Om foreldre og kakedeig.

[Gjest førjulsbakst]

Moren min ønsket seg kakedeig til julekaker, så det fikk hun. Men så kommer faren min og sier at det var feil å gi det, for mor er sliten og orker ikke bake... :-S

Ikke lett å vite hva man skal gjøre for å gjøre foreldre til lags!

[laban]

Noen, kanskje spesielt godt voksne kvinner med martyranlegg, har som (u)vane å kommunisere noe annet enn det de egentlig mener. Jul og andre anledninger som krever selskaper og forberedelser er høysesong for bruk av denne uvanen:

Du spør f.eks. om det ikke er enklere for dem å overta julemiddagen slik at de kan komme til dekket bord, hun svarer at neida, hun vil ha dere alle sammen til middag. Du aksepterer etter å ha fått denne forsikringen 3-4 ganger, og hun får "gleden" av både selskapet og å kunne klage over hvor krevende det er.

Evt. du spør om det ene eller andre passer best i et annet tilfelle, hun svarer at det spiller ingen rolle, du må bare bestemme / velge selv - og så gjør du nettopp det, og får signaler etterpå om at du selvsagt har valgt feil.

Det nytter ikke å forholde seg til sånt, du taper uansett. Det du evt. kan gjøre, er å si tydelig fra om at du er voksen og ønsker / tåler åpen kommunikasjon, så hun får si det som det er, og nå er det siste gangen du spør.

I akkurat det kakedeig-tilfellet kan du evt. tilby deg å overta / hjelpe til med bakingen, enten hos deg eller hos henne. Men som nevnt er det mange som bruker denne kommunikasjonsmåten nesten konstant, og da ER det vanskelig. En fattig trøst kan være at hun antakelig har (en merkelig form for) glede over å ofre seg i disse tilfellene.

Mange vil kanskje synes jeg er slem nå - det er jo ikke sikkert hun er av de verste tilfellene selv om det skar seg litt med den kakedeigen. Men vær obs på at denne stilen ikke er noen sjeldenhet, og ikke spill med, men si ting som de er (på en høflig måte).

[dvorak]

Nei, det skal ikke være lett :-P Jeg er i grunnen enig med laban, og stort sett er det en tap-tap-situasjon, for hvis du skjønner tegningen og sier noe i retning av "jeg vet du har mye å gjøre, det er da vel ikke så farlig med de kakene", kan hun bli fornærmet fordi hun har lagt ned SÅ mye arbeid i kakene tidligere, og så er det likevel ingen som bryr seg om det hun gjør ...

Men siden jeg har brent meg mange ganger i liknende situasjoner, har jeg etterhvert begynt å overtolke dem: "Hmmm...hvorfor ønsket hun seg kakedeig nå, hun har da aldri brukt ferdigdeig før?"

Så hadde jeg antakeligvis endt opp med å bake kaker til henne selv (en fryktelig dårlig idé; jeg kan ikke bake), vel å merke sammen med barnebarnet ("Hun hadde SÅ lyst til å bake til bestemor!"), så hun ikke blir fornærmet fordi jeg har overtatt jobben uten å spørre henne.

Problemet med den tilærmingen:

- Hun blir antakeligvis fornærmet uansett.

- Jeg får noen små martyrtendenser selv.

- I noen tilfeller vil folk faktisk bare ha kakedeig - og kommuniserer dette som de SKAL gjøre. Da blir overtolkning og dobbelt-dobbelt-kommunikasjon en veldig dårlig idé ... :-P

[Gjest svigermora]

Kan tenke meg at hun var sliten og ønsket seg kakedeig virkelig. Men så sitter hun der med kakedeigen og skjønner at hun egentlig ikke orker bake likevel. Sånn tror jeg det hadde vært for min del iallfall.

Jeg synes du er en snill og omtenksom datter! Du kan vel gå til henne og bake dem ut og steke dem!