NHD og andre: om diagnoser

[Orio]

1. Er det sånn at når du først kommer inn i psykiatrien blir du utredet og diagnoser blir stilt, og det er da den "evige sannhet"? Eller er det sånn at man en gang i mellom tar en tenkepause og vurderer om diagnosene (og behandlingen) er riktig?

2. Hvis behandlingen (eller flere forskjellige behandlinger) ikke har ønsket effekt, kan det gi grunnlag for å revurdere diagnosene?

3. Og hvor lang tid skal en gi en bestemt behandling en sjanse før en prøver noe annet? Jeg synes to år er i lengste laget.

4. Angående tvangstanker, jeg hadde noen aldeles forferdelig tvangstanker for ikke så lenge siden, men da var det en masse annet som også var galt. Er det da fornuftig å behandle tvangstankene, eller er det riktig å se dem som en del av noe større/underliggende, og behandle det?

5. Hva er best behandling for tvangstanker?

6. Hvordan merker en forskjell på tvangstanker og vrangforestillinger? Jeg opplevde noe jeg lurer på om er vrangforestillinger. Det var annerledes enn tvangstanker jeg har hatt, ved tvangstankene er det gjerne en bitte liten del av fornuften som sier at det jeg tenker er absurd. Det jeg lurer på om kan ha vært vrangforestillinger var mye mer sant, det presenterte seg ikke som tanker, men som rene fakta.

7. I den perioden jeg nettopp har vært gjennom har jeg opplevd noe som var helt forferdelig, jeg vet ikke hva det var. (Jeg følte meg på samme tid veldig deprimert, men også full av planer om alt jeg skulle gjøre, og som jeg faktisk var sikker på at jeg skulle klare å gjennomføre. Jeg orket ikke gjøre noe som helst, samtidig var jeg på en måte full av energi, kort sagt en tilstand preget av motsetninger.) Dette er noe jeg aldri tidligere har opplevd, i alle fall ikke i samme grad, så det har jeg heller aldri tatt opp med noen i psykiatrien. Er dette nye opplysninger jeg bør nevne, selv om det nå mer eller mindre er over? Og kan nye ting gi grunnlag for å revurdere diagnoser?

8. Det er noen her inne som har foreslått at jeg bør be om en utredning i forhold til bipolar lidelse. Er det greit at en pasient ber om en ny utredning? Og med tanke på en bestemt diagnose?

9. Bør jeg be om å bli utredet for bipolar lidelse?

10. Er det noen logisk grunn til at jeg skal bruke lamictal når depresjon/tilbakevendende depresjon ikke er en del av mine diagnoser?

Jeg tror det var alt. Jeg blir veldig takknemlig for svar, for dette er ting det er ganske viktig for meg å få svar på.

[Gjest cilag]

I forhold til det første spørmålet ditt vet jeg i hvert fall at jeg først fikk feil diagnose. Den ble slettet, og jeg har nå fått en diagnose som virker riktig.

[Orio]

I forhold til det første spørmålet ditt vet jeg i hvert fall at jeg først fikk feil diagnose. Den ble slettet, og jeg har nå fått en diagnose som virker riktig.

Hvordan ble diagnosen endret? Var det du som ba om ny vurdering? Eller var det behandleren din som oppdaget at noe ikke stemte?

[Gjest cilag]

Hvordan ble diagnosen endret? Var det du som ba om ny vurdering? Eller var det behandleren din som oppdaget at noe ikke stemte?

Det var helt og fullt behandleren min som styrte det.

[Orio]

1. Nei, du kan få nye, andre diagnoser senere. Jeg fikk det, men det skal legges til at de var ganske usikre på den første diagnosen.

2. Ja, absolutt, tror jeg. Om en medisintype ikke virker så prøver man noe annet, blir på samme måten.

5. Tror OCD behandles med høye doser med SSRI... men er ikke sikker.

Så når opplegget har vært det samme i et par år så burde jeg merket bedring? Eller behandlingen burde vært revurdert?

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, forstår ikke vitsen med å fortsette en behandling som ikke fører frem, hos en behandler som ikke hører etter hva jeg sier.

[Gjest cilag]

Så når opplegget har vært det samme i et par år så burde jeg merket bedring? Eller behandlingen burde vært revurdert?

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, forstår ikke vitsen med å fortsette en behandling som ikke fører frem, hos en behandler som ikke hører etter hva jeg sier.

Hos andre spesialister kan man be om en second opinion hvis man mener at behandlingen ikke er riktig. Vet ikke om det er slik i psykiatrien men det kan du jo undersøke. Kanskje NHD vil svare på det.

Hvis du kan be om det vil du evt. få en henvisning og må muligens stå på venteliste.

[Orio]

Tror du må bli litt tøffere til å si i fra om hva du trenger, jeg... syns det virker som du ikke klarer å be om hjelp, nesten... kanskje lettere sagt men gjort, ja men...

Jeg prøvde i går, men det hjalp ikke. Det er ikke så lett, har prøvd mange ganger, men behandler "forstår" hva jeg mener lenge før jeg har snakket ferdig, når jeg prøver å forklare at det ikke var det jeg mente blir vi sittende fast ved en eller annen detalj, selv om det er en helhet jeg prøver å beskrive.

At det ikke har blitt noe særlig bedring når det gjelder angsten må da selv behandler ha fått med seg, der har jeg ikke lagt skjul på noe, klarer også å fortelle at jeg ikke merker noe særlig bedring. Men virker ikke som behandler tror meg.

[Orio]

Hos andre spesialister kan man be om en second opinion hvis man mener at behandlingen ikke er riktig. Vet ikke om det er slik i psykiatrien men det kan du jo undersøke. Kanskje NHD vil svare på det.

Hvis du kan be om det vil du evt. få en henvisning og må muligens stå på venteliste.

Jeg er ikke modig nok til å gjøre det helt uten videre, derfor jeg gjerne vil ha svar på om jeg har grunn til å lure på om diagnosen er riktig.

[Orio]

Hva med fastlegen, er det noen det går an å snakke med da?

Fastlegen stoler blindt på dps. Jeg hadde en forferdelig periode i fjor høst, hadde bestemt meg for å ta livet av meg, men fikk hjelp til å snakke med fastlegen om det. Spurte bl.a. om det kunne være en idé å øke noen medisiner, for jeg hadde hele tiden ligget lavt. Nei, det var ikke aktuelt.

Senere, et stykke ut på våren, da ting faktisk hadde begynt å bli en del bedre, og jeg var innstilt på å fortsette livet, var det et ansvarsgruppemøte, bl.a. med fastlegen og behandler. Det ble da også snakket om medisiner, og behandler sa til fastlegen at hvis det var behov for det kunne jeg øke. Men da fungerte ting mye bedre enn på høsten, så egentlig så jeg ingen grunn til å øke. Men det gjorde fastlegen, behandler hadde jo sagt at jeg kunne gjøre det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Er det sånn at når du først kommer inn i psykiatrien blir du utredet og diagnoser blir stilt, og det er da den "evige sannhet"? Eller er det sånn at man en gang i mellom tar en tenkepause og vurderer om diagnosene (og behandlingen) er riktig?

S: En fornuftig behandler vurderer diagnosen kontinuerlig. Særlig om behandlingen ikke gir ønsket effekt.

2. Hvis behandlingen (eller flere forskjellige behandlinger) ikke har ønsket effekt, kan det gi grunnlag for å revurdere diagnosene?

S: Ja, da skal en alltid revurdere diagnosen. Se også svar under 1.

3. Og hvor lang tid skal en gi en bestemt behandling en sjanse før en prøver noe annet? Jeg synes to år er i lengste laget.

S: Det synes jeg også. Vanskelig å si noe klart om tidsrom. Det er forskjellig - også avhengig av diagnose. For ikke-pf kanksje 3-6 mnd.

4. Angående tvangstanker, jeg hadde noen aldeles forferdelig tvangstanker for ikke så lenge siden, men da var det en masse annet som også var galt. Er det da fornuftig å behandle tvangstankene, eller er det riktig å se dem som en del av noe større/underliggende, og behandle det?

S: En behandler grunnlidelsen, men setter i tillegg inn konkret behandling mot tvangen.

5. Hva er best behandling for tvangstanker?

S: Store doser SSRI evt med tillegg av AP. Jeg synes Risperdal er beste AP mot tvang.

6. Hvordan merker en forskjell på tvangstanker og vrangforestillinger? Jeg opplevde noe jeg lurer på om er vrangforestillinger. Det var annerledes enn tvangstanker jeg har hatt, ved tvangstankene er det gjerne en bitte liten del av fornuften som sier at det jeg tenker er absurd. Det jeg lurer på om kan ha vært vrangforestillinger var mye mer sant, det presenterte seg ikke som tanker, men som rene fakta.

S: Ved tvangstanker vet en at det er absurd. Tross dette greier en ikke å stoppe at de tvinger seg på en.

7. I den perioden jeg nettopp har vært gjennom har jeg opplevd noe som var helt forferdelig, jeg vet ikke hva det var. (Jeg følte meg på samme tid veldig deprimert, men også full av planer om alt jeg skulle gjøre, og som jeg faktisk var sikker på at jeg skulle klare å gjennomføre. Jeg orket ikke gjøre noe som helst, samtidig var jeg på en måte full av energi, kort sagt en tilstand preget av motsetninger.) Dette er noe jeg aldri tidligere har opplevd, i alle fall ikke i samme grad, så det har jeg heller aldri tatt opp med noen i psykiatrien. Er dette nye opplysninger jeg bør nevne, selv om det nå mer eller mindre er over? Og kan nye ting gi grunnlag for å revurdere diagnoser?

S: Jeg synes uansett at du skal nevne det. Det kan være av diagnostisk betydning.

8. Det er noen her inne som har foreslått at jeg bør be om en utredning i forhold til bipolar lidelse. Er det greit at en pasient ber om en ny utredning? Og med tanke på en bestemt diagnose?

S: Begge deler er greit. Diagnostiseringen bør tross dette legges an bredt i starten. Mye feildiagnostikk skyldes at en er for snever i starten.

9. Bør jeg be om å bli utredet for bipolar lidelse?

S: Se 8.

10. Er det noen logisk grunn til at jeg skal bruke lamictal når depresjon/tilbakevendende depresjon ikke er en del av mine diagnoser?

S: Lamictal brukes ved bipolar lidelse, forsøkes av og til med godt resultat ved borderline pf, kan hjelpe som tilleggsmedisin ved schizofreni/schizoaffektiv lidelse og kan hjelpe mot ADHD.

Takk for at du bruker mitt "ønskeoppsett" ved spørsmål :-)

[Orio]

1. Er det sånn at når du først kommer inn i psykiatrien blir du utredet og diagnoser blir stilt, og det er da den "evige sannhet"? Eller er det sånn at man en gang i mellom tar en tenkepause og vurderer om diagnosene (og behandlingen) er riktig?

S: En fornuftig behandler vurderer diagnosen kontinuerlig. Særlig om behandlingen ikke gir ønsket effekt.

2. Hvis behandlingen (eller flere forskjellige behandlinger) ikke har ønsket effekt, kan det gi grunnlag for å revurdere diagnosene?

S: Ja, da skal en alltid revurdere diagnosen. Se også svar under 1.

3. Og hvor lang tid skal en gi en bestemt behandling en sjanse før en prøver noe annet? Jeg synes to år er i lengste laget.

S: Det synes jeg også. Vanskelig å si noe klart om tidsrom. Det er forskjellig - også avhengig av diagnose. For ikke-pf kanksje 3-6 mnd.

4. Angående tvangstanker, jeg hadde noen aldeles forferdelig tvangstanker for ikke så lenge siden, men da var det en masse annet som også var galt. Er det da fornuftig å behandle tvangstankene, eller er det riktig å se dem som en del av noe større/underliggende, og behandle det?

S: En behandler grunnlidelsen, men setter i tillegg inn konkret behandling mot tvangen.

5. Hva er best behandling for tvangstanker?

S: Store doser SSRI evt med tillegg av AP. Jeg synes Risperdal er beste AP mot tvang.

6. Hvordan merker en forskjell på tvangstanker og vrangforestillinger? Jeg opplevde noe jeg lurer på om er vrangforestillinger. Det var annerledes enn tvangstanker jeg har hatt, ved tvangstankene er det gjerne en bitte liten del av fornuften som sier at det jeg tenker er absurd. Det jeg lurer på om kan ha vært vrangforestillinger var mye mer sant, det presenterte seg ikke som tanker, men som rene fakta.

S: Ved tvangstanker vet en at det er absurd. Tross dette greier en ikke å stoppe at de tvinger seg på en.

7. I den perioden jeg nettopp har vært gjennom har jeg opplevd noe som var helt forferdelig, jeg vet ikke hva det var. (Jeg følte meg på samme tid veldig deprimert, men også full av planer om alt jeg skulle gjøre, og som jeg faktisk var sikker på at jeg skulle klare å gjennomføre. Jeg orket ikke gjøre noe som helst, samtidig var jeg på en måte full av energi, kort sagt en tilstand preget av motsetninger.) Dette er noe jeg aldri tidligere har opplevd, i alle fall ikke i samme grad, så det har jeg heller aldri tatt opp med noen i psykiatrien. Er dette nye opplysninger jeg bør nevne, selv om det nå mer eller mindre er over? Og kan nye ting gi grunnlag for å revurdere diagnoser?

S: Jeg synes uansett at du skal nevne det. Det kan være av diagnostisk betydning.

8. Det er noen her inne som har foreslått at jeg bør be om en utredning i forhold til bipolar lidelse. Er det greit at en pasient ber om en ny utredning? Og med tanke på en bestemt diagnose?

S: Begge deler er greit. Diagnostiseringen bør tross dette legges an bredt i starten. Mye feildiagnostikk skyldes at en er for snever i starten.

9. Bør jeg be om å bli utredet for bipolar lidelse?

S: Se 8.

10. Er det noen logisk grunn til at jeg skal bruke lamictal når depresjon/tilbakevendende depresjon ikke er en del av mine diagnoser?

S: Lamictal brukes ved bipolar lidelse, forsøkes av og til med godt resultat ved borderline pf, kan hjelpe som tilleggsmedisin ved schizofreni/schizoaffektiv lidelse og kan hjelpe mot ADHD.

Takk for at du bruker mitt "ønskeoppsett" ved spørsmål :-)

Hvis du har tid er det et par ting til jeg gjerne skulle hatt svar på, eller egentlig litt klarere svar. Tusen takk for at du svarte meg, forresten. ;- )

Ang. punkt 6, vrangforestillinger, der og da visste jeg at verden var sånn, men nå i ettertid skjønner jeg at det var helt sprøtt å tenke sånn. Kan det likevel være vrangforestillinger? Eller er det tvangstanker selv om fornuften kommer snikende først i ettertid, (etter noen dager) og sier at det jeg "visste" egentlig er helt absurd?

Ang. punkt 7, den blandingen mellom depresjon og handlingslammelse på den ene siden, og følelse av energioverskudd på den andre siden, har du noen formening om hva det kan ha vært? Jeg tror det er det verste jeg har vært med på, håper jeg slipper å oppleve det igjen.

[Orio]

Dette med psykose... det er jo et kontinuum... syns egentlig det høres ut som du bevegde deg litt opp den skalaen der jeg da... dette du sier om selvhenføring og, syns det tyder på det.

Det du skriver i punkt 7... kanskje det bare er fordi du var ganske ustabil på den tiden? Ustabil i følelseslivet? Jeg kjenner meg ganske mye igjen i den ambivalensen der... da jeg var syk for 2 mndr siden opplevde jeg det veldig sånn. Jeg hadde det jo jævlig, men likevel var det også endel ting som fikk meg til å le og sånn... husker spesielt at jeg lo av det at folk brukte så mye penger på bilene sine.

Jeg tror absolutt ikke du er i ferd med å "miste vettet" av den grunn. :-)

Men uten å kjenne deg ville jeg foreslått å prøve en liten dose AP. Det virker inn på tankene dine. De blir lettere å hanskes med. I alle fall for meg. Nå har jeg jo økt litt på dosen igjen, og syns egentlig det er stor forskjell allerede bare nå.

Uansett, håper du får svar fra NHD på dette og.

Jeg er ikke lenger redd for å "miste vettet" som du sier, det har begynt å bli bedre (eller dårlig på den måten jeg er vant til, for å si det sånn).

Jeg vil ikke si det jeg opplevde var ambivalens eller svingninger, det har jeg hatt mye av. Det var mer alt sammen på samme tid, masse energi og store planer samtidig som jeg knapt nok har klart å komme ut av senga om morgenen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det bedre. Jeg opplevde på en måte to ting på en gang som slett ikke skal la seg kombinere.

Men fornuften har slått inn igjen nå da, jeg bruker ikke penger ukritisk på ting jeg slett ikke har bruk for lenger. :- )

Fint du har økt dosen igjen, og at du merker at det virker, ikke minst! Håper du klarer å holde deg der og ikke begynner å spekulere på om du virkelig trenger medisinene eller ikke. Jeg har også inntrykk av at du er mer "samlet" i tankegangen igjen, det er lettere å holde følge med det du skriver. (Det - kan - jo ha noe med meg å gjøre også, og at jeg faktisk får med meg mer av det som skjer enn jeg har gjort i det siste.)

[Orio]

Dette med psykose... det er jo et kontinuum... syns egentlig det høres ut som du bevegde deg litt opp den skalaen der jeg da... dette du sier om selvhenføring og, syns det tyder på det.

Det du skriver i punkt 7... kanskje det bare er fordi du var ganske ustabil på den tiden? Ustabil i følelseslivet? Jeg kjenner meg ganske mye igjen i den ambivalensen der... da jeg var syk for 2 mndr siden opplevde jeg det veldig sånn. Jeg hadde det jo jævlig, men likevel var det også endel ting som fikk meg til å le og sånn... husker spesielt at jeg lo av det at folk brukte så mye penger på bilene sine.

Jeg tror absolutt ikke du er i ferd med å "miste vettet" av den grunn. :-)

Men uten å kjenne deg ville jeg foreslått å prøve en liten dose AP. Det virker inn på tankene dine. De blir lettere å hanskes med. I alle fall for meg. Nå har jeg jo økt litt på dosen igjen, og syns egentlig det er stor forskjell allerede bare nå.

Uansett, håper du får svar fra NHD på dette og.

Jeg trodde ikke selvhenføring var et psykotisk symptom?

[Orio]

Det er det, står i boka til Einar Kringlen ("Psykiatri", velkjent lærebok). Men trenger såklart ikke være psykotisk av den grunn, selv om man "driver med" selvhenføring. Det er jo et kontinuum.

Der kommer det igjen, "kontinuum". Hva mener du med at psykoser er et kontinuum?

[Orio]

Det jeg opplevde for 2 mndr siden var at jeg følte jeg hadde masse energi, men likevel fikk jeg ikke gjort en skitt, for jeg bare surret vekk tiden. Klarte ikke fokusere i det hele tatt. Også hadde jeg det jo egentlig ganske dårlig ja.

Lyder det kjent?

Kjent? En smule kanskje. :- )

Jeg la planer som om jeg hadde all verdens energi, mer enn jeg noen gang har hatt selv i mine beste perioder. Samtidig var alt et ork, jeg fikk ikke gjort noe som helst, orket ikke tanken på å gjøre noe, hadde over hodet ikke tiltak, og når jeg først gjorde noe tok det uhorvelig lang tid.

En ting er i alle fall sikkert, jeg hadde det ikke bra.

[Orio]

At det er en glidende overgang fra "frisk" til "psykotisk". Selvhenføring er et psykotisk symptom, men såklart er man ikke psykotisk om man tror at de som ler noe de snakket om du ikke hørte ler av deg. Selv om det er selvhenføring. Om det imidlertid er sånn at man leser om seg selv i avisene, da er vel psykose noe man må vurdere tror jeg.

Jeg var vel et sted mellom de to variantene.

Jeg trodde ikke det var noen skjulte meldinger til meg i avisene, men jeg var til tider helt sikker på at folk som "kjenner" meg (her på dol og i rl) kom med skjult kritikk av meg, at det de sa/skrev egentlig var hemmelige signaler som alle andre enn jeg forsto, men allikevel visste jeg at det var noe negativt om meg.

Å tro at folk som ler uten at jeg har hørt det de ler av, egentlig ler av meg, eller at grunnen til at det blir stille når jeg kommer inn i et rom er at de har snakket om meg er "normalt" for meg.

[Orio]

Kanskje du ble litt irrasjonell da, at du glemte det at disse tingene faktisk måtte slites for etc... vet ikke jeg. :-) Det jeg opplevde for 2-3 måneder siden var bl.a. at jeg ble veldig irrasjonell. Ukritisk.

Nei, jeg tror ikke du hadde det bra i det hele tatt nei.

Jeg var nok litt irrasjonell, jeg hadde det forferdelig og trodde jeg skulle få det bedre av å kutte ut medisiner. (Vel og merke medisiner som jeg har erfart hjelper.)

Jeg vet ikke hva jeg tenkte, jeg regnet på en måte med at det kom til å gå greit, overvurderte nok meg selv litt. Hadde jeg ikke hatt den depressive siden samtidig hadde jeg nok fått gjort en del, da.

Ukritisk har jeg helt klart vært, jeg kom over noe utstyr til akvarellmaling på tilbud, og kunne jo ikke la den sjansen gå fra meg. Jeg glemte helt at jeg ikke kan fordra akvarellmaling, så nå har jeg enda en ting å ta vare på. (Men jeg fikk da kjøpt meg et kamera jeg ellers ikke ville tatt meg råd til, og det kommer jeg til å ha glede av.)

[Orio]

Jeg håper du får en behandler som hører på deg og er interessert snart.

Jeg må (som sagt) legge meg, god natt.

Jeg burde også komme meg i seng snart. God natt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du har tid er det et par ting til jeg gjerne skulle hatt svar på, eller egentlig litt klarere svar. Tusen takk for at du svarte meg, forresten. ;- )

Ang. punkt 6, vrangforestillinger, der og da visste jeg at verden var sånn, men nå i ettertid skjønner jeg at det var helt sprøtt å tenke sånn. Kan det likevel være vrangforestillinger? Eller er det tvangstanker selv om fornuften kommer snikende først i ettertid, (etter noen dager) og sier at det jeg "visste" egentlig er helt absurd?

Ang. punkt 7, den blandingen mellom depresjon og handlingslammelse på den ene siden, og følelse av energioverskudd på den andre siden, har du noen formening om hva det kan ha vært? Jeg tror det er det verste jeg har vært med på, håper jeg slipper å oppleve det igjen.

Pkt 6. Det _kan_ være en vrangforestilling. Jeg tør ikke si mer nøyaktig hva det var siden jeg ikke har snakket skikkelig gjennom det med deg i RL.

7. Gir meg noen assosiasjoner til noe affektivt med blandede symptomer. Bipolart???

[Orio]

Pkt 6. Det _kan_ være en vrangforestilling. Jeg tør ikke si mer nøyaktig hva det var siden jeg ikke har snakket skikkelig gjennom det med deg i RL.

7. Gir meg noen assosiasjoner til noe affektivt med blandede symptomer. Bipolart???

Takk for svar.