Forstoppelse/angst

[jordanj]

Jeg har et nokså sammensatt problem som nok er unikt for meg, men jeg håper inderlig at dere kan svare meg allikevel. Dersom dere ikke vil lese den lange, nokså spesielle historien rundt mitt problem, håper jeg dere kan svare spørsmålene avslutningsvis. Jeg har, etter egen diagnose, schizoaffektiv lidelse, jeg er både schizofren og manisk-depressiv (jeg ønsker ikke å gå til lege fordi jeg i det siste har begynt å forstå tilstanden bedre, noe som gir meg perioder av klarsyn og lykke (symptomfrie perioder, ikke maniske) og jeg ønsker ikke å gå på medisiner, og vet at ingen samtaleterapi ville gavne meg siden jeg forstår meg selv bedre enn noen psykiater forstår sykdommen schizofreni). Følgelig er jeg plaget av angst og vrangforestillinger. For fem dager siden klarte jeg ikke å tømme endetarmen (jeg husket ikke da sist gang jeg hadde vært på do, minst 4-5 dager), jeg presset til jeg var svett, men klarte bare å få ut en ubetydelig mengde. Jeg hadde liten følelse i endetarmsmuskulaturen, og ble skremt, da jeg har eksperimentert med en finger i anus iblant, og fryktet nå at dette har ødelagt tømmingsrefleksen. Jeg har aldri før opplevd å mislykkes under dogåing, så jeg kan tenke meg et par grunner til at det plutselig skjedde nå: Tre dager før avsluttet jeg en par-måneder-lang periode med daglig (mis)bruk av hasj, et stoff som visstnok hjelper på fordøyelsen. Som så ofte før resulterte dette i visjoner (klarsyn) og påfølgende manisk periode, som var på sitt mest intense da jeg mislyktes med å tømme tarmen. Jeg tror at jeg spise nesten ingenting de tre dagene før hendelsen, kun et par pakker nudler til middag to av dagene, pluss brødskiver, den evt. resten husker jeg ikke. Jeg antar at anspentheten som følger den maniske perioden kan ha forhindret musklene fra å utøve sin naturlige mekanisme. I tillegg har jeg fra før av en nokså lav tarmtømmingsfrekvens, med en tendens til å holde igjen av og til, slik at refleksen nok er svekket på den måten også. Etter hendelsen ble jeg veldig skremt over mulighetene for at tømmingsrefleksen er ødelagt for alltid, og tanker om utlagt tarm og lignende skrekkscenarioer fylte hodet mitt. Jeg slo meg imidlertid til ro etter hvert, da jeg husket at jeg nesten ikke hadde spist dagene før, og jeg tenkte at grunnen til at jeg ikke fikk ut mer avføring var at det rett og slett ikke var mer, og at jeg hadde slitt ut musklene ved å presse så hardt. Etter fire dager begynte tanken at jeg MÅ klare å tømme tarmen nå og frykten for hva som ville skje hvis ikke å fylle hodet mitt mer og mer, og sterke angstperioder vekslet med avslappede perioder utover dagen. Helt uventet ble jeg kvitt litt avføring uten å presse, men jeg kjente (svakt, har ikke særlig følelse) at resten ble suget inn igjen, noe som gjentok seg i en avslappet periode dagen etter (i dag). Ut på kvelden ble jeg så fylt av angst at jeg følte jeg måtte bli kvitt problemet med engang, og anskaffet et klyster (den lille varianten, microlax tror jeg det het), som effektivt fjernet en god del (vet ennå ikke hvor mye som er igjen). Jeg klarer imidlertid ikke å bli kvitt frykten for at musklene er ødelagt og jeg kommer til å være veldig spent neste gang jeg går på do, hvilket sannsynligvis fører til at jeg ikke klarer å la musklene arbeide naturlig, og jeg mislykkes igjen og kommer inn i samme sirkelen. For å oppsummere tror jeg at musklenes funksjon er redusert men ikke ødelagt, men min angst lar dem ikke jobbe. Jeg blir sprø av tusen ubesvarte spørsmål i hodet mitt, og trenger desperat å vite følgende:

Er det mulig å gjenopprette den opprinnelige tømningsrefleksen, isåfall hvordan?

Kan jeg styrke muskulaturen på noen måte? (leste at man kan gjøre kniperepetisjoner noen danger daglig...?)

Kan jeg for alvor ødelegge lukkemuskulaturen ved at min nervøsitet forhindrer naturlig tømming (hvis klyster eller avføringsmidler påkreves neste gang også)? Hvordan tømmer folk som har fått ødelagt lukkemuskulaturen tarmen?

Hvor ofte kan jeg bruke mikro(?)klyster uten at det videre ødelegger refleksen?

[Gjest Ottar Grimstad, spesialist i allmennmedi]

Dersom du virkelig har schizoaffektiv lidelse, synes jeg du burde ha fast kontakt med en lege du har tiltro til for å drøfte svingninger i tilstanden og andre problemer som for eksempel dette avføringsproblemet ditt, ikke nødvendigvis en psykiater, like gjerne en allmennlege.

Jeg tror ikke du har ødelagt tarmtømmingen din. Det høres ikke ut til å være problem med stryken i muskulaturen, problemet er nok heller å få lukkemusklene til å slappe av når tamen inne er klar til å skyve avføringen ut.

Mange har tømmingsrefleks etter måltider fordi utvidelse av magesekken stimulerer tykktarmen til å trekke seg sammen. Prøve å gjøre tiden etter måltidet til en avslappingstid på do. Ta med en bok eller blad og bare slapp av uten å føle stress for å få avføring en 15-20 minutter. Kommer det så la det skje, kommer det ikke så bedre lykke neste gang.