impotent testikkelkreft

[maranata]

Jeg er en kvinne på 36, samboer med en mann på 40 som hadde testikkelkreft for 10 år siden. Vi har det flott sammen i det daglige, men sliter med at han er noe impotent.

Han blir stiv, vi har et fantastisk sexliv og koser oss, men så fort vi prøver å få den inn i meg, blir han slapp. Dette er rett og slett psykisk. Jeg merker at han blir slappere når han merker at jeg begynner å prøve å få den inn eller hvis han tror jeg har tenkt til det.

Har sex altfor sjelden, kanskje en gang i uken. Merker at han er litt redd, trekker seg litt unna. Jeg legger meg nesten alltid alene og hvis jeg prøver meg blir jeg stadig avvist. sex foregår kun når han vil det.

Vi snakker ikke sammen om sex, det er litt tabu. Jeg savner noe i forholdet vårt. Åpenhet om sex, at vi kan snakke om det, utforske hverandre. Jeg var tidligere samboer med faren til mine 2 døtre, da hadde vi et fantastisk og rikt sexliv. Vi kunne ha sex til alle tider, kunne snakke om sex, og vi kunne sende sms til hverandre når vi var på jobb, og hinte om at vi ville ha sex når vi kom hjem. Slike sms får jeg ikke respons på av min kjære.

Jeg savner å dele mer med min mann, og jeg ønsker at vi skal ta tak i problemet. Han ønsker seg barn men det er ikke så lett når vi ikke får det til, og når han ikke vil snakke om sex og problemene vi har.

Har noen der ute samme problemer, erfaringer med dette og kan gi gode råd?

Hva med dere som har hatt testikkelkreft, har dere samme problemer? Sliter dere med sexlivet? Snakker du åpent med din samboer om dette?

Ønsker svar fra folk med erfaring innen området, da det betyr mye for meg. Merker at jeg iblant savner sex så mye at jeg har lyst til å ha sex med andre men det vil jeg jo ikke.

[illuminatum]

Er en mann som tidligere har hatt testikkelkreft og kjenner igjen alt du snakker om.

Jeg har kommet så langt at jeg har vært hos legen og fått henvisning til spesialist, men den ligger godt i skuffen på jobben. Er litt redd for det neste steget. Vet ikke hvorfor, men er kanskje litt redd for at det ikke er noe å gjøre med problemet. Nå har jeg i allefall mulighet til å tenke at det sikkert lar seg lett løse.

Som din mann så sitter jeg ofte litt lengre enn samboeren.

Jeg har heller ikke problem med å bli hard, men som din samboer sliter jeg også med at den ikke holder seg. Når jeg blir sugd eller betjent med hånden er alt i orden, men vaginal penetrasjon er vanskelig.

Vet ikke om dette hjalp deg, men lykke til.

[maranata]

Er en mann som tidligere har hatt testikkelkreft og kjenner igjen alt du snakker om.

Jeg har kommet så langt at jeg har vært hos legen og fått henvisning til spesialist, men den ligger godt i skuffen på jobben. Er litt redd for det neste steget. Vet ikke hvorfor, men er kanskje litt redd for at det ikke er noe å gjøre med problemet. Nå har jeg i allefall mulighet til å tenke at det sikkert lar seg lett løse.

Som din mann så sitter jeg ofte litt lengre enn samboeren.

Jeg har heller ikke problem med å bli hard, men som din samboer sliter jeg også med at den ikke holder seg. Når jeg blir sugd eller betjent med hånden er alt i orden, men vaginal penetrasjon er vanskelig.

Vet ikke om dette hjalp deg, men lykke til.

Takk for svar, greit å få svar fra en som vet hva det dreier seg om.

Du har kommet lenger i prosessen enn oss, du har vært hos lege og fått henvisning til spesialist. Jeg jobber med å få mannen min til å gå til lege. Du skriver at du er redd for å få et svar om at det ikke er noe å gjøre med problemet, så du velger å utsette. Hva sier konen din? Er hun også redd?

I vårt ekteskap sliter vi, han vil ikke snakke om problemene. Jeg skjønner at det er et sårt tema, men samtidig vet jeg han syntes det er sårt å ikke få det til. Det er sårt for oss begge. Vi har sex selv om det ikke er samleie, men innerst inne vil vi jo gjerne dette. Jeg er litt redd for å mase, foreslå, i frykt for å såre men jeg merker at vi har kommet lenger på veien, og jeg lurer på om noen har erfaring i bruk av sexleketøy. Er dette et nederlag, eller kan være positivt å ta i bruk dildo og andre ting?

Har du prøvd viagra eller andre ting? Fungerte det? Min mann har ikke prøvd det, og jeg har foreslått at han skal prøve dette.

Snakker dere sammen om problemene? Har dere så mye sex som både du og henne ønsker? Vi snakker dårlig sammen om dette, og han unngår sex med meg ved å legge seg senere, ha hodepine og slike ting. Jeg ønsker mer sex og nærhet, og har fortalt dette, men han trekker seg unna.

Det er litt fortvilende, sex er viktig i et parforhold. Jeg elsker mannen min, og ønsker at vi skal få et rikt og deilig sexliv, men jeg føler han ikke er villig til å forsøke. I noen perioder føler jeg meg ensom, føler at vi mister nærheten.

Jeg er redd for å skli vekk fra han, for nærheten er noe jeg savner. Sex er viktig for meg, og jeg ønsker han skal forstå dette. Jeg skulle ønske vi kunne reise bort en weekend, på et hotell, kose oss, samtale om problemene, hva vi vil gjøre videre. Jeg har foreslått det men det er lite respons.

Jeg tror vi trenger det, komme nærmere hverandre.

Vet du om din samboer noen gang vurdert å bryte ut av forholdet pga problemene? Jeg har vurdert det, og det er iblant i mine tanker når jeg er lei meg. Jeg elsker mannen min og vil så gjerne at han skal forstå at det er et felles problem vi har og at det ikke er hans alene. Han ønsker seg barn men er samtidig redd.

Det var godt å få luftet tankene sine.

[illuminatum]

Takk for svar, greit å få svar fra en som vet hva det dreier seg om.

Du har kommet lenger i prosessen enn oss, du har vært hos lege og fått henvisning til spesialist. Jeg jobber med å få mannen min til å gå til lege. Du skriver at du er redd for å få et svar om at det ikke er noe å gjøre med problemet, så du velger å utsette. Hva sier konen din? Er hun også redd?

I vårt ekteskap sliter vi, han vil ikke snakke om problemene. Jeg skjønner at det er et sårt tema, men samtidig vet jeg han syntes det er sårt å ikke få det til. Det er sårt for oss begge. Vi har sex selv om det ikke er samleie, men innerst inne vil vi jo gjerne dette. Jeg er litt redd for å mase, foreslå, i frykt for å såre men jeg merker at vi har kommet lenger på veien, og jeg lurer på om noen har erfaring i bruk av sexleketøy. Er dette et nederlag, eller kan være positivt å ta i bruk dildo og andre ting?

Har du prøvd viagra eller andre ting? Fungerte det? Min mann har ikke prøvd det, og jeg har foreslått at han skal prøve dette.

Snakker dere sammen om problemene? Har dere så mye sex som både du og henne ønsker? Vi snakker dårlig sammen om dette, og han unngår sex med meg ved å legge seg senere, ha hodepine og slike ting. Jeg ønsker mer sex og nærhet, og har fortalt dette, men han trekker seg unna.

Det er litt fortvilende, sex er viktig i et parforhold. Jeg elsker mannen min, og ønsker at vi skal få et rikt og deilig sexliv, men jeg føler han ikke er villig til å forsøke. I noen perioder føler jeg meg ensom, føler at vi mister nærheten.

Jeg er redd for å skli vekk fra han, for nærheten er noe jeg savner. Sex er viktig for meg, og jeg ønsker han skal forstå dette. Jeg skulle ønske vi kunne reise bort en weekend, på et hotell, kose oss, samtale om problemene, hva vi vil gjøre videre. Jeg har foreslått det men det er lite respons.

Jeg tror vi trenger det, komme nærmere hverandre.

Vet du om din samboer noen gang vurdert å bryte ut av forholdet pga problemene? Jeg har vurdert det, og det er iblant i mine tanker når jeg er lei meg. Jeg elsker mannen min og vil så gjerne at han skal forstå at det er et felles problem vi har og at det ikke er hans alene. Han ønsker seg barn men er samtidig redd.

Det var godt å få luftet tankene sine.

Hei.

Har sett svaret ditt og skal gi deg svar. Desverre har jeg litt dårlig tid i dag, så det må bli i kveld eller i morgen.

[maranata]

Hei.

Har sett svaret ditt og skal gi deg svar. Desverre har jeg litt dårlig tid i dag, så det må bli i kveld eller i morgen.

takk for det, det er fint å få svar fra en som vet hva det handler om. håper kvinner med erfaring om temaet og følelsene rundt det også svarer. takk for at du deler din erfaring om temaet som er veldig viktig for meg.

[illuminatum]

Takk for svar, greit å få svar fra en som vet hva det dreier seg om.

Du har kommet lenger i prosessen enn oss, du har vært hos lege og fått henvisning til spesialist. Jeg jobber med å få mannen min til å gå til lege. Du skriver at du er redd for å få et svar om at det ikke er noe å gjøre med problemet, så du velger å utsette. Hva sier konen din? Er hun også redd?

I vårt ekteskap sliter vi, han vil ikke snakke om problemene. Jeg skjønner at det er et sårt tema, men samtidig vet jeg han syntes det er sårt å ikke få det til. Det er sårt for oss begge. Vi har sex selv om det ikke er samleie, men innerst inne vil vi jo gjerne dette. Jeg er litt redd for å mase, foreslå, i frykt for å såre men jeg merker at vi har kommet lenger på veien, og jeg lurer på om noen har erfaring i bruk av sexleketøy. Er dette et nederlag, eller kan være positivt å ta i bruk dildo og andre ting?

Har du prøvd viagra eller andre ting? Fungerte det? Min mann har ikke prøvd det, og jeg har foreslått at han skal prøve dette.

Snakker dere sammen om problemene? Har dere så mye sex som både du og henne ønsker? Vi snakker dårlig sammen om dette, og han unngår sex med meg ved å legge seg senere, ha hodepine og slike ting. Jeg ønsker mer sex og nærhet, og har fortalt dette, men han trekker seg unna.

Det er litt fortvilende, sex er viktig i et parforhold. Jeg elsker mannen min, og ønsker at vi skal få et rikt og deilig sexliv, men jeg føler han ikke er villig til å forsøke. I noen perioder føler jeg meg ensom, føler at vi mister nærheten.

Jeg er redd for å skli vekk fra han, for nærheten er noe jeg savner. Sex er viktig for meg, og jeg ønsker han skal forstå dette. Jeg skulle ønske vi kunne reise bort en weekend, på et hotell, kose oss, samtale om problemene, hva vi vil gjøre videre. Jeg har foreslått det men det er lite respons.

Jeg tror vi trenger det, komme nærmere hverandre.

Vet du om din samboer noen gang vurdert å bryte ut av forholdet pga problemene? Jeg har vurdert det, og det er iblant i mine tanker når jeg er lei meg. Jeg elsker mannen min og vil så gjerne at han skal forstå at det er et felles problem vi har og at det ikke er hans alene. Han ønsker seg barn men er samtidig redd.

Det var godt å få luftet tankene sine.

Desverre har det tatt litt tid å svare på dette.

Jeg har vært ganske åpen med samboeren om dette, men jeg vet faktisk ikke om hun er usikker og rett på svaret også.

Jeg skjønner faktisk mannen din ganske godt. Det er vanskelig å snakke om. Vi tror gjerne at vi skal være supermenn og leser en kvinneblader etc understreker bare det at vi skal prestere, prestere og prestere. Det er lett å tenke seg at manndommen ligger i en fast, hard og langvarig reisning.

Er nok ikke så lett å forsøke hjelpemidler heller, da dette for meg blir en protese i forhold til et organ som ikke fungerer. Da er nok kjemi bedre. Jeg har forsøkt Viagra i et tidligere samboerskap og ja den fungerte. Desverre ga den meg også en skikkelig hodepine, slik at jeg bare brukte den når jeg "måtte".

Jeg er nok litt usikker på om vi har så mye sex som vi begge ønsker. Merker at jeg også legger meg litt senere enn henne noen dager, men jeg forsøker å være spontan med å ta initiativ til sex.

Jeg ville nok satt pris på om vi hadde reist bort en weekend, gjerne på et hotell og kose oss. Men om vi skulle reise bort og snakke om problemene hadde jeg vært engstelig og neppe gledet meg til turen. Kanskje den første helgen kan være mye kos og klemming, men ikke prating. Hva med å leie en hytte med boblebad og badstu ol i stedet for hotell? Da er nakenhet og nærhet mye lettere å få inn naturlig.

Jeg vet ikke om min samboer har vurdert å bryte ut av forholdet. Tror ikke jeg ville vite svaret. Om hun vurderer å bryte ut nå, så vil jeg dog gjerne vite det.

Jeg også ønsker meg barn og håper jeg får fikset på våre problemer snart.

Håper også dere får tatt tak i deres problemer.

Klem

[maranata]

Desverre har det tatt litt tid å svare på dette.

Jeg har vært ganske åpen med samboeren om dette, men jeg vet faktisk ikke om hun er usikker og rett på svaret også.

Jeg skjønner faktisk mannen din ganske godt. Det er vanskelig å snakke om. Vi tror gjerne at vi skal være supermenn og leser en kvinneblader etc understreker bare det at vi skal prestere, prestere og prestere. Det er lett å tenke seg at manndommen ligger i en fast, hard og langvarig reisning.

Er nok ikke så lett å forsøke hjelpemidler heller, da dette for meg blir en protese i forhold til et organ som ikke fungerer. Da er nok kjemi bedre. Jeg har forsøkt Viagra i et tidligere samboerskap og ja den fungerte. Desverre ga den meg også en skikkelig hodepine, slik at jeg bare brukte den når jeg "måtte".

Jeg er nok litt usikker på om vi har så mye sex som vi begge ønsker. Merker at jeg også legger meg litt senere enn henne noen dager, men jeg forsøker å være spontan med å ta initiativ til sex.

Jeg ville nok satt pris på om vi hadde reist bort en weekend, gjerne på et hotell og kose oss. Men om vi skulle reise bort og snakke om problemene hadde jeg vært engstelig og neppe gledet meg til turen. Kanskje den første helgen kan være mye kos og klemming, men ikke prating. Hva med å leie en hytte med boblebad og badstu ol i stedet for hotell? Da er nakenhet og nærhet mye lettere å få inn naturlig.

Jeg vet ikke om min samboer har vurdert å bryte ut av forholdet. Tror ikke jeg ville vite svaret. Om hun vurderer å bryte ut nå, så vil jeg dog gjerne vite det.

Jeg også ønsker meg barn og håper jeg får fikset på våre problemer snart.

Håper også dere får tatt tak i deres problemer.

Klem

Takk for svar fra deg igjen, det er godt å få tanker fra noen som vet hva det handler om.

Godt å lese at du er åpen med samboeren om dette, da har dere kommet et godt stykke i veg. Min samboer forteller meg lite og jeg forstår selvfølgelig at det er sårt. Men i et forhold er det viktig å vite, ingen ting er mer ødeleggende enn at han prøver å holde meg utenfor dette. Dere er kansje begge redd for svaret, men dette vet man ikke før man har snakket om det. Hvis hun elsker deg høyt nok, hvis du behandler henne pent og ikke minst er åpen og ærlig med henne så går det nok bra. Vårt problem er at han ikke vil åpne seg for meg, vi kan ikke prate om det og det er vanskelig.

Ja det er sårt for menn når den ikke fungerer, det forstår jeg. I alle blader og ellers virker det som om den alltid skal stå i giv akt, mannen skal være kåt til enhver tid. Men slik er det ikke for de fleste. Ingen går rundt slik konstant.

Ja jeg forstår at hjelpemidler kan virke som en protese for deg. Vi bruker heller ikke hjelpemidler, men hos oss har det ikke vært et tema. Jeg har lyst til å prøve, og har spurt forsiktig, men det blir pratet bort. Jeg ser for meg at det er noe som kan tenne begge, at han kan bruke den på meg, men det vil han nok ikke.

Du har prøvd viagra tidligere med hell, men fikk hodepine. Hvorfor ikke prøve andre tilsvarende midler? Det er ikke sikkert alle gir samme bivirkning. Min samboer nekter å prøve, men tenk så deilig, om han overrasket meg med å ta en slik pille, slik at vi kunne forsøke oss frem. Når jeg merker mannen min har lyst, tenner jeg alltid, så han vet at han ikke ville blitt avvist.

Hadde han tatt en pille, kunne vi eksperimentert, lekt, utforsket hverandre. I det daglige er vi nok begge litt engstelig for å forsøke, selv om jeg tror og vet at det ville gått bra noen av gangene. Jeg merker at hvis jeg prøver å sette meg over han, eller når han er over meg og jeg prøver å få til et samleie, så trekker han seg unna fordi han tror det ikke går, og da går det jo ikke. Så da blir jeg redd for å forsøke, og jeg tror at for å lykkes så må vi tørre å forsøke.

Du er usikker på om dere har så mye sex som dere begge ønsker. Hvorfor ikke? Du sier at du er som min samboer, legger deg senere enn henne. Hvorfor? For å unngå sex? Kanskje det er bedre å fortelle henne at du ikke ønsker sex så ofte hvis du plages av at hun har større lyst enn deg? Ønsker hun mer? Kanskje du selv også ønsker mer, men på en måte ikke tør?

Vi har sex sjelden, kansje en gang i uken hvis jeg er heldig. Jeg er en person som gjerne kan ta inisjativ, men det kan jeg ikke med min nåværende mann. Jeg føler meg skjøvet vekk, hvis jeg prøver så får jeg ikke respons. Mange ganger har jeg tenkt at jeg bare skal gå rett på sak, krype opp til han i sofaen, ta den frem og kose med han, men jeg merker at han trekker seg unna lenge før jeg kommer så langt.

Du ville satt pris på om dere reiste bort en weekend, på hotell, eller kanskje leide en hytte med boblebad og sauna. Hvorfor ikke? Skulle ønske min mann ville det. Det er drømmen for en jente. Du ville satt pris på det skriver du, hvorfor ikke gjøre noe med det selv? Bestille en hotellweekend, eller leie en hytte for bare dere to. Kose dere hele helgen, med masse kos og sex, god mat og drikke. Jeg ha forsøkt dette i vårt forhold men han er ikke veldig glad i å reise, så det ble ikke suksess. For meg hadde det vært en drøm om han inviterte meg med på en slik kosehelg for bare oss to. Vi behøvde ikke nødvendigvis prate så mye om forholdet, men bare konsentrere oss om å være kjærester, for jeg merker vi sklir vekk fra hverandre. Og tenk om han hadde bestilt en slik tur, og kanskje overrasket meg en en pille samtidig, da hadde han vist meg at han elsker meg og respekterer meg. Det hadde vært en drøm.

Jeg håper du er en mann som gjør det med din kone, og at hun setter pris på det.

Du skriver "Jeg også ønsker meg barn og håper jeg får fikset på våre problemer snart." Her er hele feilen.

Du skriver at du ønsker deg barn og håper at DU får fikset problemene. Det er ikke kun DITT problem, det er DERES.

Akkurat det er feilen i vårt forhold også, han føler det er hans problem, mens det i realiteten angår oss begge. Jeg har forsøkt å få han til å forstå dette, men det er ikke lett. Forstår at det er et vanskelig tema, men for meg hadde det vært veldig bra om vi kunne gå til legen sammen, få informasjon og hjelp. Da ville jeg ikke følt meg så utenfor som jeg ofte føler meg.

Jeg elsker mannen min men føler at vi glir vekk pga dette. Begge tenker på problemene men han tør ikke sette ord på det. Jeg frykter at forholdet ryker. Ikke pga potensprolemene, men pga at han holder meg utenfor og ikke tør forsøke. Jeg ønsker å forsøke, prøve og feile, og er ikke redd for å få noen nedturer etterhvert. Dette vil gjøre oss sikrere på hverandre.

Takk iliminatum for kloke ord, jeg elsker mannen min og vil forsøke videre men er redd. Jeg håper du også tenker igjennom din situasjon, at du lar henne ta del i problemene og at du tar godt vare på henne. Elsker hun deg så la det være et felles problem, ikke ditt alene. Ta henne med på en romantisk reise eller hotelltur, la henne føle seg elsket, kos og kjæl med henne, hvis hun er som meg vil hun bli overlykkelig av en slik gave. Det er en investering i forholdet. Min mann har bursdag i april, da skal jeg forsøke igjen ved å bestille en flott hotelltur til oss eller følge din anbefaling om en fin hytte med boblebad og sauna. Har du tips om en slik fin hytte? Gjerne hvor som helst, nå er det jo så billig flyreiser hele tiden.

Ønsker deg også lykke til og håper på flere kloke ord og kommentarer til mine tanker, det setter jeg pris på.

Håper også andre svarer hvis de har noe å komentere.