Hva andre synes om meg

[Gjest marilyn_j]

Jeg bruker ufattelig mye tid på å tenke på hva andre synes og tror om meg. Jeg lar ofte være å gå ut fordi jeg kan komme til å møte mennesker jeg kan komme til å snakke med, og skyr ofte sosiale situasjoner. Jeg har alltid hatt det slik i større eller mindre grad, men har forverret seg masse etter at jeg ble kronisk syk og mistet jobben. Klarer ikke gå med et hevet hode og føler meg mislykket her i livet. Går til psykolog, men klarer ikke helt programmere hjernen inn på et mer positivt spor, Er beste medisin å rett og slett tvinge meg ut i situasjoner jeg gjerne vil unngå? Vil det hjelpe?

[Gjest Spekepølse]

Jeg vet ikke hva en psykolog ville sagt, men jeg tenker at siden problemet ligger i selvbildet, er det vel viktig at du tvinger deg ut i situasjoner som kan styrke dette og få det på rett kjøl. Det er kanskje ikke alle situasjoner som er bra i så måte, men det må du jo vurdere selv:)

det er ikke lett, håper det ordner seg for deg:)

[Gjest pærebrus875]

Det du har høres veldig ut som sosial angst, du er redd for at folk ikke mene du er bra nok og det er veldig vanlig når man har sosial angst. Det er rett og slett "det sosiale" du er redd.

Og det beste er vel som alle andre typer angst: Møt frykten og se at det ikke er SÅ farlig som du først trodde.

Likevel litt vanskeligere å gjøre dette med sosial angst og ikke f eks edderkoppfobi, da edderkoppen ikke kan såre deg med ord og handlinger. Det kan mennesker, og det er jo ofte årsaken til at man har sosial angst i det hele tatt, pga måten man er blitt behandlet før.

Vit at du er verdt noe, at du også kan noe, og at du også duger til massevis :-). At du er en god mor/venninne/kollega, som ikke behandler andre dårlig. At ingen kommer til å hate deg for alltid om du gjør en liten feil, det er faktisk mer normal å gjøre noen feil, både store og små, enn å aldri gjøre noe feil i det hele tatt.

Det som er forskjellen er hvordan man takler feilene, om man lærer av dem og går videre, eller skylder på andre når det er helt tydelig at det var ens egen feil. Har du egenskapen til å heller lære av feil enn å skylde på andre når det er du selv som har rotet det til, og også klare å si ifra når du VET at det er noen andres feil, og stå opp for deg selv, så er det veldig bra for selvtilliten.

Stå på, du klarer sikkert å overvinne det! Husk på, du er IKKE alene om å ha sosial angst, du er IKKE alene i verden, og det FINNES noen som bryr seg og respekterer deg.

[Gjest IkkeFulltSåDårligeDagerNå]

Dette er tøft! Jeg har murt meg inne i mange år. Hatt lite omgang, og grudd for bare det å hente posten. Tittet rundt hushjørnet for å forsikre meg om jeg ikke treffer naboer...

Det eneste som hjelper er å ta tyren ved hornene....

Jeg ble til slutt så lei av å være ensom og innestengt at jeg litt ubevisst trosset angsten og klarte å møte folk. I stedet for å haste forbi så stoppet jeg og førte en samtale, og vet du hva? Det gikk faktisk Det jeg opplevde var positive tilbakemeldinger, folk var interessert i meg og glad for å endelig treffe meg igjen...

Det er vanskelig å komme til dette punktet. Jeg sliter masse enda, men trosser stadig (selv om jeg avogtil bare blir hjemme) angsten og føler mer og mer mestring og stolthet over meg selv.

Siden du går hos psykolog, kan du få god hjelp av denne. I form av oppgaver mellom timene, og ikke minst kan du få medisiner som kan hjelpe deg over den verste angsten.

Håper du klarer å komme over denne "kneika" for det er mye bedre å kunne gå på butikken uten å ha hjertet i halsen hver eneste gang

Ønsker deg masse lykke til!!!!

[Gjest marilyn_j]

Dette er tøft! Jeg har murt meg inne i mange år. Hatt lite omgang, og grudd for bare det å hente posten. Tittet rundt hushjørnet for å forsikre meg om jeg ikke treffer naboer...

Det eneste som hjelper er å ta tyren ved hornene....

Jeg ble til slutt så lei av å være ensom og innestengt at jeg litt ubevisst trosset angsten og klarte å møte folk. I stedet for å haste forbi så stoppet jeg og førte en samtale, og vet du hva? Det gikk faktisk Det jeg opplevde var positive tilbakemeldinger, folk var interessert i meg og glad for å endelig treffe meg igjen...

Det er vanskelig å komme til dette punktet. Jeg sliter masse enda, men trosser stadig (selv om jeg avogtil bare blir hjemme) angsten og føler mer og mer mestring og stolthet over meg selv.

Siden du går hos psykolog, kan du få god hjelp av denne. I form av oppgaver mellom timene, og ikke minst kan du få medisiner som kan hjelpe deg over den verste angsten.

Håper du klarer å komme over denne "kneika" for det er mye bedre å kunne gå på butikken uten å ha hjertet i halsen hver eneste gang

Ønsker deg masse lykke til!!!!

Så utrolig flink du er, som har tatt tak og gjort noe med situasjonen! Jeg kan tenke meg at det er riktige måten å gjøre det på slik som du gjør - trosse angsten og komme seg ut. Det er bare en veldig stor terskel å komme seg over. Men nå ble jeg inspirert av deg, skal virkelig prøve å gjøre det samme. Takk for svar:))