angst

[vanilje]

Angst...sånn som hindrer deg i å trekke pusten dypt, som knyter alle muskler og sener strammere og strammere, og hodepine i pannen...

Den murrer, ligger der hele tiden, ingenting som får den bort, den bare ligger der som en sementblokk over brystkassa. Som et...svart...vesen som strekker kloa si inn, vrir skrustikka så hardt at du er sikker på at snart smeller det, men nei, strammere og strammere.

Og ingen sobril lengre, vil ikke, så nå skal jeg liksom "stå i det", som visstnok skal være bra og flinkt og riktig.

Men angsten kom nå som en følge av et stort skritt frem, men jeg synes det er en dårlig belønning. Ta mot til deg, hopp i det, vær tøff og "smack", her er en god porsjon angst som en takk (?) for god jobb....

Og jeg prøver trekke pusten en gang til...

...en riktig god jul til deg, du svarte vesen, hva med å ta deg litt ferie?

[skal]

Du sa det jeg tenkte.. Fysio kaller det for gangsperr eller treningsverk. Belønningen skal visstnok komme senere! Vi får tro hun har rett.

[vanilje]

Du sa det jeg tenkte.. Fysio kaller det for gangsperr eller treningsverk. Belønningen skal visstnok komme senere! Vi får tro hun har rett.

Treningsverk etter å ha brukt en tankemuskel for mye?

[skal]

Treningsverk etter å ha brukt en tankemuskel for mye?

Mm, eller ikke nødvendigvis for mye, men mye.

[vanilje]

Mm, eller ikke nødvendigvis for mye, men mye.

*sukk*

[Gjest Angela25]

Slike symptomer hadde jeg ogsaa. Angsten la seg som en murstein over "solar plexus"-mellomgulvet, og fikk ikke dra pusten ned til lungene. Kjempeekkel folelse...

Naa har jeg ikke angst lengre, men i visse situasjoner, hvis jeg er stressa, kjenner jeg det blir tungt aa puste.

Oensker deg en god bedring, og haaper dette forsvinner snart

*klem*

[Orio]

Ville bare si at jeg kjenner meg igjen, og synes du skriver bra.

Og at jeg er helt enig i at angsten har fortjent juleferie, den må da være sliten etter å ha jobbet så hardt hele året?

[fiskerinnen]

Ville bare si at jeg kjenner meg igjen, og synes du skriver bra.

Og at jeg er helt enig i at angsten har fortjent juleferie, den må da være sliten etter å ha jobbet så hardt hele året?

Har dere noengang prøvd å se på angsten utenfra mens den er der ? Som regel blir man jo fanget av den , noe jeg opplever at den blir verre av . Jeg mener , hvis jeg skader meg fysisk så ser jeg på skaden og vurderer den for så og behandle den , og det er det jo også mulig å gjøre med angsten . Dessuten vet jeg at der er mange gode terapauter der ute som vet noe om angst , og altså kan tilby virkningsfull hjelp , selv om man selv må gjøre tungarbeidet . Å ha en rimelig godt trent musklatur , ikke bare i hjernen , men også i resten av kroppen hjelper også . Prøv å ha det bra !

[Orio]

Har dere noengang prøvd å se på angsten utenfra mens den er der ? Som regel blir man jo fanget av den , noe jeg opplever at den blir verre av . Jeg mener , hvis jeg skader meg fysisk så ser jeg på skaden og vurderer den for så og behandle den , og det er det jo også mulig å gjøre med angsten . Dessuten vet jeg at der er mange gode terapauter der ute som vet noe om angst , og altså kan tilby virkningsfull hjelp , selv om man selv må gjøre tungarbeidet . Å ha en rimelig godt trent musklatur , ikke bare i hjernen , men også i resten av kroppen hjelper også . Prøv å ha det bra !

Jeg får behandling.

Hva mener du med å se angsten utenfra? Registrere hva som skjer, f.eks. at nå er jeg i ferd med å begynne å hyperventilere? Det gjør jeg, kjenner det når jeg begynner (før det blir for ille), og klarer noen ganger å hindre det ved å passe på å puste dypt og rolig.

Ang. sammenligningen med fysiske skader, det er ikke alltid lett å se dem heller utenfra. Det kommer an på hvor hardt skadet du er, og hvor vondt det er ikke minst. Det samme gjelder angsten, lettere angst går det på et vis an å "overse"/leve med, det er uansett ikke så mye å gjøre med den. Sterk angst og panikkanfall er verre med.

Kan du prøve å forklare nærmere hvordan du mener at et panikkanfall eller annen sterk angst kan ses fra utsiden (av den som har angsten)?

[Gjest xbellax]

trekk pusten og hold deg fast når det skjer.. det skal gå over vanilje.

klem

bella

[Gjest]

Husker jeg ble grepet av en sinnsyk angst her; første og eneste gang i mitt jeg har prøvd meg som kunstner. Jeg lagde masse tegninger med masse skjult symbolikk. Det hjalp, det.

[fiskerinnen]

Jeg får behandling.

Hva mener du med å se angsten utenfra? Registrere hva som skjer, f.eks. at nå er jeg i ferd med å begynne å hyperventilere? Det gjør jeg, kjenner det når jeg begynner (før det blir for ille), og klarer noen ganger å hindre det ved å passe på å puste dypt og rolig.

Ang. sammenligningen med fysiske skader, det er ikke alltid lett å se dem heller utenfra. Det kommer an på hvor hardt skadet du er, og hvor vondt det er ikke minst. Det samme gjelder angsten, lettere angst går det på et vis an å "overse"/leve med, det er uansett ikke så mye å gjøre med den. Sterk angst og panikkanfall er verre med.

Kan du prøve å forklare nærmere hvordan du mener at et panikkanfall eller annen sterk angst kan ses fra utsiden (av den som har angsten)?

hei orio . det er ei evighet siden jeg sist var her inne , men nu så jeg spørsmålet ditt om å se angsten utefra . svaret er at det inni deg som vet at du har angst ikke har angst , for å si det slik . Du vet jo selv at når annfallet er veldig hissig så liksom oppsluker det all din bevissthet . Når man har hatt angst lenge så begynner man jo å kjenne gangen i det og det betyr at man kan øve seg i å holde fast i den delen som vet at det er angsten som herjer med en , dermed er det ikke sakt at angsten blir borte , men man kan bevare en del av sin normale bevissthet i situasjonen og dermed føles det ikke så enormt farlig .Og når det ikke føles så fryktelig farlig så blir også angsten mindre etter hvert .Jeg tror også at det å ha angst for angsten er det verste med angst . Klarer man å finne et sted inni seg eller utenfor som synes at angst kan være et interessant tema å studere så kan man jo vente på angsten med nyskjerrighet i stedet for med angst . Du vet jo at du ikke dør av det . Det er i bunn og grunn liksom med sjøsyke . Folk synes at de er så syk at de holder på å dø , men liksesåsnart sjøen legger seg eller man kommer til land så er man jo frisk igjen .