofag, så kunne han jo lett gjort det om han hadde villet.

Røkke og et par andre "store" karer, både i Norge og resten av landet, har dysleksi. Røkke sa vel selv noe sånt som at dysleksien har lært ham hva han er god på, og at han da fokuserer på det. Man trenger jo ikke å skrive lange stiler som selvstendig næringsdrivende, og det meste foregår jo på pc idag uansett, der man har stavekontroll..

Problemet er at vi lærer for mye "skrot" på skolen. Kusina mi holder på å stryke i matte nå, pga på allmennfag må man lære algebra med x og y og parenteser og drit. Kan noen her fortelle meg at de faktisk fikk nytte av dette som voksen? Hun sliter litt i "vanlig" matte fra før, men kunne sikkert greid seg bra. Men så kommer denne unødvendige søple-matten som MÅ læres.

Selv gikk jeg yrkesfag, servitør, og flertallet i klassen sleit med matte? (men som jeg har skrevet før, flertallet tror jeg ikke visste bak fram på en bok.. overhodet ikke engasjert i skolen) Om man presser på at "alle skal lære alt" så tror jeg faktisk flertallet faller av. Da er det bedre at alle SKAL lære pluss, minus, gange, deling og prosent (pga det er greit å ha en forståelse for). Så kan de som vil ha ekstra utfordringer lære seg algebra, eventuelt at det kommer på høyskolen for de som faktisk har bruk for det. Eller at man tar en kjapp gjennomgang av det enkleste. ikke super-avanserte oppgaver.

Som han kompisen min sa også: "hvorfor skal jeg lære om knut hamsun og alt det der, jeg skal bli elektriker!" Og jeg er litt enig. Hvor mange her inne kan si at de faktisk husker veldig mye av det man lærte? Og hvor mange sleit med å huske alle smådetaljene som årstall og lignende på et prøve og dermed fikk dårligere karakter i norsk enn de "burde ha hatt"?

Jeg fikk bare 4 i norsk jeg. Pga jeg ikke skrev gode historer. Men jeg skreiv feilfritt norsk. brukte "avansert" språk, men ikke for avansert. Og fikk en lusen 4-er pga historien ikke var spennende. Neivel? Og det bryr en framtidig arbeidsgiver hvor hen? "nei deg kan vi ikke ansette her på restauranten, du kan ikke skrive gode historier!" Man burde hatt en karakter som i engelsk, at den KUN gikk på HVORDAN man skrev noe, ikke om det var "bra" eller ikke.

Og klart, må man lære masse "søppel", får dårlige karakterer fordi man tror selv at man er dårlig, heller enn å forstå at skolen lærer bort mye man ikke har praktisk nytte av, så kan det gå utover selvtillitten til alle og en hver! Noe som jeg tror lett fører til arbedisledighet og trygd. Man tror jo ikke man klarer annet uansett..

[org]

Vil kommentere på at de som var dårlige på skolen har eget firma..

En kompis av meg hadde 2-3 i snitt hele ungdomsskolen. Enkelte prøver klarte han en 3-4 på, men det var ikke så ofte..

Han begynte på elektrofag, hadde fortsatte 2-3 i allmennfagene, men i elektrofagene fikk han 5-6. Aldri mindre. Som han sa selv, det var noe han trivdes med, som ikke kjedet ham, og som holdt konsentrasjonen. Fordi det var gøy og nyttig. Om han er organisert nok til å startet eget firma en gang, tviler jeg på.Ihvertfall ikke han jeg gikk med på ungdomsskolen, mulig han har forbedret seg der nå. Mistet kontaktet da jeg flytta.

Men når han da høres så god ut i elektrofag, så kunne han jo lett gjort det om han hadde villet.

Røkke og et par andre "store" karer, både i Norge og resten av landet, har dysleksi. Røkke sa vel selv noe sånt som at dysleksien har lært ham hva han er god på, og at han da fokuserer på det. Man trenger jo ikke å skrive lange stiler som selvstendig næringsdrivende, og det meste foregår jo på pc idag uansett, der man har stavekontroll..

Problemet er at vi lærer for mye "skrot" på skolen. Kusina mi holder på å stryke i matte nå, pga på allmennfag må man lære algebra med x og y og parenteser og drit. Kan noen her fortelle meg at de faktisk fikk nytte av dette som voksen? Hun sliter litt i "vanlig" matte fra før, men kunne sikkert greid seg bra. Men så kommer denne unødvendige søple-matten som MÅ læres.

Selv gikk jeg yrkesfag, servitør, og flertallet i klassen sleit med matte? (men som jeg har skrevet før, flertallet tror jeg ikke visste bak fram på en bok.. overhodet ikke engasjert i skolen) Om man presser på at "alle skal lære alt" så tror jeg faktisk flertallet faller av. Da er det bedre at alle SKAL lære pluss, minus, gange, deling og prosent (pga det er greit å ha en forståelse for). Så kan de som vil ha ekstra utfordringer lære seg algebra, eventuelt at det kommer på høyskolen for de som faktisk har bruk for det. Eller at man tar en kjapp gjennomgang av det enkleste. ikke super-avanserte oppgaver.

Som han kompisen min sa også: "hvorfor skal jeg lære om knut hamsun og alt det der, jeg skal bli elektriker!" Og jeg er litt enig. Hvor mange her inne kan si at de faktisk husker veldig mye av det man lærte? Og hvor mange sleit med å huske alle smådetaljene som årstall og lignende på et prøve og dermed fikk dårligere karakter i norsk enn de "burde ha hatt"?

Jeg fikk bare 4 i norsk jeg. Pga jeg ikke skrev gode historer. Men jeg skreiv feilfritt norsk. brukte "avansert" språk, men ikke for avansert. Og fikk en lusen 4-er pga historien ikke var spennende. Neivel? Og det bryr en framtidig arbeidsgiver hvor hen? "nei deg kan vi ikke ansette her på restauranten, du kan ikke skrive gode historier!" Man burde hatt en karakter som i engelsk, at den KUN gikk på HVORDAN man skrev noe, ikke om det var "bra" eller ikke.

Og klart, må man lære masse "søppel", får dårlige karakterer fordi man tror selv at man er dårlig, heller enn å forstå at skolen lærer bort mye man ikke har praktisk nytte av, så kan det gå utover selvtillitten til alle og en hver! Noe som jeg tror lett fører til arbedisledighet og trygd. Man tror jo ikke man klarer annet uansett..

'algebra med x og y og parenteser og drit. Kan noen her fortelle meg at de faktisk fikk nytte av dette som voksen?'

Ja, som lærer, så... :-)

[org]

''Karakterer er _heldigvis_ ikke det eneste som teller!''

Heldigvis ja. Kan det tenkes at det er dem som blir mobbet og slikt kanskje....? De har det nok tøft.

På skolen har de det nok tøft, ja, de som blir mobbet.

Men - kanskje gjør det dem tøffere til å takle motgangen livet gir. Jeg mener, det er ikke bra å segle gjennom livet uten å møte motgang og kjenne på den følelsen.

(Nei, jeg mener ikke det er bra å bli mobbet!)

[Gjest pærebrus875]

'algebra med x og y og parenteser og drit. Kan noen her fortelle meg at de faktisk fikk nytte av dette som voksen?'

Ja, som lærer, så... :-)

Ja ikke sant.. dere er vel eneste yrkesgruppa jeg kommer på som kan si det. Mulig ingenører og slikt også, men de VET jo at de tar en krevende jobb så de vet jo hva de går til også, og kunne heller fått slik matte der.

[Atene]

Ja ikke sant.. dere er vel eneste yrkesgruppa jeg kommer på som kan si det. Mulig ingenører og slikt også, men de VET jo at de tar en krevende jobb så de vet jo hva de går til også, og kunne heller fått slik matte der.

Med fare for å avspore tråden, så er det å kunne "matte med x og y og sånt" noe jeg bruker i hverdagen, og ikke bare i jobbsammenheng. Når man først har skjønt det, er det et nyttig verktøy.

[Gjest pærebrus875]

Med fare for å avspore tråden, så er det å kunne "matte med x og y og sånt" noe jeg bruker i hverdagen, og ikke bare i jobbsammenheng. Når man først har skjønt det, er det et nyttig verktøy.

Hva jobber du med? Kunne du hatt dette på skolen du gikk på for å bli det du blir?

Sikkert kjempenyttig til enkelte ting, og det er lett når du klarer det (fikk det til tilslutt jeg og) men når man allerede sliter litt på skolen, så blir altfor mye å måtte kunne, og man kan komme seg gjennom livet uten, i de fleste yrker. Må kanskje bruke litt lengre tid på noen oppgaver så klart, men det GÅR uten.

[laban]

Ja ikke sant.. dere er vel eneste yrkesgruppa jeg kommer på som kan si det. Mulig ingenører og slikt også, men de VET jo at de tar en krevende jobb så de vet jo hva de går til også, og kunne heller fått slik matte der.

''...på allmennfag må man lære algebra med x og y og parenteser og drit''

Ja, på allmennfag må man forberede elevene på høyskoler og universitet. Det er det den linja er til - faktisk har den skiftet navn til studieforberedende. Tar man minst mulig matte, er nivået lavt til å være for ungdom, sammenliknet med mange andre land.

Man kan ikke vente med alt sånt til etter videregående, da rekker man ikke gjennom pensum på videreutanningen - og ingeniørhøyskoler o.l. vil ikke få studenter som vet litt om hva de går til.

[Gjest pærebrus875]

Hva jobber du med? Kunne du hatt dette på skolen du gikk på for å bli det du blir?

Sikkert kjempenyttig til enkelte ting, og det er lett når du klarer det (fikk det til tilslutt jeg og) men når man allerede sliter litt på skolen, så blir altfor mye å måtte kunne, og man kan komme seg gjennom livet uten, i de fleste yrker. Må kanskje bruke litt lengre tid på noen oppgaver så klart, men det GÅR uten.

lest litt fort, du brukte det i hverdagen og ikke på jobb. Men likevel, tror du ikke at du kunne lært det på en skole senere i livet enn allerede på ungdomsskolen, hvor karakterene settes på hvor du kommer inn på skole osv..

[Atene]

Hva jobber du med? Kunne du hatt dette på skolen du gikk på for å bli det du blir?

Sikkert kjempenyttig til enkelte ting, og det er lett når du klarer det (fikk det til tilslutt jeg og) men når man allerede sliter litt på skolen, så blir altfor mye å måtte kunne, og man kan komme seg gjennom livet uten, i de fleste yrker. Må kanskje bruke litt lengre tid på noen oppgaver så klart, men det GÅR uten.

Skolen jeg gikk på forventet at man kunne det, og det synes jeg var helt greit. Det er grunnleggende matematikk å kunne regne med en ukjent eller to. På videre utdannelse må man bruke tiden på andre ting.

Utfordringen er jo å formidle det slik at elevene forstår hvor praktisk nyttig det kan være.

[Atene]

lest litt fort, du brukte det i hverdagen og ikke på jobb. Men likevel, tror du ikke at du kunne lært det på en skole senere i livet enn allerede på ungdomsskolen, hvor karakterene settes på hvor du kommer inn på skole osv..

Jeg bruker det i hverdagen OG på jobb.

Forøvrig er jeg enig med laban (som vanlig).

[Gjest pærebrus875]

''...på allmennfag må man lære algebra med x og y og parenteser og drit''

Ja, på allmennfag må man forberede elevene på høyskoler og universitet. Det er det den linja er til - faktisk har den skiftet navn til studieforberedende. Tar man minst mulig matte, er nivået lavt til å være for ungdom, sammenliknet med mange andre land.

Man kan ikke vente med alt sånt til etter videregående, da rekker man ikke gjennom pensum på videreutanningen - og ingeniørhøyskoler o.l. vil ikke få studenter som vet litt om hva de går til.

Enig at litt kanskje kan være nyttig, men jeg gikk selv fra 5 til 3 i matte pga det drittet der, pga "halve" tentamen var oppgaver jeg ikke greide, for det gikk ikke inn. Før helt i slutten av året, da satt jeg i timesvis og prøvde å forstå, da gikk det inn. Tilfelle vi fikk matte-eksamen, noe vi dessverre ikke fikk. Ellers kunne jeg sikkert fått bedre i matte.

Jeg var da blant de beste i "annen" matte, men det står likevel en 3 på vitnemålet derfra. Nå teller jo ikke ungdomsskolematte så mye, men om jeg skulle søkt jobb utfra det så ser jo ikke en arbeidsgiver at jeg er god i matte, men han ser en 3-er, og en 3 er ikke så bra. Er det da en jobb hvor de krever at jeg kan litt matte, så blir jeg jo da utelukket.

Nettopp fordi vi måtte lære noe som er utrolig innviklet og noe vi ikke trenger. Og som jeg skrev, kusina mi ligger vel rundt en 3 på "vanlig" matte, og nå holder hun på å stryke. Å ha stryk i et fag er jo aldri bra, og en arbeidsgiver vil da ikke se at hun kan noe, men at hun har stryk.

Skal absolutt de tallkarakterene telle så forbannet mye, synes jeg de burde gi en bedre pekepinn på hva eleven faktisk kan. Sette en karakter på vitnemålet for hvert tema f eks.

"vanlig matte" - 5

Algebra - 3

Prosentregning - 4

osv.. så kan arbeidsgiveren vurdere hva de har bruk for, og velge etter det. Heller enn å utelukke alle som får karakteren dratt ned av unødvendigheter.

Og å vise mer praktisk hva man kan bruke algebra til, ja takk, jeg ser ikke noe nytte.. Det burde også skole gjøre, mange lærer bedre av praktiske eksempler også.

[laban]

Enig at litt kanskje kan være nyttig, men jeg gikk selv fra 5 til 3 i matte pga det drittet der, pga "halve" tentamen var oppgaver jeg ikke greide, for det gikk ikke inn. Før helt i slutten av året, da satt jeg i timesvis og prøvde å forstå, da gikk det inn. Tilfelle vi fikk matte-eksamen, noe vi dessverre ikke fikk. Ellers kunne jeg sikkert fått bedre i matte.

Jeg var da blant de beste i "annen" matte, men det står likevel en 3 på vitnemålet derfra. Nå teller jo ikke ungdomsskolematte så mye, men om jeg skulle søkt jobb utfra det så ser jo ikke en arbeidsgiver at jeg er god i matte, men han ser en 3-er, og en 3 er ikke så bra. Er det da en jobb hvor de krever at jeg kan litt matte, så blir jeg jo da utelukket.

Nettopp fordi vi måtte lære noe som er utrolig innviklet og noe vi ikke trenger. Og som jeg skrev, kusina mi ligger vel rundt en 3 på "vanlig" matte, og nå holder hun på å stryke. Å ha stryk i et fag er jo aldri bra, og en arbeidsgiver vil da ikke se at hun kan noe, men at hun har stryk.

Skal absolutt de tallkarakterene telle så forbannet mye, synes jeg de burde gi en bedre pekepinn på hva eleven faktisk kan. Sette en karakter på vitnemålet for hvert tema f eks.

"vanlig matte" - 5

Algebra - 3

Prosentregning - 4

osv.. så kan arbeidsgiveren vurdere hva de har bruk for, og velge etter det. Heller enn å utelukke alle som får karakteren dratt ned av unødvendigheter.

Og å vise mer praktisk hva man kan bruke algebra til, ja takk, jeg ser ikke noe nytte.. Det burde også skole gjøre, mange lærer bedre av praktiske eksempler også.

Et av poengene med algebra, er at når matte skal brukes til noe i praksis i naturfag eller økonomi , må man kunne bruke matematiske modeller. En matematisk modell av virkeligheten (ikke i den forenklede virkeligheten man har på ungdomsskolen hvor det ikke finnes f.eks. friksjon eller luft) er såpass komplisert at man må være fortrolig med grunnreglene i verktøyet fra før.

Jeg tror ikke man stryker i matte ved å bare være dårlig i ett bestemt emne. Jeg tror heller ikke en arbeidsgiver tror man ikke kan regne (regningsartene, prosentregning o.l.) selv om man ikke har god mattekarakter på vgs. De aller fleste vet at man har helt andre ting enn vanlige regnestykker der.

Dessuten er det jo ikke bare algebra som kan virke litt malplassert. Hva med f.eks. all geometrien - hvor ofte må man konstruere trapeser i dagliglivet? Noen, som kanskje fikser algebraen, synes sikkert dette er urettferdig. Verden er generelt ikke noe rettferdig sted, men det er _store_ valgmuligheter i vgs nå i forhold til da jeg selv gikk der.