Om gavehysteri og veldedighet

[morsan]

Det er tidens melodi å beklage seg over gavehysteriet og at det tar helt overhånd.

Forleden sa en bekjent omtrent følgende: Man burde kutte ut alt som heter gaver til de voksne, og heller gi pengene til et veldedig formål.

Det er umiddelbart vedlig lett å si seg enig i dette - hvem vil vel fremstå som en 'grisk' person som heller vil ha gaver til seg selv enn til de 'trengende'?

Men stopp nå litt:

Hvorfor er det først og fremst det forbruket du har i julen på å kjøpe gaver til _andre_ som skal erstattes med veldedighet?

Vedkommende som sa dette bruker nokså mye penger på seg selv året gjennom - nye klær og sko, weekend-turer til utlandet osv. Selv den som har et adskillig lavere forbruk enn vedkommende, vil som oftest bruke mer penger på seg selv resten av året enn det de kjøper til voksne venner og slektninger til jul.

Er det riktig at det skal være 'bedre' eller mer politisk korrekt å drive slik veldedighet som går på bekostning av gaver til andre, enn slik som går på bekostning av ditt eget forbruk?

[Orio]

Veldedighet bør helst gå på bekostning av deg selv. Det med å bytte ut gaver til voksne med tilsvarende sum til veldedighet blir jo å få i både pose og sekk: du kan føle deg snill og ha omtanke for andre i julen, samtidig som du slipper å vri hjernen for å finne ut hva du skal gi i gave.

Jeg synes gaver er en viktig del av julen, og selv om jeg er voksen vil jeg ærlig innrømme at en jul uten gaver ville blitt trist. Og så liker jeg (når jeg er i form) å prøve å finne den rette gaven til hver og en, det er en sjanse for meg til å vise at jeg setter pris på dem uten å komme med store ord og gamle floskler som bare gjør begge parter pinlig berørt.

[Gjest girasol]

Jeg ser umiddelbart poenget ditt!! Muligens oppstår denne trangen til å hevde at man burde gi bort til veldedighet i jula istedenfor å gi bort gaver til voksne som et resultat av at man:

1. Stresser veldig med å få tak i alle gavene til jul

2. Bruker veldig mye mere penger på en gang på gaver enn hva man gjør ellers i året

Dermed blir dette gavejaget mye mere synlig enn ellers. Man blir stressa, oppgitt, blakk og lei.

Kanskje løsningen kunne være å handle litt jevnere utover i øpet av året, når man kommer over noe man tror svigermor kunne bli gald for kan man jo handle det og ha det liggende til jul...? Andre lure løsninger for å redusere stressfaktoren med julegaver?

[morsan]

Veldedighet bør helst gå på bekostning av deg selv. Det med å bytte ut gaver til voksne med tilsvarende sum til veldedighet blir jo å få i både pose og sekk: du kan føle deg snill og ha omtanke for andre i julen, samtidig som du slipper å vri hjernen for å finne ut hva du skal gi i gave.

Jeg synes gaver er en viktig del av julen, og selv om jeg er voksen vil jeg ærlig innrømme at en jul uten gaver ville blitt trist. Og så liker jeg (når jeg er i form) å prøve å finne den rette gaven til hver og en, det er en sjanse for meg til å vise at jeg setter pris på dem uten å komme med store ord og gamle floskler som bare gjør begge parter pinlig berørt.

''Det med å bytte ut gaver til voksne med tilsvarende sum til veldedighet blir jo å få i både pose og sekk: du kan føle deg snill og ha omtanke for andre i julen, samtidig som du slipper å vri hjernen for å finne ut hva du skal gi i gave.''

Helt enig i dette. Veldig godt sagt.

Men for min del synes jeg det er et viktig unntak, og det gjelder gaver fra jobben. Det er hyggelig å få gaver fra bedriften, men det er jo intet personlig over det, da, og ettersom det er en stor bedrift kunne x kroner per ansatt virkelig gjort en stor forskjell i veldedighetssammenheng. Jeg hadde blitt glad dersom firmaet hadde byttet ut gaven til meg og de andre ansatte med veldedighet.

- - -

Jeg liker å gi gaver til mine nærmeste, og føler ikke det som noe slitsomt pliktløp. Vel, til tider kan det være slitsomt før alle pakkene er vel i havn, men det er da bare en glede å gi.

[morsan]

Jeg ser umiddelbart poenget ditt!! Muligens oppstår denne trangen til å hevde at man burde gi bort til veldedighet i jula istedenfor å gi bort gaver til voksne som et resultat av at man:

1. Stresser veldig med å få tak i alle gavene til jul

2. Bruker veldig mye mere penger på en gang på gaver enn hva man gjør ellers i året

Dermed blir dette gavejaget mye mere synlig enn ellers. Man blir stressa, oppgitt, blakk og lei.

Kanskje løsningen kunne være å handle litt jevnere utover i øpet av året, når man kommer over noe man tror svigermor kunne bli gald for kan man jo handle det og ha det liggende til jul...? Andre lure løsninger for å redusere stressfaktoren med julegaver?

Ja, jeg ser ikke bort fra at stresset med alt man skal gjøre før jul, både på privaten og på jobben, kan resultere i hjertesukk om at det er for mye/for slitsomt! :-)

[Lillemus]

Jeg vil meget gjerne gi mine nærmeste noe jeg vet de ønsker seg eller blir glade for til jul - for å vise dem at jeg setter pris på dem og er glade i dem.

Jeg er mye mer enig i din tankegang om at man kanskje heller skal se på eget forbruk ellers i året for det er nok mye mer unødvendig luksusforbruk fordelt utover året enn det er i jula.

[Gjest girasol]

Ja, jeg ser ikke bort fra at stresset med alt man skal gjøre før jul, både på privaten og på jobben, kan resultere i hjertesukk om at det er for mye/for slitsomt! :-)

Ja, også tror jeg det store fokuset på alle millionene som handelstanden håver inn PÅ EN GANG absolutt gjør noe med flere av oss. Vi kan jo ikke unngå å få litt dårlig samvittighet når vi vet at det sulter menensker i verden samtidig som vi nordmenn hamstrer noe så innigranskauen!!

[pekkaline]

Jeg synes at man kan gi bort penger som ikke går på bekostning av noen jeg. Men det gjør jeg ellers i året. Jul er jul, og da kan vi kose oss over at vi faktisk har støttet noen i løpet av året.

[adelie]

Du har et poeng. Det er mye nestekjærlighet i noen av gavekjøpene. Og uten at vi tar vare på våre nærmeste, tar vi heller ikke vare på samfunnet.

[citoyen]

Jeg gir både gaver til andre, og penger til veldedighet. Jeg synes gaver er hyggelig, jeg. Det er en måte å vise at man setter pris på hverandre. Det er ikke nødvendigvis dyre ting jeg gir, men jeg prøver å gi ting som er vel gjennomtenkte.

Jeg har tidligere gitt "veldedighetsgaver", altså et kort til andre der det står at i stedet for gave i år har jeg gitt penger til sånn-og-sånn organisasjon. Det har jeg kuttet ut i år. Jeg gir like mye penger til veldedighet i år som i fjor, men blander det ikke sammen med gavene til venner og familie.

[....AV]

Endelig en som mener det samme som meg!

Jeg har nektet å ikke gi presanger til store nevøer og søsken i årevis fordi jeg synes det blir litt i overkant hyklersk å først kjøpe seg en 42 tommers flatskjerm i november for så å ikke kjøpe en liten oppmerksomhet til søsteren min fordi det er så kvalmende med all fråtsingen i jula.

[Gjest Angela26]

Jeg ser paa det som en glede og en velsignelse for meg at jeg har oekonomi og mulighet til aa gi gaver til andre. Naa har jeg ikke gidd penger til veldedighets-organisasjoner, men jeg har hjulpet en naer slektning som har strevd mye oekonomisk, da vedkommende gaar paa sosialen fortiden.

Jeg vil heller utsette aa kjoepe meg en flatskjerm tv, og heller gi pengene til noen som trenger det, uten at det skal gaa paa bekostning for gaver til andre.

Det handler om aa glemme seg selv og sine behov noen ganger. For gleden det er aa gi er stoerre enn aa faa!

[fru Burlefot]

Det virker som det er blitt litt mote å "ikke ønske seg noe" / "ikke trenge noe".

Jeg tror det er synd om man helt mister aspektet med å gi noen en oppmerksomhet fordi man ønsker å glede noen. Poenget med julegaver er jo ikke det at mottakeren ikke kunne ha skaffet seg tingen selv, det er jo klart at de fleste av oss har råd til å kjøpe oss det vi trenger og har lyst på i løpet av året.

Selv gir jeg penger til veldedige formål, men jeg gir det sjelden i form av gaver til andre. Da prøver jeg heller å finne på noe som jeg tror at mottaker vil bli glad for, det trenger jo ikke å være dyre og store presanger alltid.

Forøvrig er det jo bra at det finnes en motvekt til det overdrevne gavehysteriet som jeg ser at enkelte holder på med.

[tiliti]

Begge deler er det som regel i min bok. Noen har fått donasjoner til saker jeg vet ligger hjertet deres nært , sammen med gavene.

[Gjest Wita]

Vi har i mange år toppen statistikken på hvilket land i verden det er best å bo.

I år kom vi vel på andreplass for første gang på flere år.

Rart at det bare er i jula folk skjønner hvor rike vi her i landet.

[laban]

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av noe kjøpehysteri, verken i år eller tidligere. Jeg var også kun tilskuer til 80-tallets eksplosjon av luksusvarer og forbruk, og regner meg fortsatt som ganske så nøktern.

Vi har god råd, faktisk har vi i løpet av siste året fått det svært mye romsligere pga. arv og påfølgende gjeldsinnfrielse, men vårt daglige liv preges ikke av dette i det hele tatt.

Jeg har vært fast giver til noe sånt som 5 organisasjoner siden jeg ble student for ca. 30 år siden, så det har blitt noen hundre tusen. Det kunne ikke falle meg inn å tro at det plutselig skulle være avgjørende om jeg i stedet sender et engangsbeløp ved juletider. Jeg synes det minner om avlatshandel (selv om selvfølgelig det meste er bedre enn ingenting).

I min familie (på begge sider) gir vi stort sett ikke presanger til de voksne. Jeg kjøper alltid julepapir, kort og en del sånt fra Unicef og liknende organisasjoner som tilbyr det, og i år gir jeg bort 2-3 eksemplarer av =Oslos julebok. Barna i familien får "ordentlige" julegaver, ikke geiter. Men jeg "tvinger" mine egne unger til å lage gaver til nærmeste familie, slik at de skal forstå at julen ikke bare er lange ønskelister. Jeg tror (evt. håper) ikke de har fått inntrykk hjemmefra av at julen handler om grådighet.

Jeg er forøvrig helt enig med deg når det gjelder firmagaver. Hvis bedrifter skal gi ansatte en påskjønnelse, finnes det andre løsninger enn å kjøpe inn fjas, det blir aldri 100% vellykket uansett.

[Gjest Pås]

Jeg gir veldedige gaver til dem som ønsker seg slikt, min søster har sagt at hun har alt hun ønsker seg, og det hun trenger vil hun kjøpe selv. Hun har bedt meg kjøpe høner i stedet, og det gjør jeg! Min andre søster har trangere økonomi, hun ønsker seg faktisk ting, og da får hun det av meg!

mvh

[Gjest Fru Frost]

Jeg gir noe gjennom hele året, og jeg gir også to veldedige gaver i år samt noe annet "attåt".

Jeg skjønner hva du mener, og jeg har også sett det selv.

[Gjest Janne K.K.]

Du skjønner vel tankegangen? At vi nordmenn fråtser oss med dyre gaver mens andre må leve i et helvete og i fattigdom uten ord. Altså, det kommer så klart opp i jula hvor nordmenne bruker desidert mest hele åraet tatt i betraktning.

[Dorthe]

Det er da ikke alle som har like god råd. Det er da hyggelig å skjemme bort folk litt i jula og kjøpe noe de ikke ville unnet seg til hverdags. Nå kjøper ikke jeg så mange presanger men de jeg kjøper er stort sett gjennomtenkt og noe de trenger og ønsker seg.