Når søsken blir gravid.

[neelie (ferri)]

Vet ikke helt hvordan jeg skal se på dette.

Jeg føler meg ikke glad, eller spent. Er det ikke normalt at man blir glad for dette?

Jeg er sjalu.. Fordi jeg aldri kan få egne barn.. trist faktiskt.

Vet ikke hva jeg skal si når jeg ser henne neste gang, jeg vil være ærlig, er så mye jeg vil få sagt sånn at hun kan forstå. Men jeg tørr ikke. Har ikke lyst til og fake at jeg er glad for hennes vegne, vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det heller. Jeg er ikke flink til og vise følelser.. så vet ikke helt hva jeg skal si. Eller hvordan jeg skal oppføre meg.. Jeg kan være som alltid.. mutt og stille.. men så vil jeg helst vise at jeg er glad for hennes vegne.. men vet ikke hvordan..

[Gjest Isflaket]

Si det som det er:-) Få fram at du kjenner frustrasjon over at du ikke klarer å glede deg helt på hennes vegne ennå, men at det bunner i egen sorgreakjon over selv å ikke kunne få egne barn.. Skal se at det kanskje kan hjelpe:-)

[synonym]

Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å se andre oppnår det du ønsker deg selv, men å gå rundt og være bitter på søsteren eller svigerinnen din gjør neppe situasjonen noe bedre.

[Gjest Vinterstorm]

Stakkars deg, du må være ett fattig menneske som ikke greier å glede deg på andres veine. Nå er jeg hard med deg, men det får våge seg, for det er kun du og ingen andre som taper på dette. Det er trist å vite at man selv ikke kan få barn, men å ikke unne søsken den gleden er vel å ta det litt langt.

[Gjest Vinterstorm]

Jeg er tante til to små gutter som jeg gleder meg stort over, men det var ikke før elstemann var nesten året at jeg fikk ordentlige følelser for han. Før dette ble han en fremmed i familien, det var så rart at min søster var blitt mamma. Jeg viste masse interesse for gutten, men det var ikke den brusende følelse av glede som jeg føler for han nå.

Du vil få stor glede av det barnet som kommer selv om du bare er "tante", så prøv å ikke distansere deg fra barnet selv om det er vondt at du aldri vil få oppleve å bli mamma selv.

Lykke til.

[neelie (ferri)]

Si det som det er:-) Få fram at du kjenner frustrasjon over at du ikke klarer å glede deg helt på hennes vegne ennå, men at det bunner i egen sorgreakjon over selv å ikke kunne få egne barn.. Skal se at det kanskje kan hjelpe:-)

Er ikke klar for og fortelle dem om grunnen enda, har prøvd men.. tørr ikke helt.

[neelie (ferri)]

Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å se andre oppnår det du ønsker deg selv, men å gå rundt og være bitter på søsteren eller svigerinnen din gjør neppe situasjonen noe bedre.

Jeg tror ikke jeg er bitter.. jeg er ikke sur på henne fordi hun får barn, jeg ble bare minnet på at jeg ikke kommer til og kunne få barn selv..

[neelie (ferri)]

Stakkars deg, du må være ett fattig menneske som ikke greier å glede deg på andres veine. Nå er jeg hard med deg, men det får våge seg, for det er kun du og ingen andre som taper på dette. Det er trist å vite at man selv ikke kan få barn, men å ikke unne søsken den gleden er vel å ta det litt langt.

Ja, ikke sant, det er jo meningen at man skal bli glad for dette? At man faktisk blir glad! Right? Men jeg føler det bare ikke. Det irriterer meg.

[Orio]

Er det lenge siden du fikk vite om det? Jeg tror du trenger litt tid til å venne deg til tanken.

Gratulerer med at du skal få en nevø eller niese, i alle fall. Er det lenge til?

[neelie (ferri)]

Stakkars deg, du må være ett fattig menneske som ikke greier å glede deg på andres veine. Nå er jeg hard med deg, men det får våge seg, for det er kun du og ingen andre som taper på dette. Det er trist å vite at man selv ikke kan få barn, men å ikke unne søsken den gleden er vel å ta det litt langt.

Jeg unner jo henne og få barn.. er ikke det..

[neelie (ferri)]

Er det lenge siden du fikk vite om det? Jeg tror du trenger litt tid til å venne deg til tanken.

Gratulerer med at du skal få en nevø eller niese, i alle fall. Er det lenge til?

3'uka nå

[neelie (ferri)]

Er det lenge siden du fikk vite om det? Jeg tror du trenger litt tid til å venne deg til tanken.

Gratulerer med at du skal få en nevø eller niese, i alle fall. Er det lenge til?

ahhh.. jeg fikk vite det forje helg.

[neelie (ferri)]

Jeg er tante til to små gutter som jeg gleder meg stort over, men det var ikke før elstemann var nesten året at jeg fikk ordentlige følelser for han. Før dette ble han en fremmed i familien, det var så rart at min søster var blitt mamma. Jeg viste masse interesse for gutten, men det var ikke den brusende følelse av glede som jeg føler for han nå.

Du vil få stor glede av det barnet som kommer selv om du bare er "tante", så prøv å ikke distansere deg fra barnet selv om det er vondt at du aldri vil få oppleve å bli mamma selv.

Lykke til.

Vet ikke helt jeg.. kanskje problemet er at jeg ikke vet hvordan det er og ha familie følelser for noen.. føler meg ganske utenfor denne familien.

[Gjest bra nok]

Er ikke klar for og fortelle dem om grunnen enda, har prøvd men.. tørr ikke helt.

Der jeg tror du må begynne, er med deg selv. Du må selv være den første til å godta at du er som du er, og innse at livet ditt er slik. Først da tror jeg du blir istand til å glede deg over andres gleder. Dette barnet blir nå litt ditt også da, husk det blir et lite menneske som du kan ha mye glede av.

[Gjest bra nok]

Vet ikke helt jeg.. kanskje problemet er at jeg ikke vet hvordan det er og ha familie følelser for noen.. føler meg ganske utenfor denne familien.

Selv om du ikke har familiære følelser for noen nå, så kan du jo bli veldig gla i denne ungen?

[PieLill]

Det er helt greit at du har blandede følelser. Ganske naturlig ut fra det du skriver.

Du er jo glad for søsteren din. Men så har du de andre følelsene også.

Kan du prøve å ta ut mest mulig av de vonde følelsene når hun ikke er der. Og ta fram noe positivt og la henne stå i sentrum når hun er til stedet.

Du trenger ikke fake. Vis litt interesse for det hun opplever. Løp ut og hyl siden.

Har du et forhold til søsteren din som kan takle det, kan dere kanskje snakke litt om de motstridende følelsene dine også. Men la hennes opplevelse få væe i sentrum, ikke din.

Kan hende tenker søsteren din på at det kan oppleves litt vanskelig for deg.

mvh

[PieLill]

Stakkars deg, du må være ett fattig menneske som ikke greier å glede deg på andres veine. Nå er jeg hard med deg, men det får våge seg, for det er kun du og ingen andre som taper på dette. Det er trist å vite at man selv ikke kan få barn, men å ikke unne søsken den gleden er vel å ta det litt langt.

Hva er så merkelig med at det at andre får det man selv aldri kan få, tydeliggjør ens egen sorg og savn? Det handler ikke om å ikke kunne unne andre noe, men om å samtidig kjenne på ens eget tomrom. En fullkomment normal reaksjon.

Det er en rikdom og resurs å være ærlig nok med seg selv til å kunne innrømme slike spaltede følelser. Da har man et utmerket utgangspunkt for å kunne la sorg og glede få gå hånd i hånd og glede seg mest mulig.

mvh

[PieLill]

Ja, ikke sant, det er jo meningen at man skal bli glad for dette? At man faktisk blir glad! Right? Men jeg føler det bare ikke. Det irriterer meg.

For å være helt ærlig så synes jeg at "Kvinners lovbok om lykkefølelser ved egne og andres svangerskap" passer best på et bokbål.

Du er den du er, og føler det du føler. Det viktige er at du handler rasjonelt og vennlig. Så får følelsene komme dinglende etter.

mvh

[Glimtipper]

For å være helt ærlig så synes jeg at "Kvinners lovbok om lykkefølelser ved egne og andres svangerskap" passer best på et bokbål.

Du er den du er, og føler det du føler. Det viktige er at du handler rasjonelt og vennlig. Så får følelsene komme dinglende etter.

mvh

''For å være helt ærlig så synes jeg at "Kvinners lovbok om lykkefølelser ved egne og andres svangerskap" passer best på et bokbål.''

For et herlig utsagn, PieLill!

[PieLill]

Er ikke klar for og fortelle dem om grunnen enda, har prøvd men.. tørr ikke helt.

Jeg synes du skal vente med å si det til henne.

For alt du vet kan hun ha mange følelser å bearbeide og nok med dem i øyeblikket.

Tiden er på din side. Etter hvert vil du klare å skille snørr og barter. Etter hvert vil du kunne rendyrke gleden ved en ny verdensborger uten at den blir så "utblandet" av din egen sorg.

mvh