forvirra

[Gjest linnlimmi]

hmm...vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette....jeg kan kansje bjynne med at jeg er en jente på 21 år...har en datter på tre år. jeg var sammen me faren til min datter i tre år...han var manisk deppressiv og gikk til psykolog. vi var sammen fra jeg var 15 fram til jeg ble 19...med kortere opphold. han pleide å tolke alt jeg gjor å sa på negative måter...så jeg måtte passe på alt jeg sa...og ordlegge meg rett. besjyllte meg for å være utro bare jeg sa hei til en kjenning. og andre ting også...som går mye dypere...som bare har me følelser å gjøre. jeg gjorde d slutt me ham når jag var gravid..fordi at d ble en estra byrde for meg å være sammen me ham da jeg også var gravid...han sa jo til meg annenhver dag at jeg skulle ta abort....å neste at jeg måtte beholde barnet. han ga meg ingen som helst støtte. jeg var veldig alene. jeg fikk endelig barnet...men d første året var så sinnsykt tungt....jeg gikk alene hele tiden med et barn som hadde kolikk å gren døgnet rundt....jeg var så frustrert og oppgitt...jeg gren mye alene....men blant folk fremsto jeg som een person som taklet d fint å hadde d bra. alle tror jeg er en sterk person. men jeg føler at jeg er veldig innviklet. humøret mitt svinger opp å ned.. jeg har fått meg kjæreste...jeg har aldri hatt problemer med d...men jeg blir aldri f0ornøyd. jeg er deppressiv å full av liv om en annen. av og til kan jeg føle at jeg har d så fælt at jeg har lyst å skrike ut...selv om jeg har hatt en perfekt dag...å bare fått positive tilbakemeldinger...jeg føler avogtil jeg blir dratt ned...å jeg vet ikke engang hva jeg er i dårlig humør for... jeg ikke klarer å skille mellom følelsene mine. jeg har heller ikke noen "gode" venninner som jeg kan snakke med. hvis jeg prøver å snakke med noen føler jeg at de ikke forstår meg... jeg går ofte rundt med en stor klomp i magen....akkorat som alle følelsene mine ligger der å murrer...men aldri kommmer ut....jeg er hele tiden forvirra...og forstår ikke meg selv....dessuten tror jeg at jeg har et stort behov for oppmersomhet...å d forstår jeg hvertfall ikke...for d får jeg egentlig for masse av... hva er d med meg? jeg har altfor mye følelser....d sier bare krasj å pang i magen min hele tiden....for hver gang jeg tenker på noe....føler jeg har en vulkan inni meg....å så så fort jeg hisser meg opp....?????!!!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror årene med og etter denne mannen har medført mye negativt for deg i en alder hvor psyken enda ikke er ferdig modnet.

Jeg synes du skal be legen din om henvisning til psykologisk behandling. Dette vil gjøre at du blir bedre kjent med deg selv, og at du kan få mer ro i sjelen. Dette vil både du, datteren din og en evt fremtidig partner ha stor nytte av.

Ikke forvent at ting endrer seg med en gang. Etterhvert vil det bli bedre.

Lykke til :-)