Er barn med dysleksi "funksjonshemmede"?

[frosken]

I politiske dokumenter sier man at funksjonshemninger oppstår som følge av misforhold mellom individets forutsetninger og samfunnets/omgivelsenes krav. En funksjonshemmet sier de er er en person som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av misforholdet memlom nedsatt funksjonsevne og samfunnets krav.

Det er imidlertid uklart hvem man kan si er funksjonshemmet.

Anser du et barn med omfattende lese- og skrivevansker som funksjonshemmet?

Og hva med et barn med adhd?

Jeg leser for tiden funksjonshemningsteori og er opptatt av begrepet. Setter derfor pris på velvillige sjeler som vil gi sine umiddelbare innspill mht hvem de tenker tilhører "funksjonshemningskategorien". Jeg er ute etter helt uformelt å se hva som skal til for at "folk flest" anser noen for å være funksjonshemmet.

Noen velger å definere funksjonshemning som en form for sosial undertrykkelse. Hvordan stemmer det med din oppfattelse av hva som ligger i begrepet funksjonshemming eller funksjonshemmede?

Hilsen den relativt flittige studenten

[Gjest Fortsatt god jul!]

Dysleksi må vel regnes som en funksjonshemming. Men en liten en! Faktisk har jeg selv en funksjonshemming, siden jeg er plattfot. Men det er vel feil å si at barn med dysleksi er funksjonshemmede, de her en liten funksjonshemming. Syns det er litt forskjell der. Sikkert mange som syns at hverken dysleksi eller det å være plattfot er noen funksjonshemming også. :-)

[PieLill]

Også på andre juledag da, frosken!

Serdeles flittig.

Min første tanke er at det kan være ganske stor forskjell på hva som oppleves som funksjonshemning innenfra og hva som blir ansett som det utenfra.

Mitt inntrykk er at blant dem som lett oppfattes som funksjonshemmede av _omverdenen_ trenger man ikke lete så lenge for å finne noen som er møkk lei av å bli gjort ynkelig og hjelpesløs og dermed har et stort behov for å vise at de ikke er funksjonhemmede, at de fungerer utmerket. Tydelige ting som bevegelseshemning, synshemning, nevrologiske skader etc. er godt representert her.

Jeg tror mange med synlige funksjonshemninger ofte opplever å bli tillagt hemninger de ikke er. F.eks. at man snakker med et enklere språk til en som beveger seg med rullestol i stedet for føtter. Jeg antar at bevegelseshemmede "globalt" møter alt for liten forståelse for behovet for generell tilrettlegning, f.eks. brede nok innganger, høye fortauskanter, toaletter etc. Men det er nok svært få som i "akutte" situasjoner mangler forståelse for at den trappen er umulig å komme opp med rullestol.

For mange av de mer usynlige handicapene, er ting kanskje ganske motsatt. Her kan man nok ganske lett finne mange som ønsker de kunne bli oppfattet som funksjonshemmet iblant i håp om å møte til større forståelse for særlige behov og ting som går på ratt-ta-ta.

Tenk deg f.eks. en forelder som har misset n antall foreldermøter fordi barnehagen eller skolen gir for uoversiktlig informasjon. Eller professoren som ikke klarer å lese en busstabell. For ikke å snakke om opplysninger og skjemaer fra både offentlig og privat som står til stryk i oversiktlighet og forståelighet. Blant mange voksne med lese- og skrivevansker tror jeg funksjonshemningene finnes på områder få tenker på. Så blir de oppfattet som sløve, slurvete og hele pakka. Mange kunne sikkert ønske seg en lovfestet rett til å slippe kritikk for en del ting de kan ganske lite for...

Barn i småskolen og kanskje også på mellomtrinnet har vel sjeldent så veldig klare tanker om ordet funksjonshemning. Kanskje mer om de har et eller annet synlig, som bevegelseshemning. Men jeg tror barn helt ned i første klasse kan ha en opplevelse av at her er det noe alle andre klarer, bare ikke jeg. De kan også oppleve umulige krav. Og det er vel på mange måter definisjonen på en funksjonshemning.

Konklusjon:

Individets opplevelse seg og ønske om å definere seg som funksjonshemmet eller ikke, henger i stor grad sammen med det man tror man kan vinne eller tape i forhold til omverdenens forståelse og respekt ved å gjøre det. Det er mer respektabelt å ha dysleksi som Kong Olav og Kjell Inge Røkke, enn å stave feil fordi man er dum...

Det kan også har også å gjøre med hvilken identitet man ønsker å utvikle/avvikle.

Omverdenen definerer i stor grad funksjonshemning ut fra graden av forståelse for hvorfor noen ikke klarer noe som anses som en selvfølge for de fleste. Synlige ting som krykker, rullestol og hvit stokk skaper raskt forståelse for en del ting personen ikke kan. Samtidig som det også kan dra med seg en del steriotype oppfatninger og stigma.

Å forstå at noen ikke kan se, innebærer ikke nødvendigvis at man forstår alle de ulike små og store praktiske behov synstapet innebærer.

Den offisielle definisjonen av funksjonshemning er vel mer juridisk og knyttet til utløsning av rettigheter. Hva som ender opp som hva kan ha sterkere økonomisk enn logisk begrunnelse. Der kan diagnose iblant dessverre veie tyngre en funksjonsbehov.

Glædelig Jul, Frosken!

mvh

[Rhea Silvia]

Kanskje vi skal begynne med å bruke begrepet "har en funksjonshemming" og ikke "ER funksjonshemmet?"

En person som har dysleksi kan ha store heminger i forhold til ulike funksjoner, kanskje særlig i våre dager der det å lese og skrive er en vesentlig faktor for å være et funksjonsdyktig menneske i samfunnet? Men samtidig er det en vanske/hemming som man kan gjøre lettere.

En person som er lam og sitter i rullestol har en funksjonshemming som mange vil oppfatte som stor, men vedkommende kan fremdeles være et funksjonsdyktig menneske i samfunnet, på de fleste andre områder. Kanskje er det slik at den som har dysleksi og ikke har/får hjelp, er mindre funksjonsdyktig enn en som sitter i rullestol?

Jeg tenker på ordet funksjonshemming i slik at det er noe folk har og som hindrer dem i å utfolde seg 100 prosent i samfunnet/verden, om som de i større eller mindre grad trenger hjel/hjelpemidler til for å overvinne. Og da går det like mye på en fysisk som en psykisk funksjonshemming.

Det er så langt jeg er klar for å tenke nå i romjulen-

[frosken]

Også på andre juledag da, frosken!

Serdeles flittig.

Min første tanke er at det kan være ganske stor forskjell på hva som oppleves som funksjonshemning innenfra og hva som blir ansett som det utenfra.

Mitt inntrykk er at blant dem som lett oppfattes som funksjonshemmede av _omverdenen_ trenger man ikke lete så lenge for å finne noen som er møkk lei av å bli gjort ynkelig og hjelpesløs og dermed har et stort behov for å vise at de ikke er funksjonhemmede, at de fungerer utmerket. Tydelige ting som bevegelseshemning, synshemning, nevrologiske skader etc. er godt representert her.

Jeg tror mange med synlige funksjonshemninger ofte opplever å bli tillagt hemninger de ikke er. F.eks. at man snakker med et enklere språk til en som beveger seg med rullestol i stedet for føtter. Jeg antar at bevegelseshemmede "globalt" møter alt for liten forståelse for behovet for generell tilrettlegning, f.eks. brede nok innganger, høye fortauskanter, toaletter etc. Men det er nok svært få som i "akutte" situasjoner mangler forståelse for at den trappen er umulig å komme opp med rullestol.

For mange av de mer usynlige handicapene, er ting kanskje ganske motsatt. Her kan man nok ganske lett finne mange som ønsker de kunne bli oppfattet som funksjonshemmet iblant i håp om å møte til større forståelse for særlige behov og ting som går på ratt-ta-ta.

Tenk deg f.eks. en forelder som har misset n antall foreldermøter fordi barnehagen eller skolen gir for uoversiktlig informasjon. Eller professoren som ikke klarer å lese en busstabell. For ikke å snakke om opplysninger og skjemaer fra både offentlig og privat som står til stryk i oversiktlighet og forståelighet. Blant mange voksne med lese- og skrivevansker tror jeg funksjonshemningene finnes på områder få tenker på. Så blir de oppfattet som sløve, slurvete og hele pakka. Mange kunne sikkert ønske seg en lovfestet rett til å slippe kritikk for en del ting de kan ganske lite for...

Barn i småskolen og kanskje også på mellomtrinnet har vel sjeldent så veldig klare tanker om ordet funksjonshemning. Kanskje mer om de har et eller annet synlig, som bevegelseshemning. Men jeg tror barn helt ned i første klasse kan ha en opplevelse av at her er det noe alle andre klarer, bare ikke jeg. De kan også oppleve umulige krav. Og det er vel på mange måter definisjonen på en funksjonshemning.

Konklusjon:

Individets opplevelse seg og ønske om å definere seg som funksjonshemmet eller ikke, henger i stor grad sammen med det man tror man kan vinne eller tape i forhold til omverdenens forståelse og respekt ved å gjøre det. Det er mer respektabelt å ha dysleksi som Kong Olav og Kjell Inge Røkke, enn å stave feil fordi man er dum...

Det kan også har også å gjøre med hvilken identitet man ønsker å utvikle/avvikle.

Omverdenen definerer i stor grad funksjonshemning ut fra graden av forståelse for hvorfor noen ikke klarer noe som anses som en selvfølge for de fleste. Synlige ting som krykker, rullestol og hvit stokk skaper raskt forståelse for en del ting personen ikke kan. Samtidig som det også kan dra med seg en del steriotype oppfatninger og stigma.

Å forstå at noen ikke kan se, innebærer ikke nødvendigvis at man forstår alle de ulike små og store praktiske behov synstapet innebærer.

Den offisielle definisjonen av funksjonshemning er vel mer juridisk og knyttet til utløsning av rettigheter. Hva som ender opp som hva kan ha sterkere økonomisk enn logisk begrunnelse. Der kan diagnose iblant dessverre veie tyngre en funksjonsbehov.

Glædelig Jul, Frosken!

mvh

Siden julen tydeligvis har gjort deg gavmild, så kommer et oppfølgningsspørsmål:

Har vi egentlig noen nytte av betegnelsen "funksjonshemmede"? Finnes det overhodet noe som er felles for mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser? Vanligvis vil vi jo kunne angi noen kjennetegn som er felles for en kategori/begrep?

[frosken]

Kanskje vi skal begynne med å bruke begrepet "har en funksjonshemming" og ikke "ER funksjonshemmet?"

En person som har dysleksi kan ha store heminger i forhold til ulike funksjoner, kanskje særlig i våre dager der det å lese og skrive er en vesentlig faktor for å være et funksjonsdyktig menneske i samfunnet? Men samtidig er det en vanske/hemming som man kan gjøre lettere.

En person som er lam og sitter i rullestol har en funksjonshemming som mange vil oppfatte som stor, men vedkommende kan fremdeles være et funksjonsdyktig menneske i samfunnet, på de fleste andre områder. Kanskje er det slik at den som har dysleksi og ikke har/får hjelp, er mindre funksjonsdyktig enn en som sitter i rullestol?

Jeg tenker på ordet funksjonshemming i slik at det er noe folk har og som hindrer dem i å utfolde seg 100 prosent i samfunnet/verden, om som de i større eller mindre grad trenger hjel/hjelpemidler til for å overvinne. Og da går det like mye på en fysisk som en psykisk funksjonshemming.

Det er så langt jeg er klar for å tenke nå i romjulen-

Få felt har vel flere varianter av hva som anses som politisk korrekt språkbruk. Noen foretrekker å snakke om mennesker med funksjonsnedsettelser, mens andre mener at den beste terminologien er funksjonshemmede mennesker. Noen av de mest radikale funksjonshemningsforskere vil faktisk insistere på at "funksjonshemmede mennesker" er den betegnelsen som best viser at funksjonshemningen ikke er noe som fester ved individet, men derimot noe samfunnet gjør med individet gjennom etablering/manglende fjerning av funksjonshemmede barrierer.

Tenker du at vi har nytte av fellesbetegnelsen funksjonshemmede mennesker? Hva er i såfall felles?

[AneM1365380603]

Funksjonshemming er egentlig et intetsigende begrep. Det sier lite om en person om det er eneste informasjon du får. Diagnoser som ADHD og dysleksi forteller om hva en person har i lasten, og gjør at de kan få forståelse og tilrettelegging.

[PieLill]

Siden julen tydeligvis har gjort deg gavmild, så kommer et oppfølgningsspørsmål:

Har vi egentlig noen nytte av betegnelsen "funksjonshemmede"? Finnes det overhodet noe som er felles for mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser? Vanligvis vil vi jo kunne angi noen kjennetegn som er felles for en kategori/begrep?

Opprinnelig var vel ordet 'funksjonshemmede' brukt om fysiske funksjonsnedsettelser og sterk psykisk utviklingshemmede. Det lå en viss entydighet i begrepet. Men som så mye annet er det jo utvannet til å innkludere det aller meste, så hva sier det egentlig.

Hva har Cato Zahl Pedersen og Kjell Inge Røkke til felles ut over en jernvilje? Og jernvilje er vel sjeldent en funksjonshemning med mindre du bor i et kommunistland.

Det er mulig det i jus, offentlig administrasjon og politisk sammenheng kan ha en viss nytte å bruke betegnelsen 'funksjonshemmede'. Men det er et ord som i stadig større grad trenger å ledsages av en definisjon.

Jeg finner ordet 'funksjonshemNING' mer nyttig fordi det forteller at et eller annet gjør at en person ikke kan fungere på samme måte og/eller like godt som det som ansees som normalt.

Særlig i forhold til ikke synlige ting som f.eks. dysleksi, usynlige fysiske plager AD(H)D etc. kan det være viktig og nyttig å ha "legitime" ord for å fortelle noe om både hva den enkelte kan oppleve og hvordan omgivelsene mest hensiktsmessig kan forholde seg til det.

De fleste er mer velvillige til å lese busstabellen for noen som pga funksjonshemning ikke klarer å gjøre det selv, enn noen de tror ikke gidder.

Som legitimerende og forklarende begrep synes jeg 'funksjonshemning' kan være nyttig.

mvh

[Petal]

Min tanke om funksjonshemming er funksjon + hemming. =En funksjon som hemmer. Vanligvis tenker man at en som mangler en fot, blir hemmet da det er visse funksjoner denne da ikke kan utføre. Dessverre er det mest dette ordet nå forbindes med. En som har dysleksi eller ADHD er også hemmet i forhold til dem som ikkke har noen hemminger. Det er hemmende for et barn med alvorlig dysleksi at han/hun f.eks. ikke kan lese informasjon som er viktig for ham/henne dersom alle andre kan det. Det er f.eks. hemmende for en med ADHD å skulle være nødt til å prestere på lik linje med dem som ikke har det og få de samme sanksjonene dersom ikke prestasjonene er gode nok. Jeg synes ordet funksjonshemming burde assosieres med alle som har dårligere forutsettinger for å gjøre det andre klarer. Har ikke noe med IQ å gjøre.

[Petal]

Siden julen tydeligvis har gjort deg gavmild, så kommer et oppfølgningsspørsmål:

Har vi egentlig noen nytte av betegnelsen "funksjonshemmede"? Finnes det overhodet noe som er felles for mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser? Vanligvis vil vi jo kunne angi noen kjennetegn som er felles for en kategori/begrep?

Frosken: Holder du på å skrive en oppgave? Er dette svar på eksamensspørsmålene dine eller? ;-)

[PieLill]

Få felt har vel flere varianter av hva som anses som politisk korrekt språkbruk. Noen foretrekker å snakke om mennesker med funksjonsnedsettelser, mens andre mener at den beste terminologien er funksjonshemmede mennesker. Noen av de mest radikale funksjonshemningsforskere vil faktisk insistere på at "funksjonshemmede mennesker" er den betegnelsen som best viser at funksjonshemningen ikke er noe som fester ved individet, men derimot noe samfunnet gjør med individet gjennom etablering/manglende fjerning av funksjonshemmede barrierer.

Tenker du at vi har nytte av fellesbetegnelsen funksjonshemmede mennesker? Hva er i såfall felles?

''Få felt har vel flere varianter av hva som anses som politisk korrekt språkbruk.''

Det har du aldeles rett i.

Selv foretrekker jeg å f.eks. si har dysleksi framfor dyslektiker. Noe man er blir i langt større grad hele personen enn noe man har.

Samtidig er man det jo ofte om det gjelder noe med høy anseelse. Man _er_ direktør, men _jobber_som_ rengjøringsassistent. Har heller aldri hørt noe klage over å få høre at de er toppidrettsutøver. "Nei, det er da bare noe jeg gjør... Driver med toppidrett, altså."

Jeg har litt inntrykk av at de som har fått anerkjent sin funksjonshemning som funksjonshemning, ofte strever med å få anerkjent den "normalitet", livskvalitet og funksjonsdyktighet de også er i besittelse av. Da ønsker man som regel ikke være funksjonshemmet. Ille nok å ha.

Strever man for å skape anerkjennelse for en funksjonshemning, som kanskje f.eks. Dysleksiforbundet fortsatt gjør, er behovet langt større for å _være_. Man trenger å skape et samhold dyslektikere imellom og å framstå som en slagkraftig gruppe. Man trenger også markere seg selv og sakens legitimitet i forhold til omverdenen. Det gjør man bedre som dyslektikere enn mennesker med spesifikke lese- og skrivevansker. Mer alvorlig å være enn å ha.

Spåk er no' merkelige greier. Fullt av knapt synlige, men likevel tydelige budskap og krefter man knapt er klar over. Akkurat som mennesker.

;-)

mvh

[frosken]

Frosken: Holder du på å skrive en oppgave? Er dette svar på eksamensspørsmålene dine eller? ;-)

Dette er litt sånne forberende øvelser for å komme i gang med å skrive en oppgave om dette temaet. Jeg har alltid massiv skrivevegring, så jeg må gjøre noen forøvelser...*s*

[frosken]

Min tanke om funksjonshemming er funksjon + hemming. =En funksjon som hemmer. Vanligvis tenker man at en som mangler en fot, blir hemmet da det er visse funksjoner denne da ikke kan utføre. Dessverre er det mest dette ordet nå forbindes med. En som har dysleksi eller ADHD er også hemmet i forhold til dem som ikkke har noen hemminger. Det er hemmende for et barn med alvorlig dysleksi at han/hun f.eks. ikke kan lese informasjon som er viktig for ham/henne dersom alle andre kan det. Det er f.eks. hemmende for en med ADHD å skulle være nødt til å prestere på lik linje med dem som ikke har det og få de samme sanksjonene dersom ikke prestasjonene er gode nok. Jeg synes ordet funksjonshemming burde assosieres med alle som har dårligere forutsettinger for å gjøre det andre klarer. Har ikke noe med IQ å gjøre.

Betyr dette at du ikke har negative assosiasjoner knyttet til betegnelsen "funksjonshemmede" ? Blir det riktig å si at du tenker at funksjonshemmede bør få hjelp fra samfunnet slik at deres funksjonsnedsettelser ikke medfører dårligere levekår....?

[PieLill]

Dette er litt sånne forberende øvelser for å komme i gang med å skrive en oppgave om dette temaet. Jeg har alltid massiv skrivevegring, så jeg må gjøre noen forøvelser...*s*

Den beste medisin mot skrivevegring er godt gammeldags kniven-på-strupen-tidspress. Når hva man enn gjør blir bedre enn ingen ting og påfølgende strykkarakter.

Det er da man skriver til 6, eller hva det nå er som er toppkarakter for tiden....

;-)

mvh

[frosken]

''Få felt har vel flere varianter av hva som anses som politisk korrekt språkbruk.''

Det har du aldeles rett i.

Selv foretrekker jeg å f.eks. si har dysleksi framfor dyslektiker. Noe man er blir i langt større grad hele personen enn noe man har.

Samtidig er man det jo ofte om det gjelder noe med høy anseelse. Man _er_ direktør, men _jobber_som_ rengjøringsassistent. Har heller aldri hørt noe klage over å få høre at de er toppidrettsutøver. "Nei, det er da bare noe jeg gjør... Driver med toppidrett, altså."

Jeg har litt inntrykk av at de som har fått anerkjent sin funksjonshemning som funksjonshemning, ofte strever med å få anerkjent den "normalitet", livskvalitet og funksjonsdyktighet de også er i besittelse av. Da ønsker man som regel ikke være funksjonshemmet. Ille nok å ha.

Strever man for å skape anerkjennelse for en funksjonshemning, som kanskje f.eks. Dysleksiforbundet fortsatt gjør, er behovet langt større for å _være_. Man trenger å skape et samhold dyslektikere imellom og å framstå som en slagkraftig gruppe. Man trenger også markere seg selv og sakens legitimitet i forhold til omverdenen. Det gjør man bedre som dyslektikere enn mennesker med spesifikke lese- og skrivevansker. Mer alvorlig å være enn å ha.

Spåk er no' merkelige greier. Fullt av knapt synlige, men likevel tydelige budskap og krefter man knapt er klar over. Akkurat som mennesker.

;-)

mvh

Du burde ha lest den artikkelen jeg leste i går om et systemteoretisk perspektiv på funksjonshemming med utgangspunkt i Luhmanns teori.

Jeg liker forøvrig en annen artikkeltittel : "One is not born a disabled person, one is observed to be one".

Det er ikke gitt hva et samfunn anser som en funksjonsnedsettelse, og det er så avgjort ikke gitt at en funksjonsnedsettelse medfører funksjonshemning...

Jeg kommer aldri til å få skrevet denne oppgaven, jeg tenker på alt for mange ting på en gang :-( Og det var ganske ufint av deg å nevne normalitet, da jeg har en hel bok om normalitet liggende som jeg også har lyst til å lese...

[frosken]

Den beste medisin mot skrivevegring er godt gammeldags kniven-på-strupen-tidspress. Når hva man enn gjør blir bedre enn ingen ting og påfølgende strykkarakter.

Det er da man skriver til 6, eller hva det nå er som er toppkarakter for tiden....

;-)

mvh

Jeg har satt en tidsfrist for når jeg må lage disposisjonen og begynne å skrive... Lørdag morgen er det ingen vei utenom lenger!

[PieLill]

Du burde ha lest den artikkelen jeg leste i går om et systemteoretisk perspektiv på funksjonshemming med utgangspunkt i Luhmanns teori.

Jeg liker forøvrig en annen artikkeltittel : "One is not born a disabled person, one is observed to be one".

Det er ikke gitt hva et samfunn anser som en funksjonsnedsettelse, og det er så avgjort ikke gitt at en funksjonsnedsettelse medfører funksjonshemning...

Jeg kommer aldri til å få skrevet denne oppgaven, jeg tenker på alt for mange ting på en gang :-( Og det var ganske ufint av deg å nevne normalitet, da jeg har en hel bok om normalitet liggende som jeg også har lyst til å lese...

Det er enkelte ting man må være spesialist for å ikke forstå...

Å forstå det kompliserte er dyktighet. Å gjøre det kompliserte enkelt, er geni.

Lykke til! Gjør bare som normalt.

;-)

mvh

[PieLill]

Du burde ha lest den artikkelen jeg leste i går om et systemteoretisk perspektiv på funksjonshemming med utgangspunkt i Luhmanns teori.

Jeg liker forøvrig en annen artikkeltittel : "One is not born a disabled person, one is observed to be one".

Det er ikke gitt hva et samfunn anser som en funksjonsnedsettelse, og det er så avgjort ikke gitt at en funksjonsnedsettelse medfører funksjonshemning...

Jeg kommer aldri til å få skrevet denne oppgaven, jeg tenker på alt for mange ting på en gang :-( Og det var ganske ufint av deg å nevne normalitet, da jeg har en hel bok om normalitet liggende som jeg også har lyst til å lese...

Hva er forresten sånn helt nøyaktig et 'systemteoretisk perspektiv'?

En teori som stort sett fungerer best i teorien?

Hvem var/er Luhmanns?

Helt ikke filisofisk.

;-)

mvh

[frosken]

Hva er forresten sånn helt nøyaktig et 'systemteoretisk perspektiv'?

En teori som stort sett fungerer best i teorien?

Hvem var/er Luhmanns?

Helt ikke filisofisk.

;-)

mvh

Det var en kjempespennde - og vanskelig artikkel, så jeg skal vente noen dager med å forsøke å forklare noe jeg ikke helt har forstått selv ennå.

Funksjonshemningsfeltet har mye vært utsatt for retorikk og overforenkling av en kompleks virkelighet. Artikkelen innenfor det systemteoretiske perspektivet, er den beste jeg har lest hittil, den som jeg synes griper virkeligheten mest dekkende.

[double]

Du burde ha lest den artikkelen jeg leste i går om et systemteoretisk perspektiv på funksjonshemming med utgangspunkt i Luhmanns teori.

Jeg liker forøvrig en annen artikkeltittel : "One is not born a disabled person, one is observed to be one".

Det er ikke gitt hva et samfunn anser som en funksjonsnedsettelse, og det er så avgjort ikke gitt at en funksjonsnedsettelse medfører funksjonshemning...

Jeg kommer aldri til å få skrevet denne oppgaven, jeg tenker på alt for mange ting på en gang :-( Og det var ganske ufint av deg å nevne normalitet, da jeg har en hel bok om normalitet liggende som jeg også har lyst til å lese...

''Det er ikke gitt hva et samfunn anser som en funksjonsnedsettelse, og det er så avgjort ikke gitt at en funksjonsnedsettelse medfører funksjonshemning...''

En funksjonsnedsettelse som medfører funksjonshemming for en person vil utløse visse rettigheter for personen det gjelder. Derfor er det et viktig ord for mange.

Fant forøvrig dette på en side:

''I Stortingsmelding 23 (1977-78) står det å lese under overskriften «Om funksjonshemmede i samfunnet»: «Funksjonshemmet er den som p.g.a. varig sykdom, skade eller lyte eller p.g.a. avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan bl.a. gjelde utdanning og yrke, fysisk eller kulturell aktivitet».''

Du finner en del her: http://www.dok.no/hva-vil-det-si-aa-vaere-funksjonshemmet.314266-50528.html