Et nyansert utkast av det umulige valget!

[mariaflyfly]

Det stemmer sikkert, det var vel i jula i fjor det skjedde?

Det husker jeg ikke, men jeg husker at Persille skreiv om at ungen var født og at de ikke hadde fått høre om det før noen uker seinere.

[Chezka]

Nå har jeg lest begge innleggene dine, og jeg gjør meg noen tanker om forholdet ditt.

For det første slår det meg at det virker som om alt er "problematisk" i forholdet deres! Han skal "møte deg på halvvegen" og "gjøre deg fornøyd". Du på din side avslår både det ene og andre forslaget han kommer med. Dette skurrer veldig i mine ører.

Da forholdet til meg og mannen min var ferskt ønsket vi begge å se hverandre så mye som mulig, og begge strakk seg veldig langt for å få det til. Vi skippet nok mange aktiviteter på hver vår kant som vi ellers ville hatt lyst til og også var forventet av omgivelsene, for å kunne være sammen Det fantes ikke problemer når det gjaldt å finne tid til å være sammen, vi bare omstrukturerte dagene litt - og det gjorde vi begge med glede fordi det vi hadde mest lyst til var å være sammen.

Det å flytte sammen var noe begge hadde veldig lyst til, det eneste vi bekymret oss litt for var om barna/familiene våre ville syns det var litt tidlig (ubegrunnet bekymring for øvrig).

Det kan nesten virke som om du/han/dere skaper problemer for å slippe å være sammen/ta et valg om fremtiden??

Hvis alt allerede nå er så vanskelig og problematisk - hva da når dere har bodd sammen et par år og hverdagen starter?

Jeg ville ha tenkt grundig gjennom om dette forholdet er noe å "kaste bort tiden på". Du er voksen, har et barn - er dette virkelig noe du føler er riktig??

[morsan]

Nå har jeg lest begge innleggene dine, og jeg gjør meg noen tanker om forholdet ditt.

For det første slår det meg at det virker som om alt er "problematisk" i forholdet deres! Han skal "møte deg på halvvegen" og "gjøre deg fornøyd". Du på din side avslår både det ene og andre forslaget han kommer med. Dette skurrer veldig i mine ører.

Da forholdet til meg og mannen min var ferskt ønsket vi begge å se hverandre så mye som mulig, og begge strakk seg veldig langt for å få det til. Vi skippet nok mange aktiviteter på hver vår kant som vi ellers ville hatt lyst til og også var forventet av omgivelsene, for å kunne være sammen Det fantes ikke problemer når det gjaldt å finne tid til å være sammen, vi bare omstrukturerte dagene litt - og det gjorde vi begge med glede fordi det vi hadde mest lyst til var å være sammen.

Det å flytte sammen var noe begge hadde veldig lyst til, det eneste vi bekymret oss litt for var om barna/familiene våre ville syns det var litt tidlig (ubegrunnet bekymring for øvrig).

Det kan nesten virke som om du/han/dere skaper problemer for å slippe å være sammen/ta et valg om fremtiden??

Hvis alt allerede nå er så vanskelig og problematisk - hva da når dere har bodd sammen et par år og hverdagen starter?

Jeg ville ha tenkt grundig gjennom om dette forholdet er noe å "kaste bort tiden på". Du er voksen, har et barn - er dette virkelig noe du føler er riktig??

''Det fantes ikke problemer når det gjaldt å finne tid til å være sammen, vi bare omstrukturerte dagene litt - og det gjorde vi begge med glede fordi det vi hadde mest lyst til var å være sammen.''

Ja! Jeg husker at jeg tenkte like før jeg traff han jeg nå er gift med at jeg absolutt ikke hadde tid til å ha kjæreste - når skulle jeg få tid til å være sammen med han, liksom?

Men det ordnet seg helt fint av seg selv - plutselig fikk jeg massevis av tid jeg ikke visste jeg hadde:-)

[Atene]

Nå har jeg lest begge innleggene dine, og jeg gjør meg noen tanker om forholdet ditt.

For det første slår det meg at det virker som om alt er "problematisk" i forholdet deres! Han skal "møte deg på halvvegen" og "gjøre deg fornøyd". Du på din side avslår både det ene og andre forslaget han kommer med. Dette skurrer veldig i mine ører.

Da forholdet til meg og mannen min var ferskt ønsket vi begge å se hverandre så mye som mulig, og begge strakk seg veldig langt for å få det til. Vi skippet nok mange aktiviteter på hver vår kant som vi ellers ville hatt lyst til og også var forventet av omgivelsene, for å kunne være sammen Det fantes ikke problemer når det gjaldt å finne tid til å være sammen, vi bare omstrukturerte dagene litt - og det gjorde vi begge med glede fordi det vi hadde mest lyst til var å være sammen.

Det å flytte sammen var noe begge hadde veldig lyst til, det eneste vi bekymret oss litt for var om barna/familiene våre ville syns det var litt tidlig (ubegrunnet bekymring for øvrig).

Det kan nesten virke som om du/han/dere skaper problemer for å slippe å være sammen/ta et valg om fremtiden??

Hvis alt allerede nå er så vanskelig og problematisk - hva da når dere har bodd sammen et par år og hverdagen starter?

Jeg ville ha tenkt grundig gjennom om dette forholdet er noe å "kaste bort tiden på". Du er voksen, har et barn - er dette virkelig noe du føler er riktig??

''Han skal "møte deg på halvvegen" og "gjøre deg fornøyd". Du på din side avslår både det ene og andre forslaget han kommer med. Dette skurrer veldig i mine ører. ''

Det samme tenkte jeg. Det skal da ikke være så mye forhandlinger så tidlig i et forhold?

Jeg har samme avstand til kjæresten som Persille. Vi ser hverandre ikke så mye oftere. Nå har ikke jeg noe akutt ønske om å etablere meg i nytt samboerforhold, men jeg hadde likevel blitt svært skuffet hvis kjæresten min ikke syntes det å være sammen med meg var det viktigste, i den tiden han har "fri" fra jobb og barn.

[Chezka]

''Han skal "møte deg på halvvegen" og "gjøre deg fornøyd". Du på din side avslår både det ene og andre forslaget han kommer med. Dette skurrer veldig i mine ører. ''

Det samme tenkte jeg. Det skal da ikke være så mye forhandlinger så tidlig i et forhold?

Jeg har samme avstand til kjæresten som Persille. Vi ser hverandre ikke så mye oftere. Nå har ikke jeg noe akutt ønske om å etablere meg i nytt samboerforhold, men jeg hadde likevel blitt svært skuffet hvis kjæresten min ikke syntes det å være sammen med meg var det viktigste, i den tiden han har "fri" fra jobb og barn.

Nei, er jo det som er så deilig med "begynnelser"! Alt er problemløst, det eneste man vil er å tilbringe tid sammen. Man kan ikke få nok av hverandre. Det går gjerne på bekostning av andre ting, men det neglisjerer man glatt

[Chezka]

''Det fantes ikke problemer når det gjaldt å finne tid til å være sammen, vi bare omstrukturerte dagene litt - og det gjorde vi begge med glede fordi det vi hadde mest lyst til var å være sammen.''

Ja! Jeg husker at jeg tenkte like før jeg traff han jeg nå er gift med at jeg absolutt ikke hadde tid til å ha kjæreste - når skulle jeg få tid til å være sammen med han, liksom?

Men det ordnet seg helt fint av seg selv - plutselig fikk jeg massevis av tid jeg ikke visste jeg hadde:-)

Samme her - men jeg hadde ikke fullt så mye tid til andre ting som byturer og sene filmkvelder med venninner osv osv. Det er utrolig hvor mange "nødvendige" ting man er villig til å droppe til fordel for den nye kjæresten

[Persille1365381127]

Jeg har lest deler av din forrige tråd. Det virker som om du tar han mot deg med ene hånden og skyver han vekk med den andre. Kanskje han blir sterkere knyttet til dere om du lar han ta mer del i Billa? Jeg tror ikke hun tar skade av det, for hun treffer jo andre i din omgangskrets. Noen venner kommer og noen går. Dere kan jo dempe ned kjærestegreiene så lenge hun er tilstede om det er det du anker på. For at han skal kunne vurdere forholdet deres bør han jo treffe dere slik det er til hverdags også, ikke bare deg når du har fri. Det er jo hverdagene dere i hovedsak evt skal dele senere, og den bør ikke komme son noe "sjokk".

Det med ulike forventninger til forholdet er noe annet. Forholdet er relativt ferskt, så det er litt rart at han ikke finner mer plass til dere. Jeg ville stilt meg spørsmålet om dette er noe som kommer til å fortsette, og om jeg ville blitt fornøyd på sikt. Vil hver vinter bli slik at han prioriterer hobbyen sin? Har han bortprioritert deg tidligere i forholdet?

Du kan lage en liste over positive og negative sider. For negative ting spør du deg selv om du kan leve med det. Det samme med de positive sidene. Kan du leve uten?

Jeg ville absolutt ikke likt å bli nedprioritert. Du som har barn ønsker familieliv, mens han ser ut til å trenge mye fritid med mange venner rundt seg.

Kanskje du skal bruke disse dagene uten han til å tenke deg godt om. Se om han tar kontakt når ikke du gjør det.

''For at han skal kunne vurdere forholdet deres bør han jo treffe dere slik det er til hverdags også, ikke bare deg når du har fri.''

Vi bor 12 mil fra hverandre - og jobber også 12 mil fra hverandre, så det er ikke så lett å få til uten at noen flytter på seg.

[Persille1365381127]

Jeg antar du har tilbudt han tilsvarende? F.eks. at han kan komme til deg på en av juledagene. Og at han har takket nei?

For meg virker det som om et av hovedproblemene er at du ikke liker/føler du passer sammen med hans venner og disse vennene er veldig viktige for han. Det kan bli et problem tror jeg. Jeg ville ikke likt et slikt opplegg som du beskriver han har, men det er litt mye forlangt at han må bytte venner eller slutte å være sammen med dem.

Jeg tror ikke jeg ville tatt sjansen på å satse på en med en slik livsstil. Særlig ikke når det er barn i bildet og jeg selv hadde ønsket en annen livsstil.

Jada, jeg har tilbudt tilsvarende - og andre dager/løsninger som går litt på tvers av det han har planlagt.

[Persille1365381127]

Jeg har fått med meg det grøvste i den historien, men er ikke sikker på om barnet i magen har blitt til barnet utenfor magen. )

Barnet er utenfor magen, mor har ikke gitt lyd fra seg - og vi venter fortsatt på at det offentlige skal få somlet seg til prøver osv.

[Persille1365381127]

''Han skal "møte deg på halvvegen" og "gjøre deg fornøyd". Du på din side avslår både det ene og andre forslaget han kommer med. Dette skurrer veldig i mine ører. ''

Det samme tenkte jeg. Det skal da ikke være så mye forhandlinger så tidlig i et forhold?

Jeg har samme avstand til kjæresten som Persille. Vi ser hverandre ikke så mye oftere. Nå har ikke jeg noe akutt ønske om å etablere meg i nytt samboerforhold, men jeg hadde likevel blitt svært skuffet hvis kjæresten min ikke syntes det å være sammen med meg var det viktigste, i den tiden han har "fri" fra jobb og barn.

''Nå har ikke jeg noe akutt ønske om å etablere meg i nytt samboerforhold, men jeg hadde likevel blitt svært skuffet hvis kjæresten min ikke syntes det å være sammen med meg var det viktigste, i den tiden han har "fri" fra jobb og barn.''

Jeg har heller ikke noe akutt ønske om det - men håper jo at vi beveger oss i den retningen i fremtiden.

Men; det er den siste delen som er mest avgjørende for meg nå, og som jeg føler mest på.

[Persille1365381127]

Samme her - men jeg hadde ikke fullt så mye tid til andre ting som byturer og sene filmkvelder med venninner osv osv. Det er utrolig hvor mange "nødvendige" ting man er villig til å droppe til fordel for den nye kjæresten

Og det er det jeg savner. Jeg kan fint droppe mine sånne greier, men det føles som om han ofrer så mye for meg - og at jeg burde verdsette det jeg får tross alt, han har jo gjort en innsats. Feilen er at han gjør det fordi jeg vil/sier det - og ikke fordi han vil selv, og da kan han like godt la være...

[Chezka]

Og det er det jeg savner. Jeg kan fint droppe mine sånne greier, men det føles som om han ofrer så mye for meg - og at jeg burde verdsette det jeg får tross alt, han har jo gjort en innsats. Feilen er at han gjør det fordi jeg vil/sier det - og ikke fordi han vil selv, og da kan han like godt la være...

Uff, det blir i mine øyne helt feil, og jeg ville ikke kunne leve med det. Det bør være balanse i forholdet, begge må ha omtrent samme ønsker og drømmer ellers går det ikke.

Du vil aldri bli helt fornøyd med følelsen av at han ikke ønsker deg like mye som du ønsker ham!

[AneM1365380603]

''For at han skal kunne vurdere forholdet deres bør han jo treffe dere slik det er til hverdags også, ikke bare deg når du har fri.''

Vi bor 12 mil fra hverandre - og jobber også 12 mil fra hverandre, så det er ikke så lett å få til uten at noen flytter på seg.

Hvis du er litt usikker på forholdet skjønner jeg godt at du ikke involverer datteren din noe særlig. Jeg er litt utålmodig av meg, så jeg vet ikke om jeg hadde orket å ha det slik som dere i månedsvis når det ikke fungerer helt som det skal. Du kan jo risikere å kaste bort flere år på noe som aldri kommer til å fungere. Selvsagt kan det ende bra, men jeg tviler litt etter å ha lest om hvordan det er nå.

Jeg har selv vært i et forhold der jeg ble lavere prioritert enn jeg satte pris på. Til slutt giddet jeg ikke mer. Han angret seg da, men det var allerede over for min del, jeg hadde ventet nok og hadde ikke mer tro på fyren.

[Persille1365381127]

Hvis du er litt usikker på forholdet skjønner jeg godt at du ikke involverer datteren din noe særlig. Jeg er litt utålmodig av meg, så jeg vet ikke om jeg hadde orket å ha det slik som dere i månedsvis når det ikke fungerer helt som det skal. Du kan jo risikere å kaste bort flere år på noe som aldri kommer til å fungere. Selvsagt kan det ende bra, men jeg tviler litt etter å ha lest om hvordan det er nå.

Jeg har selv vært i et forhold der jeg ble lavere prioritert enn jeg satte pris på. Til slutt giddet jeg ikke mer. Han angret seg da, men det var allerede over for min del, jeg hadde ventet nok og hadde ikke mer tro på fyren.

Når du ser tilbake på det forholdet i dag - var det han som prioriterte feil, eller var det du som var for kravstor?

Jeg er nemlig litt i tvil hvilket av de to det er nemlig...

[AneM1365380603]

Når du ser tilbake på det forholdet i dag - var det han som prioriterte feil, eller var det du som var for kravstor?

Jeg er nemlig litt i tvil hvilket av de to det er nemlig...

For å si det som det er, så var det endel andre ting også, men han prioriterte meg veldig lavt. Jeg husker en gang jeg ga han en prioriteringsliste. Hans prioriteringsliste. Han ble ganske fornærmet, for jeg satt "Leke med skilpadden" på punktet før det å være med meg. Det var sånn jeg følte det. Alle treff skulle foregå på hans premisser, og jeg skulle være klar på kort varsel. Selv kunne han gi meg beskjed kl 2300 på kvelden at han ikke kunne komme likevel, for han måtte arbeide. Jeg mistenkte han ofte for å gi beskjed så sent for at jeg ikke skulle ordne andre avtaler. Han ønsket at jeg skulle sitte hjemme alene hele kvelden.

Etter å ha blitt herjet med på den måten noen måneder hadde jeg fått mer enn nok, og det var en lettelse å kvitte seg med en fyr som viste meg så liten respekt. Han gråt og tryglet, men det som er dødt er dødt.

Det er jo ikke riktig at en skal treffes på kun den enes premisser.

PS! Jeg tror jeg satte meg på 7. plass over hans prioriteringer

[Persille1365381127]

For å si det som det er, så var det endel andre ting også, men han prioriterte meg veldig lavt. Jeg husker en gang jeg ga han en prioriteringsliste. Hans prioriteringsliste. Han ble ganske fornærmet, for jeg satt "Leke med skilpadden" på punktet før det å være med meg. Det var sånn jeg følte det. Alle treff skulle foregå på hans premisser, og jeg skulle være klar på kort varsel. Selv kunne han gi meg beskjed kl 2300 på kvelden at han ikke kunne komme likevel, for han måtte arbeide. Jeg mistenkte han ofte for å gi beskjed så sent for at jeg ikke skulle ordne andre avtaler. Han ønsket at jeg skulle sitte hjemme alene hele kvelden.

Etter å ha blitt herjet med på den måten noen måneder hadde jeg fått mer enn nok, og det var en lettelse å kvitte seg med en fyr som viste meg så liten respekt. Han gråt og tryglet, men det som er dødt er dødt.

Det er jo ikke riktig at en skal treffes på kun den enes premisser.

PS! Jeg tror jeg satte meg på 7. plass over hans prioriteringer

Ok, men så ille er det jo ikke for oss da

Og han er definitivt ikke sånn at han vil jeg skal være hjemme og tilgjengelig for ham når det måtte passe.

[candyqueen_83]

Nr 3 skjønner jeg ikke at du har takket nei til da. Det måtte vel være kjempekoselig å få de timene sammen. Men da hadde du vel kanskje allerede valgt da du takket nei?

[Persille1365381127]

Nr 3 skjønner jeg ikke at du har takket nei til da. Det måtte vel være kjempekoselig å få de timene sammen. Men da hadde du vel kanskje allerede valgt da du takket nei?

For det første synes jeg han kunne vært med oss hele helgen, for det andre blir det stress å få han opp på hytten lørdag kveld (vi kan ikke kjøre til døren), for at han så skal dra igjen søndag morgen.

Det er siste dagen vår der, og den er da preget av pakking osv - og han kommer ikke før etter at Billa har sovnet, og da forsvinner poenget litt for meg.